Part 2/3 #runningdowntokeywest

Kort oppsummert

• 54 km dagsetappe 
• Seven Mile Bridge
• Superbra sommervær & sommerbein

Dag 2 startet ca 30 min tidligere enn gårsdagen. 

Man lærer så lenge man ønsker, eller lever da. Å løpe to lange strekker i varmen to dager påfølgende (back2back) visste jeg krevde sitt av beina. Og hodet. Kvelden etter dag 1 foregikk dermed slik;  Jeg fikk raskt i meg mat. Drikke. Fant senga. Fikk nok over 9 timer søvn. Digg. Her fikk kroppen godt med hvile, restitusjon. 
Ok. La i vei med faktor 50 all over the place, og akkurat som igår, rant solkrem ned i øya og det svei. Som igår, etter 3-4 km var det isvann nedkjøling og dermed fikk jeg bort solkremskiten.
Allerede etter 30-40 min merket jeg endring fra gårsdagen. Beina våknet, ikke farta selvsagt den skulle være lav, og responderte. Samme med kroppstemperaturen. Og samme med hodet. Drister meg til å kalle det akklimatisert. Husker jeg ikke feil, så forble pulsen i sone 0-1 hele dagen. Samtlige km ble forsert med snitt på ca 120 i puls. Igår var den oppe i over 160.

Vel vel, jeg verken raste av sted eller fikk noen km gratis. 

Dag 2 startet i tettstedet Marathon, og etter en drøy maraton ++ nådde jeg Sugarleaf Lodge og dagens losji, etter drøye 6 timer.

Dagens høydepunkt var å løpe ca 12 km på samme bro. Seven Mile Bridge. Takk for flekting fra vinden!!

Korte fakta;

* 54 km
* Ca 32-34 grader i skyggen (så ingen skygge)

* Pilsen smakte ved ankomst 

* Pizza i en stråhatt-bar på beachen….

‘Hey bartender, do you know how to make a redeye’? 

-følte det akkurat som jeg var en del av Tom Cruise filmen Cocktail:-) 

(Så helt enig med deg der Maria!!) 
Dag 3 var planlagt for å bli sjarmøren, siste løpetur på reisa….!?