#161km | Lang racerapport om Keys 100 miles – målsetting + indre drive & kamp + bobler💥🏃☀️

Må ha brukt 6-7 timer på de siste tretti-en km. Det eneste som sto i hodet mitt var; Don’t Be Shit. Skal ha den føkkings beltespenna!! 

Fra testløpingen 7 uker før raceday….
 
Spe start…..

‘…….vi løper vaffal 5 runder rundt OG den lange veien rundt hestedammen….’


Mener å huske jeg gikk i 3. eller 4. klasse, og naboen og hans besøk hadde sammen med meg flere konkurranser på flere distanser innen løping. Kappløp. 
Stort sett jevnt på det som vel kan beskrives som sprint. En og en lyktestolpe. To og to lyktestolper. Halv runde. Hel. 

Spenst og løping!?

Igor Paklin. Høyde. Morsomt det og. Hoppet litt på gressplenen til naboen. Han var bestekompisen. 

Så var det lengre distanser. Mener bestemt at jeg ønsket å strekke strikken flere hakk. Fikk de to andre med på 5 runder, pluss en ekstra sløyfe et godt stykke utenfor nabolaget. Idag vil jeg anslå distansen til ca 6-7 km. 

.
Kongen av Billebakken…?

Jeg gikk ut i høy fart. Ønsket om både å vinne, og å raskt få en solid ledelse, var stor. Og jeg vant. Jeg vant med stor margin. Rakk å spise middag før de andre var ferdig. Sånn husker jeg det da;-) 

Det kan ha vært starten på, og grunnen til, at jeg idag digger å løpe langt. Forøvrig har jeg, mener jeg selv, endelig sett fordelen av å kjøre en noe mer passiv og forsiktig åpningshastoghet i konkurranser. 


Frem til jeg var 18-19 løp jeg kun 800m og 3000m. Også høyde da. Hoppet 1.85m som høyest, men det var ihvertfall 15-20cm for kort til å hevde seg, ingen vits i å spesialisere seg i øvelsen til Fosbury. 

Men spenst er faktisk viktig og bra for løping også.

.
Det siste gode resultatet – i min verden – ble en 3000m i militæret. Tror jeg da løp på 9:08 eller noe sånt. 


Fra et gateløp på 10K via Oslo Maraton på ca 4-5 timer – ble jeg etterhvert hekta på løping og startet å løpe mer. Og mer. Og det man liker bør man gjøre mer av. 


I 2012 ble det 6-timers. 

Some years ago….

Etterfulgt av min første løpsskade. Runners knee. Skadet i over 2mnd. Helt krise. 


I 2013 ble ønsket om mer og lengre oppfylt, det ble 100km i det store (?) utland, Stockholm. Hvor jeg bla. spiste 2 x BigMac som mat underveis i løpet (dermed oppdaget jeg hva god ultrafuel er) + masse cola/vann/appelsiner & bananer. Det var ekstremt varmt husker jeg, mellom 25 og 30 grader….. 


Leste mye om hva andre trente, hvordan de trente – og, hvilke løp de løp. Noen løpere var mer interessante enn andre. Steve Way spesielt. Han løp over dobbelt så raskt som meg i solen under de 100km i Stockholm. Sånt gjør inntrykk. 


Einar Cyvin er en annen jeg tidlig både fikk kontakt med, og så opp til. 


Tankene til Johan Kaggestad ble kombinert med hva andre hadde å tilføye med treningen sin. 80% rolig og 20% fart (ikke over terskel) er en måte jeg stort sett har fulgt de siste 3-4 årene. 

Kan legge til at det inneimellom har blitt noen _blodrøde_ økter. Det er moro å løpe fort. Ta seg ut. Man skal ha det litt moro! 

Gjentar det gjerne – det er moro å løpe fort. Spesielt når man forblir skadefri OG for fremgang. 


Ultraløping har stort sett vært det jeg har fokusert på. Der har drømmene om spektakulære løp, og tanken på om jeg noen gang kunne stille til start i et spesielt løp, vært drivkraften.


Når man gamper i vei, noen ganger to ganger om dagen, i flau fart og i dårlig vær – da er ikke drømmene like sterke. Så langt der i fra. 


Flere hevder, og forteller selv om egne erfaringer, at høy og rolig mengde gir deg god fart på kortere distanser. Helt ned på 3, 5 og 10km. 

Be awesome, og smil alltid til fotografen (Bjørn Hytjanstorp i dette tilfellet) 📸😎🏃


Kan bekrefte at så stemmer. Som 44 åring løper jeg raskere enn jeg gjorde da jeg var 17-18. Terskeltreningen kombinert med god rolig mengde fungerer bra. For meg. 


