Måned: juli 2017

Å løpe er relativt enkelt. Det er raskere enn å gå, har du ikke prøvd har du ikke opplevd alle opp- og nedturer du finner ved å løpe. Når senen på yttersiden av låret, som strekker seg fra rumpa og ned til rett under kneskåla, er stram som de strammeste gitarstrengene. Da er det ikke lenge igjen til diagnosen runners knee! 
Men det er lett å løpe.

Hva er da vanskelig? 

– ikke bli sint når barna gjør noe de ikke burde, samtidig som du enkelt husker du gjorde det samme selv på samme alder

– legge seg til riktig tid (søvn er svært viktig)

– ha tid til alle rundt deg
Det høres enkelt ut å fikse dette også. Jeg synes det er lettere å sette en fot foran den andre, helst i et raskere tempo enn når jeg går. Da løper jeg.

Det har blitt enda lettere å løpe ettersom beina, og kroppen, har blitt vant til å løpe. Jeg kan faktisk løpe litt lengre for hvert halvår. Her ligger det selvsagt aldri så liten nøkkel. En form for fasit. Det er ‘too much too fast….’ Løper du for mye og for raskt, da er risikoen for løpsrelaterte skader stor. Jeg har vært skadet noen ganger. Da er ikke verden verdt å leve i. Nesten. 
Så med årene blir det faktisk enda lettere å løpe. Etter 7 år med løping var det ikke vanskelig å løpe 161km i 40 graders varme på under 24 timer. Et par dager på krykker, 10 dager med null km løping – og så var bein, kropp og HODE klar for mer løping.

De vanskelig gjøremålene blir etterhvert……?

– barna vokser til, jeg synes det både blir enklere og vanskeligere å være pappa til barna jeg elsker over alt på jord

– når jeg lever som om døgnet har 30 timer, ja, søvn blir det heller ikke mer av

– å alltid gå rundt med litt dårlig samvittighet for både privatlivet & arbeidslivet, joda, man blir aldri bra nok på dette området 

Burde jeg heller droppet løpingen, latt vær å trene, og brukt all tid på familie, jobb og venner?

Sorry, det kommer ikke til å skje. Å innse sine begrensninger er en sak, å endre dem noe annet. Noen oppgaver behersker jeg bedre nå enn for noen mnd/år siden. Jeg blir ikke en bedre person ved å ikke trene. 
Når jeg løper får jeg flere positive opplevelser, både å holde meg i god fysisk form – men også det som er enda mer viktig; min psykiske balanse og min psykiske form. 
Paykisk helse er mer viktig enn fysisk helse. Hvis man skulle satt de opp mot hverandre. Det er min erfaring. Og jeg mener jeg får i pose og sekk ved å løpe.

•
Jeg tror faktisk mørketallene innen psykisk helse i landet vårt er dype. At mange sliter med negative tanker. Trening burde vært skrevet ut på ‘blå resept’! Å være fysisk aktiv, få kjenne kroppen og hjertet jobbe gir en enorm positiv opplevelse etter endt økt. 

•
-de som er uenig burde teste selv, men det er ikke noe hokus pokus. Det tar 5-6mnd med 30min trening hver dag. 

-der starter man med å gå raskere enn man går tur

-etter 1 uke nytter man ut 60sekunder av gåturen med å jogge

-etter 1mnd jogger man hvert 8min i løpet av dagens raske 30min gåtur

-etterhvert jogger du 4min, går 4min, jogger 4min etc

-meld tilbake til meg etter 5-6mnd hvis du ikke er mer glad og fornøyd!!

•

 

• 

Sånn, det var sommerens hjertesukk fra bessevisseren sjæl. Han som lever i sin egen verden. Meg. 
#løpno