
#løpno | Drømmen mot strømmen…

Vår skole har nulltoleranse med mobbing. Vi har 96% som aldri mobbes. Vi gjør sånn og sånn for å forebygge. Bra!
-hva gjør dere for de 4%? Hvis det er/blir mitt barn…hva gjør skolen da? Dette er vanskelig, dette preger oss livet ut.
Skal du løpe nå? I denne varmen!?! Over én time? Jeg tror det er nærmere 35 varmegrader, du vet det?!
-nei, jeg sa ett døgn. Og varmen er nok rundt førti:)
Før tok i vi oss avisen på do. Nå tar vi med mobilen. Flere muligheter for underholdning = mindre tid på andre aktiviteter. Sånn er verden skrudd sammen idag.
Hva gjør skolen med barna våre for å møte den teknologi som både er interessant og altoppslukende? Jeg er usikker, noe vet jeg. Lær kidsa kode, bra tiltak – men det er bare for noen, og tidsbegrenset. Skolen er på godt og ondt styrt av folkevalgte politikere, det betyr at fornyelse tar tid.
-å lære mer og bedre enn andre land, eller få barna/ungdomen opp ett eller to nivåer – min erfaring er at det er primærmålet.
Fysisk aktivitet (FysAk) er positivt. Å sitte stille uten friminutt fra 08.30-11:00 ved å rullere fra lærestasjon til lærestsjon kan nok være smart. Men hva med frileken i friminuttet? Noen skoler kan ikke lufte på vinterstid – vinduet er ødelagt eller for gammelt.
Kan mobbing hindres med mer fysisk aktivitet?
Min erfaring med å ha jobbet i snart 20 år med mennesker (rekruttering, salg, digitale medier) har gitt meg signaler om at motivasjonen dagens unge trenger er langt fra hva den var.
Vi må nok gå vekk fra krav og skammekroken når motivasjon av de unge skal vekkes.
Fokuset må være 1-til-1, og du må pirre nysgjerrigheten, opplevelsen og følelsene til barna/ungdommene. I deres verden. Med deres virkemidler.
Nøkkelen som på andre områder i vår verden ligger i å ha mer informasjon på et område (som barn/ungdom brenner for) for så å utfordre dem i deres egen «backyard».
Jeg skal bli første nordmann som løper Badwater Ultramarathon 135miles på under 30timer.
Hva sa jeg? Look it up.
Jeg vil reise land og strand rundt å fortelle om opplevelsen til barna våre, jeg vil høre hvile utfordringer de har på det som opptar dem mest.
Jeg vil ta de med ut i marka.
Jeg vil be dem beskrive følelsen de har for sin beste venn.
Jeg vil høre hva de vil gi sin beste venn.
Jeg vil spørre om de noengang blir trist og lei seg når kompisen/venninna blir mobbet eller urettferdig behandlet – hvilke følelser de har når det skjer?
Kanskje det er så enkelt at vi alle skulle løpt 30 minutter hver morgen? Jeg kan ikke beskrive det.
Det må erfares.
Run a mile in my shoes...
Kanskje @FerdOwner vil bidra med råd for å støtte et slikt ganske far fetched og risikablet prosjekt?
Beste hilsner en drømmer, men med svært mange følelser og kreative ideer. Og ikke minst, jeg er så naiv at jeg gjerne bil at alle bare skal være venner. Med deg. Med barna dine.
Drømmer jeg nå? Skrev jeg dette og postet det? Jaja, det verste som kan skje er at noen leser det og himler med øynene….
#løpno
Holmenkollstafetten 1991 er lenge siden, men ønske om å gjøre en god figur, løpe en god etappe for (bedrifts)laget og nå det hemmelige personlige målet er fortsatt like sterkt. Målet mitt var å løpe under 10:00 min på den tiende etappen. Etappen er vel 2800 meter lang, nedover i starten, så under ring 3 og deretter oppover mot Frognerparken. Jeg klarte så vidt målet da den offisielle tiden ble 09:56 min. Fryktet nesten elve-tallet da en åpning første kilometer på 03:06 min/km var altfor raskt. Men planen er allerede å løpe 60-70 sekunder raskere neste år:)
Her et bilde fra etter løpet Holmenkollstafetten 2013.
Løpesesongen 2013 er godt i gang
Trening og å forbli skadefri har 80% av mitt fokus. Treningen består dermed ofte av løpeøkter som går sakte, og variasjonen på fart styres av lengden på økten. For hver uke som går prøver jeg å øke antall km, ikke mye men noe. Enkelte uker rekker jeg det ikke pga andre aktiviteter, andre uker trenger bein og kropp en ekstra fridag og jeg klarer ikke økt antall km. Allikevel er det en fin tendens, og i skrivende stund ligger jeg på ca 60 km/uke. Målet er relativt klart, det er å ligge på pluss/minus 100 km/uke. Vil tro jeg klarer det i løpet av året.
Å forbli skadefri har også høyt fokus, og fokuset blir i så måte å løpe teknisk riktig for meg. Her har jeg valgt å kaste meg på hvordan en setter ned foten mellom hvert skritt, og for meg ser det ut til at en mellomting mellom forfot- og naturlig fot-i-sett er det riktige. Jo raskere jeg løper, jo lengre frem på foten lander jeg. Leggene har blitt ørlitegrann større også, trolig en konsekvens av å løpe på den nye måten. Dette har jeg gjort i ca 6 mnd og det vil jeg fortsette med. Sykling, svømming, romaskin og elipsemaskin – er ikke helt der, men vet det er fornuftig men jeg har bare ikke tid.
Fornebuløpet onsdag 29. mai kl 18:00
Mitt neste løp blir det 10 km lange løpet på Norges forrige hovedflyplass. En traseè som visstnok skal være rask og ikke særlig tøff. Før jeg ble skadet før jul i fjor hadde jeg mål om å løpe en 10k på sub 40:00 min, det målet er skrinlagt – i det minste skyver jeg det foran meg en stund. Sentrumsløpet ble løpt på ca 44:00 min, og det bare med 1 ukes trening. Ergo bør jeg klare å ta noen minutter fra gateløpet i sentrum, og målet for flyplassløpet bør være på ca 41:00 – 42:00 min.
Avslutter med en tøft uttrykk jeg DIGGER, som er fra en av Norges beste ultraløpere Bjørn Tore Kronen Taranger sin blogg
I don`t stop when Im tired, I stop when Im done!
Ha en fin løpevår og husk å ha det gøy når du løper:-)
Her er meg og min kjære sønn Ole på 5 år, før jeg legger i vei på en #løpno tur:-)