Er ikke sikker på hvor mange lange løp jeg har løpt. Tror det er mellom 7 og 12 maraton. Så er det 4-5 femmilsløp. Og 6-7 50miles. Ett 100km løp. Pluss mange korte løp. Klart, jeg har også dratt på meg noen DNF’er. Løp der jeg ikke kom i mål…..av ulike årsaker. DidNotFinish…


Keys100

For snart to år siden mente jeg det var på tide å virkelig teste om den klassiske ultradistansen, 100miles, var mulig å fikse. På asfalt. Jeg er mest glad i lett, flatt og raskt terreng. Og asfalt er nettopp ofte sånn. 


Ifjor var jeg ikke helt klar, verken forberedelser eller økonomi. 

• 

Men sommeren 2016 falt mye på plass. Da startet både planlegging og trening. 


9-10 mnd vil jeg si det tok å få meg klar for å ha en realistisk mulighet til å klare distansen. 
Tre nøkkelpunkter var stort sett det jeg kom til å fokusere på. 

  • mengdetrening
  • varmen
  • hodet

Litt humoristisk sagt, av andre enn meg men jeg er enig, så består et ultraløp av 90% mentalt arbeid. Og resten av jobben sitter i hodet. 


Kan vel egentlig bare legge til at all grunnarbeidet (løpingen) og kontinuiteten da må være på plass. 


Tre bolker med ultramengde i min trening var planen. Tre uker litt ulike hverandre, men med mål om 18-22 timer med løping per hver av ukene. 


En av ukene skulle være å prøveløpe traséen for selve konkurransen (sør for Florida) – som også skulle gi meg en mental boost når jeg sto på startstreken. Jeg ønsket å vite nøyaktig hva jeg skulle begi meg ut på.

Ultraslør er hot ass, i vinden lissom… 🤣☀️🏃

De to andre ukene – en i utkantLondon ble 170km på 4 dager og den tredje uka ble ca 150km i Oslo. 

I London løp jeg utrolig nok på en god kompis (Kim Olsen) som her har løpt 40-42km av sitt 100miles løp TP100! Fett😇🏃
 

Da jeg på kvelden før mitt tøffeste løp skulle hente startnummer, var det så varmt at jeg ikke orket stå i sola mer enn i 20-25min. Da var klokken fem-seks på ettermiddagen…. 

Skrekkblandet fryd, skepsis og andre tanker kjempet om oppmerksomheten der og da. 


Raceday 100 miles i ca 40 graders varme

💥☀️🏃🏃🏃🏃🏃🏃🏃🏃🏃🏃🏃🏃☀️💥

Noen sang stars sprangled strips eller hva USA sin nasjonalsang heter. Fikk vekslet 4-5min (og tatt et bilde sammen med) med ultralegenden Pam Reed rett før start. ‘Alle starter for hardt i dette løpet selv om de starter rolig’ sa hun. ‘Pass på varmen mellom klokken 11 og 14, der kan løpet ryke’. 

Pam Reed forteller rolig før start hvordan man skal fikse 161km….

Godt med råd. Det skulle jeg følge. Noe som også var planen før hennes fornuftige setninger. Jeg hadde en god plan! Og nå enda mer sikker på den!

• 
Jeg skulle starte i heat B, for de som mente de skulle fullføre på under 21 timer. Fem minutter før jeg løp stakk vinnergruppa av gårde. Ca 40-45 løpere. Menn og damer. 

• 
Don’t be shit. Det var det jeg tenkte på i det vi løp avgårde da klokken ble 06:15. I min gruppe var vi ca 30-40 tror jeg. Litt færre enn forrige gruppe. 

• 
Før det var løpt 200-300 meter var jeg nesten sist i gruppa mi….. 

Løpet hadde 10 eller 11 mat & drikkestasjoner, pluss 6-7 ubemannede stasjoner hvor det sto flere bokser med is & vann. Svært store kjølebagger. 

• 

De viste seg å være gull verdt.
Planen min var å løpe ca 20min, og så gå i noen få minutter. Tidsmålet var jeg ikke 100% sikker på. Eller, jeg hadde flere. Smart? Vet ikke. Men så visste jeg heller ikke hva jeg kunne forvente. 

• 

Men jeg var fast bestemt på ÉN sak – jeg skulle i mål. Koste hva det koste vil. Heller krabbe enn å bryte når jeg først hadde lagt ned mye, og dratt langt.

• 
På ultraløp finnes det noe som kalles cutoff og makstid – underveis og i mål. Alle 10-11 (tror det var 10 stasjoner og den 11te var i mål) stasjoner hadde en makstid som alle løpere måtte ha nådd. Makstid = cutoff. Så på første matstasjon etter ca 13-14km opererte løpet med en makstid/cutoff. Var man ikke passert innen den tiden ble løperen fjernet fra løpet, og fikk dermed ikke delta mer. 

• 
I mål var makstiden 32 timer. Løp du i mål etter dette fikk du ikke fullført løp, og du fikk en DNF (did not finish) etter navnet ditt. Du fikk heller ingen medalje.

