Fra bloggen min – for de som liker sånt (løping), så har jeg lagd 3 reise-beskrivelser.
Del 3 av 3
Kort oppsummert
ca 30 km dagsetappe (+15K bonus fredagsmorgen)
Sol, sol, sol
Mye trafikk & en nordmann på tur
Dag 3 – sjarmøren på 12-??? miles.
Nok en natt med 9 timer på puta. Søvn er som mange vet og har tipset meg om, og som jeg er klar over, uvurderlig viktig for restitusjonen.
Eggrollbacon-sandwich + cola & vann = perfekt frokost. Visste du ikke det? Joda, loff med ost & skinke + cola er også innafor. Jeg er selvsagt sunn må vite….
I løpet av gårsdagen var beina blitt noe spesielle. En rar følelse jeg ikke har opplevd fra andre løp. En blanding av tømmerstokker og gelé. Men ingen tegn til vondter, ingen tegn til trøbbel.
Bare å mate på.
Videre.
Mot sør.
Mot Key West.
Siste dagen med løping hadde jeg allerede planlagt – den skulle ikke være så lang at jeg ikke rakk poolen, solsenga & litt R&R! Etter snaue 30 km nådde jeg Key West. I made it. Etter planen skulle jeg nå ha løpt ca 100miles. Men pga endringene på dag én ble totalen lavere. Greit for meg. Jeg satt igjen med stort sett de svarene jeg ønsket.
Time for some R&R! Pool er digg😎🏃☀️Bonus km…..
-Fredag morgen våknet jeg såpass tidlig at jeg morgenøkt bare måtte løpes. En progressiv 10K langs strandpromenaden + en rolig 5K som nedjogg.
Beachrun last day…Oppsummert;
* Utstyret fungerte meget bra (Altra One 2.5 Injinji tåsokker, Xbionic tights, shorts & sleeves) caps m/ slør og gode briller. Salomon drikkesekk m/ to softflasker som drikkekilde.
* Mat & drikke; en del hyppigere enn først antatt (samme som i andre løp; vann/cola/redbull/appelsin/banan/sjokolade)
* Tempo/fart; oj, det er her det avgjøres. Men å være smart de første 6-8 timene (gå-løpe-gå-løpe) så skal dette bli bra lørdag 20. mai!
* Løp totalt 144km på mine fire dager. Sære punkter om utstyret;
• Xbionic
Søkte og leste rundt etter hva jeg skulle ha på meg. Endte tilslutt opp med en utgave av Xbionic sine klær. Det fungerte bra. Veldig bra.
Varme, svette og ventilering –> opplevdes som om jeg skulle løpt hjemme i Oslo. Tok av sleeves og caps et par ganger i typ 20-30min, merket straks at det ikke var behagelig, på med utstyr igjen. 100miles
Da gjenstår det å fortsette treningen, samt å holde seg skadefri (her får jeg hjelp 1/mnd av Didrik Hermansen/naprapat) og glede seg til raceday lørdag 20. mai. Seven Mile Bridge sett fra luften…
#løpno
Its a long bridge to run☀️🏃🙌
Dag 2 startet ca 30 min tidligere enn gårsdagen.
Man lærer så lenge man ønsker, eller lever da. Å løpe to lange strekker i varmen to dager påfølgende (back2back) visste jeg krevde sitt av beina. Og hodet. Kvelden etter dag 1 foregikk dermed slik; Jeg fikk raskt i meg mat. Drikke. Fant senga. Fikk nok over 9 timer søvn. Digg. Her fikk kroppen godt med hvile, restitusjon.
Ok. La i vei med faktor 50 all over the place, og akkurat som igår, rant solkrem ned i øya og det svei. Som igår, etter 3-4 km var det isvann nedkjøling og dermed fikk jeg bort solkremskiten.
Allerede etter 30-40 min merket jeg endring fra gårsdagen. Beina våknet, ikke farta selvsagt den skulle være lav, og responderte. Samme med kroppstemperaturen. Og samme med hodet. Drister meg til å kalle det akklimatisert. Husker jeg ikke feil, så forble pulsen i sone 0-1 hele dagen. Samtlige km ble forsert med snitt på ca 120 i puls. Igår var den oppe i over 160.