• 
Etter ca 38km 23,9miles) var min plan å passere på et sted mellom 5 og 6 timer. Da ville jeg ligge an til mellom 21 og 22 timer i sluttid. Hvis jeg løp jevnt og trutt med samme tempo. 

• 
Passeringen ble på 5:19.09 og tidsmessig var dette etter planen. Frem til nå hadde jeg kjørt helt solo, løpt mitt løp, alene, stoppet både på alle drikkestasjoner og på 3-4 bensinstasjoner – samtlige steder var rutinene like. Masse is i capsen, masse is i nakken, en flaske isvann over hode & nakke – og en flaske isvann over lår og legger. 

• 
Sol & varme…
Merket sola og varmen, men merket den mer som at den var der og sånn skulle det være. Ikke no vits å gjøre noe ut av det. Jeg kunne kontrollere min kropp, mine bein og min puls. Varmen og fuktigheten kunne jeg ikke styre. 

• 
Jeg løp på puls. Ble den for høy så roet jeg ned. Var den ok så var det bare å keep going forward.
Hodet var bra låst på at dette tar et døgn +++ og så er jeg i mål. Keep moving forward. Det var mitt mantra – alle bevegelser var forover mot mål. Ikke sitte ned på stasjoner. Løpe – gå litt – løpe – gå litt. 

• 
Et sted rundt 60-65 km kjente jeg en lett murring i det ene beint. Ikke noe tenkte jeg. Ristet løs, løp litt raskere og roligere om hverandre. Det var straks borte. 

Passerte 42miles (68-69km) på 8:31.48 og var på track mot drømmemålet. 

• 
Så kom murringen i beinet tilbake. Og etter ca 75km ble det verre. Måtte stoppe opp. Prøvde å ise ned, masserte litt selv. Hjalp litt, ikke mye. Dermed snudde det om og ble 15-20min gåing og noen minutter løping. 

• 

50 miles

Her var det en fysio/lege/racemarshall som tok en kikk på leggen. Jeg fikk en del råd, god pleie og mat & drikke. Eller, maten frem til nå var stort sett appelsiner og bananer. Drikke var gatorade/redbull/cola og vann. Pluss is & isvann i hode/nakke. Ofte. 

• 
Etter 4-5 minutter ble jeg bedt om å komme meg avgårde. Der og da litt forfjamset og lite klar for å stikke videre, men adlød og var egentlig takknemlig relativt raskt. Lite gunstig å sitte i en stol når jeg hadde 80km igjen til mål…. Og, mind the dreaded chair var noe det ble spøkt med kvelden før…. 

• 
Passering halvveis på 11:09.11 var et par knepp mer enn planen. Planen hadde dog ingen punkter som het skade. Erre mulig?!? Vært mer eller mindre skadefri i flere år, fint det. Min tur nå. 

• 

Alternativene?

Jeg veide dem raskt i hodet mens jeg gikk mot Burger King og kjøpte en burger som jeg tok med meg (fant ingen Mækkern). Kom frem til at jeg nok ikke rakk cutoffen i mål hvis jeg gikk de ‘siste’ 8 milene. 

• 

Jeg klarte ikke gå så fort, tipper jeg gikk (haltet) med en fart som tok meg 4 km på 1 time. Hoderegningen var treig, det var fortsatt sol uten skyer og ca 37-38 grader (fikk jeg vite dagen etter). 

Bilde av to andre som løp samme sted som meg (stjålet bilde fra dem🙄🤣)

Welcome to Hell’s tunnel…

  • Så sa skiltet. 
  • Så kom lukten.
  • Så ble det vindstille.
  • Så ble det varmere.

Tjukk buskas på begge sider av sykkelstien, tang og tare pluss fisketeiner som lå i nærheten – det stinket. 

• 

Sånn bar det av sted i en drøy time. Dagen etter løpet ble det nevnt 42-44 grader i den tunnelen. 
To walk it in ville ta meg ca 21-22 timer + stopp + at dette skulle gjøres nattestid og jeg ville få en ny 5 timers periode med solen steikende når neste formiddag kom…. 

• 

Kroppen ville trolig ikke klare å gå så lenge med den leggen.
Jeg prøvde å løpe, vondt. Gikk igjen. Stoppet og handlet mer drikke + is etc. 

Vondt, farten er på hele 4km/t….eller 12:30min/km🙄🏃💥

• 

Etter 4-5 km og utallige forsøk på å løpe klarte jeg nesten 2 km med lunting. Så stoppet det. 
Slik gikk de neste 3-4 timene. 

• 
Så falt temperaturen, mørket startet og jeg kom til den desidert lengste broen av alle. På med blinkende refleksvest og en super hodelykt. En stor takk for den Kim Johannesen, de har litt av hvert med sukker på hos Geir og Kim på Löplabbet i Sandvika. 

• 
 Totalt ble vel 48 broer passert, de fleste om natten. Denne broen bar navnet 7 Mile Bridge. Småpene 11-12 km lang, med en topp midt på der båtene kunne passere under. Seilbåter. Vet ikke helt, men 25-30 meter høy og uten fortau – biler og trailere kjører heller ikke sakte når fartsgrensen er 55 miles/hour.

• 
Om å løpe av seg skader er bra…?
Leif Ambrahamsen løp 6 dagers for et år eller to siden, hvorav to av dagene ble brukt til å løpe av seg beinhinnebetennelse. Da har jeg også opplevd det. For rett etter 7 Mile Bridge ‘slapp’ jeg til, og fikk igang løpingen. 

Etter ca 100-105km og helt frem til 140km (alt med hodelykt og småkalde 26-27 grader nattestid) bare fløt det på. Shit. Digg ass!! 

King of the nightshift!! Her fløt det bra!! 😇💥🙌🏃

• 

De siste 31km (ja, klokken min viste 171km i mål pga kryssing av veier etc) ble et helvete. 

Heldigvis så jeg ikke leggen min fordi det var mørkt, men det var ikke digg.


Må ha brukt 6-7timer på de siste tretti-en km. Det eneste som sto i hodet mitt var; Don’t Be Shit. Skal ha den føkkings beltespenna!! 

Detaljene og splittene; 

Første 50 miles ble forsert på 11:09.11 og siste 50 miles brukte jeg 12:43.43 på. 
Av ca 240 startende lå jeg på ca 80-90 plass halvveis. 
Jeg klarte å løpe den aller siste km og kom i mål på 23:51.54 som nr 37. 

Splitta & statsa…. Ingen negativ splitt da🙄

• 

1. Hodet gjorde jobben. 

2. Beina hadde grunnlaget. 

3. Beltespenna var min. 

• 
Eufori blandet med en ekstrem kvalme og en ekstrem vond legg, som nå i lyset fra målområdet ikke så særlig pen ut. 

En mann og hans beltespenne… 😇🙌🏃

Mange følelser. Jeg klarte det var første tanke. Andre og tredje tanke handlet om dusj og senga. Fort. 

••••••• 

Sånn kjapt, hva skjedde så? 

– fikk sitte på til hotellet

– fikk dusjet

– fikk ikke sove 

– klarte ikke spise noe særlig 

– småsov 1-2 timer 

– dusjet igjen

– brukte 20min ned til spisesalen

– spiste egg & bacon + masse vann

– nye 20min opp til rommet

– sovnet straks og sov 3-4 timer til

– ned til bassengpool-baren hvor det var for varmt

– spiste en stor pizza ved resepsjonen

– var endelig ‘levende’ igjen

• 
På kvelden var det bankett, med live band og stor fest. Key West vet hva fest er. Traff en masse hyggelige løpere + crew (80% av løperne hadde egen bil + crew noe jeg ikke gadd/hadde råd til) 

Det skal være mulig å få denne til å passe assa!!

Etter 2 pils og 2 timer i solen på banketten var jeg kake igjen. Back to the hotell, mer soving. Digg!!

• 
Neste dag var det 7 timer i bil (ble kjørt assa) fra Key West til Fort Lauderdale hvor flyplassen lå. Klarte ikke gå, ble satt i rullestol og rullet forbi det som var av køer og incheck. Rar følelse. Men effektivt.

• 

 På flyet rydde da også plass til meg. Drit med skaden, greit med ekstra service. Beint høyt i 10 timer, så ankom man Gardermoen. 

Når det ene beinet ikke ligner det andre beinet🙄😰😇

• 

10 dager uten trening ble det, før jeg rett og slett måtte ut i skogen. 

• 
Nå er det gått tre uker, beina er helt tiltaksløse men hodet er happy camper med en liten tur stort sett hver dag. 

• 
Next up av ultra? Tja, om et par uker er planen et terrengløp på Romerike:-) 

———

• 

Tusentakk for alle som har peppet, heiet, fulgt med og kommentert!!!

#ecotrailoslo 2017 og fire årstider underveis? 

Når kong vinter skal løpe Ecotrail Oslo;
• ekstra vindjakke i sekken

• flau fart i oppoverbakke

• mer moro med snø
Ole Brumm og ønske om å få både i pose & sekk, det venter noen overraskelser når Ecotrail Oslo arrangeres lørdag 20. mai. Få plasser igjen er det, men snøen gir løpere og arrangører et større lerret å bleke når foreberedelsene går inn i siste uke før raceday.
Alle deltakere får en fordel hvis farten senkes når løypas trasé byr på oppoverbakke. Noen enkle, andre bratte. 
Snøen som falt i forrige uke kan med fordel gi rom for å endre planen om hvordan gjennomføre et ultraløp. 
Ecotrail Oslo fikk i 2016 (ifjor) flott vær, sol og stort sett tørre stier. Et krevende løp er det okke som, i år vil varme klær kanskje ikke være så dumt! 
Tipset når det er 6 dager igjen til starten går, er å følge med på hva som arrangør legger ut av informasjon. 
– Søk etter info om vær & føre

– Sjekk utstyr 3 dager før raceday

– Husk å alltid være klar for ‘smil & mye sosial moro’ 
Sjekk Ecotrail Oslo i samtlige kanaler, risikoen er svært høy for høy kvalitet på info fra arrangør til deltakere i følgende kanaler;
• Ecotrail Oslo på facebook

• Ecotrail Oslo sin instagram konto

• Ecotrail Oslo sender kanskje ut et nyhetsbrev
Følg med og ha det moro lørdag 20. mai:-) 
Jeg løp selv både i 2015 og ifjor (2016) og flere steder dukket det opp fotografer…… 
Foto;  Bjørn Hytjanstorp

Merking av trasé under løp #skandalen #NOløpet2017

Bare å legge seg flat, her kan verken fake news, ei heller Robert Mugabe trikse frem magi slik at alle løperne på Vestby blir happy. 
Søker innspill, fripass og overoppsyn allerede nå før #NOløpet2018
Hvordan skal en merke en trasé (løp i dette tilfelle)

  • bruk bånd/markører i kryss det kan oppstå uklarheter 
  • putt en mann/kvinne som vakt på strategiske steder i løypa (fortinnsvis en som kjenner løpere/løpsmiljøet)
  • gi gjerne beskjed rundt på nett hvordan trasé skal merkes (gjerne be om innspill fra løpets fb-side for å engasjere deltakere)
  • informer rett før løpet skal starte enda en gang om hvordan løypa skal følges 

DET KAN ALLTID GJØRES MER OG BEDRE ARBEID – dette gjelder for alle, på jobb, privat & under merking av løp. Her har alle muligheten til å komme med innspill og tilbakemeldinger. Slik kan man øke kvaliteten på et arrangement.
Hva så når noe går feil?

Når noen blir så lei seg (les; så sinte at ukvemsord kastes, noen trusler sågar, på grunn av et lite løp på en søndag i Vestby?) 

Det er da man vet hva dette betyr for mange. Man har trent helt siden året før. Man ønsker å gjøre en så god innsats som mulig. Forståelig nok.
Hjelp…. Innspill… Samarbeid! 2018 billetter!

– Jeg, det er Andreas Gossner, merket årets trasé for både 5K og 10K traséen. 

– Jeg tok også ned merkene (røde bånd påført navnet på en samarbeidsparter) etter løpet.

– Fikk kommentarer fra mine kolleger før jeg tok ned merkingen, om at det var på randen av ****** tja, engasjerte løpere som hadde løpt feil.

– Med de kommentarene, løp jeg ut igjen i begge traséene for å finne ut av hvordan dette kunne skje.

– To steder var det fjernet merkebånd (som jeg hang opp idag tidlig) sorry, det får jeg ikke gjort noe med.

– Det løpes samme trasé fra 0-3,3km fra start og fra ca 7-10km – mellom 3,3km og ca 7km løpes en runde i en retning 

– Mellom 3 og 4 km var det kryssing av asfaltvei, her sto det en vakt som skulle (fortinnsvis) vise løperne i riktig retning

– Det er blitt meg fortalt at løypevaketen ikke pekte og la til rette for løperne

– Uopprettelig feil var nå skjedd 😦

– Tetgruppa løp dermed I FEIL RETNING

Her går det bare an å gjøre en ting – legge seg så flat man overhodet klarer og håpe at alle engasjerte løpere kan tilgi.

De som løp feil – var en god del er det blitt meg fortalt – hver så snill og send en e-post til meg på andreas@runnersworld.no og fortell hva som skjedde og om jeg kan, skal jeg gjøre så godt jeg kan for å kompensere.
Rekker opp hånda og ber om klart vær

Jeg liker å tro at jeg kjenner halve løpsmiljøet på Østlandet. Så er selvsagt ikke riktig, men en god del kjenner jeg. Ikke hugg hele hodet mitt av, det kommer flere løp som er mye større enn NO-løpet og de ‘er mye fetere enn….’ 

Vel, håper ikke hele verden går dukken nå – og at dere heller kan hjelpe meg til en god tid under årets Berlin maraton!!!

#løpno

#skrikhøyt

#synghøyt

Part 3/3 #runningdowntokeywest

Fra bloggen min – for de som liker sånt (løping), så har jeg lagd 3 reise-beskrivelser. 
Del 3 av 3

Kort oppsummert

  • ca 30 km dagsetappe (+15K bonus fredagsmorgen)
  • Sol, sol, sol 
  • Mye trafikk & en nordmann på tur 

Dag 3 – sjarmøren på 12-??? miles.

Nok en natt med 9 timer på puta. Søvn er som mange vet og har tipset meg om, og som jeg er klar over, uvurderlig viktig for restitusjonen. 

Eggrollbacon-sandwich + cola & vann = perfekt frokost. Visste du ikke det? Joda, loff med ost & skinke + cola er også innafor. Jeg er selvsagt sunn må vite…. 

I løpet av gårsdagen var beina blitt noe spesielle. En rar følelse jeg ikke har opplevd fra andre løp. En blanding av tømmerstokker og gelé. Men ingen tegn til vondter, ingen tegn til trøbbel. 
Bare å mate på. 

Videre. 

Mot sør. 

Mot Key West. 
Siste dagen med løping hadde jeg allerede planlagt – den skulle ikke være så lang at jeg ikke rakk poolen, solsenga & litt R&R! Etter snaue 30 km nådde jeg Key West. I made it. Etter planen skulle jeg nå ha løpt ca 100miles. Men pga endringene på dag én ble totalen lavere. Greit for meg. Jeg satt igjen med stort sett de svarene jeg ønsket. 

Time for some R&R! Pool er digg😎🏃☀️
Bonus km…..

-Fredag morgen våknet jeg såpass tidlig at jeg morgenøkt bare måtte løpes. En progressiv 10K langs strandpromenaden + en rolig 5K som nedjogg. 

Beachrun last day…
Oppsummert;

* Utstyret fungerte meget bra (Altra One 2.5 Injinji tåsokker, Xbionic tights, shorts & sleeves) caps m/ slør og gode briller. Salomon drikkesekk m/ to softflasker som drikkekilde. 

* Mat & drikke; en del hyppigere enn først antatt (samme som i andre løp; vann/cola/redbull/appelsin/banan/sjokolade)

* Tempo/fart; oj, det er her det avgjøres. Men å være smart de første 6-8 timene (gå-løpe-gå-løpe) så skal dette bli bra lørdag 20. mai!

* Løp totalt 144km på mine fire dager.
Sære punkter om utstyret;

• Xbionic

Søkte og leste rundt etter hva jeg skulle ha på meg. Endte tilslutt opp med en utgave av Xbionic sine klær. Det fungerte bra. Veldig bra. 

Varme, svette og ventilering –> opplevdes som om jeg skulle løpt hjemme i Oslo. Tok av sleeves og caps et par ganger i typ 20-30min, merket straks at det ikke var behagelig, på med utstyr igjen. 
100miles 

Da gjenstår det å fortsette treningen, samt å holde seg skadefri (her får jeg hjelp 1/mnd av Didrik Hermansen/naprapat) og glede seg til raceday lørdag 20. mai. 

Seven Mile Bridge sett fra luften…

#løpno

Part 2/3 #runningdowntokeywest

Kort oppsummert

  • 54 km dagsetappe 
  • Seven Mile Bridge
  • Superbra sommervær & sommerbein

Its a long bridge to run☀️🏃🙌

Dag 2 startet ca 30 min tidligere enn gårsdagen. 

Man lærer så lenge man ønsker, eller lever da. Å løpe to lange strekker i varmen to dager påfølgende (back2back) visste jeg krevde sitt av beina. Og hodet. Kvelden etter dag 1 foregikk dermed slik;  Jeg fikk raskt i meg mat. Drikke. Fant senga. Fikk nok over 9 timer søvn. Digg. Her fikk kroppen godt med hvile, restitusjon. 
Ok. La i vei med faktor 50 all over the place, og akkurat som igår, rant solkrem ned i øya og det svei. Som igår, etter 3-4 km var det isvann nedkjøling og dermed fikk jeg bort solkremskiten.
Allerede etter 30-40 min merket jeg endring fra gårsdagen. Beina våknet, ikke farta selvsagt den skulle være lav, og responderte. Samme med kroppstemperaturen. Og samme med hodet. Drister meg til å kalle det akklimatisert. Husker jeg ikke feil, så forble pulsen i sone 0-1 hele dagen. Samtlige km ble forsert med snitt på ca 120 i puls. Igår var den oppe i over 160.

Vel vel, jeg verken raste av sted eller fikk noen km gratis. 

Dag 2 startet i tettstedet Marathon, og etter en drøy maraton ++ nådde jeg Sugarleaf Lodge og dagens losji, etter drøye 6 timer.

Dagens høydepunkt var å løpe ca 12 km på samme bro. Seven Mile Bridge. Takk for flekting fra vinden!!

Korte fakta;

* 54 km
* Ca 32-34 grader i skyggen (så ingen skygge)

* Pilsen smakte ved ankomst 

* Pizza i en stråhatt-bar på beachen….

‘Hey bartender, do you know how to make a redeye’? 

-følte det akkurat som jeg var en del av Tom Cruise filmen Cocktail:-) 

(Så helt enig med deg der Maria!!) 
Dag 3 var planlagt for å bli sjarmøren, siste løpetur på reisa….!? 

2 meter utenfor rommet…. 😎🙌

Part 1/3 #runningdowntokeywest

Kort oppsummert

  • 51 km første dagsetappe 
  • Fler broer enn forventet 
  • Digg med sommer 

Viktig å se ut som en sjeik i USA da….

Kroppstemperaturen kombinert med gårsdagens lange reise og tidsforskjell – lang setning – gjorde at 80km ble byttet ut med 51km. 
I seng ca 02:00 lokal tid, opp halv åtte for frokost. Pakket med meg drikke, kokos-sjoko-barer og på med solbrillene. Good to go! Rett etter ni slaget startet jeg med rolige 6:30 min/km. Tenkte det var en grei fart. 

Etter 3-4km så jeg en bensinstasjon, jepp, inn å kjøre påfyll. All drikke var da drukket(!) opp, hodet var ikke som ventet og svetten rant. 

Etter det som virket som en evighet, og etter kaldt vann over hode og i nakke, ble farten redusert og jeg gikk over til løpe-gå-løpe-gå metoden. 

Mange tanker som surrer rundt i hodet mitt på dette tidspunktet, her er noen av dem;

  • digg å løpe her ass
  • sjukt digg ass 
  • jeg er heldig 
  • shit, det er såpass varmt ja…
  • testløpe assa, jaja:)

Bestemte meg for å spise og drikke hyppig, hadde med salttabletter (usikker på om det var nødvendig men tok 3 hver dag de to førere dagene) og la en plan for når det var på tide å ‘break for lunch’. 

Planer er selvsagt til for og endres. 

Lunch ble litt som hjemme, en banan og en appelsin on-the-go og selvsagt en ny runde med isvann på hode og i nakken. Pulsen styrte nå farten, når jeg skulle løpe – og når jeg skulle gå.

Vakkert landskap, turkist hav på begge sider av veien, hjalp veldig mye når det småkokte i hode. 

Gå-løpe-gå-løpe ble etterhvert mer gå-gå-løpe-gå. Ihvertfall midt på dagen!

Siste 2 timene ble det fler broer og der flektet vinden bra. Det hjalp ass!! 

Etter 51,5km fikk jeg beskjed av betjeningen på siste ‘drikkestopp’ (en bensinmækk) at jeg måtte ha lykke til de neste 15 miles’ene. Ehh, hva da spurte jeg? Som da hadde bruke ca 6,5 timer på veien. Jo, det var ingen steder å stoppe for påfyll før om ca 15 miles. 

Kult. It’s a wrap then! Å løpe ytterlige 25-26km, trolig på ca 3timer var ikke aktuelt. Morgendagen var alt spikret, den besto av nye 5 mil i varmen, så jeg called in a cabby!!
Dag 2 startet ca 30 min tidligere enn gårsdagen, og…… (to be countinued) 

#runningdowntoKeyWest 

Up now; Løpe 1, 2 eller fler maraton i Florida? #runnersworldnor #løpno

Våren er her, ventet en stund på den ja:-)

Du får det ikke mer moro enn du gjør selv, tenkte jeg for over ett år siden. 

I det jeg tok beslutningen om å løpe mitt første 100 miles løp satt jeg noen få kriterier. Det skulle være asfalt, ikke så bratt 😇 og det skulle ikke være mulighet for å fryse.

Keys100 ‘ticket’ på alt. Men jeg fikk ikke til å løpe i 2016, av flere årsaker. 

En av dem var at jeg forsto at jo mer jeg kjente til hva Keys100 innebar, jo større ville sjansen for å lykkes med løpet være. 

Testløp? Utstyr? Mat/drikke? Varmen/fuktigheten? 

Testløpe 100miles 

Ja, så sitter jeg nå på Gardermoen og skal ta meg til Key Largo, ca 2timer i bil sør for Florida.

I mitt hode er nå planen å løpe gjennom hele, eller deler av, de 100miles’ene i løpet av tre dager. 

Siste uka før påske, mens mine kolleger i Runner’s World, Trening.no og Springtime Travel passer fortet i Oslo!! Vi sees snart, skal bare løpe litt:-) 

Rosasløyfeløpet i Oslo må selvsagt merkes med KM-markører!! 🤗☀️🏃 Mer på http://www.rosasloyfelopet.no


Hva er bakgrunnen min som løper?

Jeg spilte fotball frem til jeg var 36-37 år. Så fikk jeg små barn og lette etter en annen aktivitet. Har alltid vært glad i å løpe – 4-5 ganger i året – så da var det å bytte ut fotball med løping. 

Etter litt prøving og feiling, en skade eller to, merket jeg mestring og fremgang etter 7-8mnd med løping. 

Etter ett år løp jeg Sentrumsløpet 10K på ca 44min, og en kompis og jeg bestemt oss for å se om vi kom oss under 40min året etter. Det klarte vi.

Deretter ble målene og utfordringene mer i retning av opplevelser, og Romerike 6-timers ble løpt året etter. Så var det Stockholm Ultra 100km, og i 2017 håper jeg å fullføre mitt første 100miles løp. I Florida….

Denne broen på ca 7miles (12km?) må blant annet forseres…
 

Mitt beste løp??? 

Tja, det må vel bli Oslofjordenrundt 50miles (ca 82km) i 2015. Mener å huske jeg løp på 8:48 timer, og ble nr 1. (Litt selvskryt må seff med i bloggen….)

Glad i eventyr og reise

Tidligere har jeg bodd og jobbet i andre land, Tyrkia og UK, og er glad i å reise. Når debuten på 100 miles finner sted var tanken å løpe et sted hvor det både ser bra ut underveis, og at det er varmt. 

Å løpe fra sydspissen av Florida, og langs en tynn veitarm som slynger seg ned i Karibien og ned til til enden av Key West virket, og virker, som spennende.

Hvordan trener jeg?

For å svare her er det greit å vite at jeg er tilhenger av Johan Kaggestad sitt utgangspunkt i 80% (veldig) rolig og 20% (variert) fart når jeg legger opp 1 og 1 uke i min løping. Alle uker har en langtur, som ofte er mellom 2 og 3 timer. 

Styrke, eller bedre sagt – hva er min svakhet??

Min svakhet er at jeg har for få turer på ca 3 timer og lengre. Dette trenger man for å ‘stå en distanse’ som er lengre enn maraton. 

I mars måned har jeg fått inn flere og flere lengre økter, flere såkalte back2back dager også. Det vil si to dager etter hverandre på 2-3 timer i rolig tempo. Dette for å gjøre forsøk på å tilvenne seg hvordan beina, og hodet, vil få det under et lengre ultraløp.

Burde jeg egentlig holdt meg til tempoøktene på ærverdige Bislett stadion? Med en kald drikke i hånda? 🤔🤗☀️🏃

Aprilfool….?

Første uken av april økes dette ytterligere, og jeg drar like så godt over til traséen hvor Keys100 arrangeres. Her er planen å løpe back2back2back – tre dager med mange km. Dette er ukjent for meg, men jeg tror det må til. Så etter 120-160km på tre dager gir det meg forhåpentlig noen svar. 

Overordnet er målet å fullføre løpet Keys 100 miles. Å løpe 161km har jeg ikke gjort før. Varmen og fuktigheten er også nytt for meg. Tiden tror jeg vil ligge mellom 24 og 30 timer. 


Gameplan

Planen er å ikke la kroppen (motoren) bli overopphetet tidlig i løpet, helst ikke i det hele tatt. Men jeg tror man må ta høyde for at varmen vil by på utfordringer jeg ennå ikke kjenner verken svarer på eller hvordan det skal løses. Kaldt vann over hode og nakke vil trolig bidra til å holde kroppstemperatur nede, men farten må foregå rolig og det er noe jeg normalt ikke er flink til. Som regel kjører jeg på fra start og håper det holder helt inn til mål – det virker selv på meg som en lite god ide denne gang….

Etter Keys??

Jeg er påmeldt RomeriksåsenPåLangs 50km i slutten av juni. Et superfint terrengløp, går stort sett på fine stier i marka mellom Nannestad og Gjerdrum. Har deltatt i dette løpet de to siste årene. Gleder meg!!

Smil og gjør deg alltid til hvis noen tar bilder….! (Foto 📸; Bjørn Hytjanstorp/Kondis)

Å løpe eller delta i et ultraløp er i min bok nesten som å gå på tur i mange timer. Eget tempo er lavt og opplevelsen og det sosiale står i fokus. Har man aldri løpt et ultraløp vil det være smart å se for seg noen tips – der målet er å fullføre/delta og ikke å konkurrere. 

Det kan for eksempel være;

– start den 1 km med å gå (rart men sant, jeg gjorde det i mitt beste ultra til dags dato)

– gå rolig i samtlige bakker (bakker er alt som går litt opp)

– ta deg god tid på mat & drikkestasjoner 

Hva i hæl….. får meg til å løpe så mye & lenge?

Eget velvære når jeg løper (og etterpå) er det som motiverer meg. Personlig fremgang hjelper også, det topper selvsagt opplevelsen når man blir litt bedre av treningen – fra et år til neste:)
Det viktigste er å ha det gøy, og oppleve mestring. Jeg tenker at det da handler om å starte så enkelt at du faktisk klarer det – feks er du nybegynner, start med å gå 10min – løp 1min – gå 10min – løp 1min i 30-60min. Da har man løpt svært lite, men man har forberedt kropp & bein på noe som skal skje gradevis. 
Etter 3 slike økter per uke i 2-4 uker, så flytter man vekten slik at man går 5min – løper 5min – går 5min etc. Gjør dette i 2-6mnd. Underveis vil man merke noe fint……

———————————-

…..så gjenstår det å se hvordan dette ‘testløpet’ vil utarte seg da……