Vel vel, jeg verken raste av sted eller fikk noen km gratis.
Dag 2 startet i tettstedet Marathon, og etter en drøy maraton ++ nådde jeg Sugarleaf Lodge og dagens losji, etter drøye 6 timer.
Dagens høydepunkt var å løpe ca 12 km på samme bro. Seven Mile Bridge. Takk for flekting fra vinden!!
Korte fakta;
* 54 km
* Ca 32-34 grader i skyggen (så ingen skygge)
* Pilsen smakte ved ankomst
* Pizza i en stråhatt-bar på beachen….
‘Hey bartender, do you know how to make a redeye’?
-følte det akkurat som jeg var en del av Tom Cruise filmen Cocktail:-)
(Så helt enig med deg der Maria!!)
Dag 3 var planlagt for å bli sjarmøren, siste løpetur på reisa….!?
Viktig å se ut som en sjeik i USA da….
Kroppstemperaturen kombinert med gårsdagens lange reise og tidsforskjell – lang setning – gjorde at 80km ble byttet ut med 51km.
I seng ca 02:00 lokal tid, opp halv åtte for frokost. Pakket med meg drikke, kokos-sjoko-barer og på med solbrillene. Good to go! Rett etter ni slaget startet jeg med rolige 6:30 min/km. Tenkte det var en grei fart.
Etter 3-4km så jeg en bensinstasjon, jepp, inn å kjøre påfyll. All drikke var da drukket(!) opp, hodet var ikke som ventet og svetten rant.
Etter det som virket som en evighet, og etter kaldt vann over hode og i nakke, ble farten redusert og jeg gikk over til løpe-gå-løpe-gå metoden.
Mange tanker som surrer rundt i hodet mitt på dette tidspunktet, her er noen av dem;
digg å løpe her ass
sjukt digg ass
jeg er heldig
shit, det er såpass varmt ja…
testløpe assa, jaja:)
Bestemte meg for å spise og drikke hyppig, hadde med salttabletter (usikker på om det var nødvendig men tok 3 hver dag de to førere dagene) og la en plan for når det var på tide å ‘break for lunch’.
Planer er selvsagt til for og endres.
Lunch ble litt som hjemme, en banan og en appelsin on-the-go og selvsagt en ny runde med isvann på hode og i nakken. Pulsen styrte nå farten, når jeg skulle løpe – og når jeg skulle gå.
Vakkert landskap, turkist hav på begge sider av veien, hjalp veldig mye når det småkokte i hode.
Gå-løpe-gå-løpe ble etterhvert mer gå-gå-løpe-gå. Ihvertfall midt på dagen!
Siste 2 timene ble det fler broer og der flektet vinden bra. Det hjalp ass!!
Etter 51,5km fikk jeg beskjed av betjeningen på siste ‘drikkestopp’ (en bensinmækk) at jeg måtte ha lykke til de neste 15 miles’ene. Ehh, hva da spurte jeg? Som da hadde bruke ca 6,5 timer på veien. Jo, det var ingen steder å stoppe for påfyll før om ca 15 miles.
Kult. It’s a wrap then! Å løpe ytterlige 25-26km, trolig på ca 3timer var ikke aktuelt. Morgendagen var alt spikret, den besto av nye 5 mil i varmen, så jeg called in a cabby!!
Dag 2 startet ca 30 min tidligere enn gårsdagen, og…… (to be countinued)
Våren er her, ventet en stund på den ja:-)
Du får det ikke mer moro enn du gjør selv, tenkte jeg for over ett år siden.
I det jeg tok beslutningen om å løpe mitt første 100 miles løp satt jeg noen få kriterier. Det skulle være asfalt, ikke så bratt 😇 og det skulle ikke være mulighet for å fryse.
Keys100 ‘ticket’ på alt. Men jeg fikk ikke til å løpe i 2016, av flere årsaker.
En av dem var at jeg forsto at jo mer jeg kjente til hva Keys100 innebar, jo større ville sjansen for å lykkes med løpet være.
Testløp? Utstyr? Mat/drikke? Varmen/fuktigheten?
Testløpe 100miles
Ja, så sitter jeg nå på Gardermoen og skal ta meg til Key Largo, ca 2timer i bil sør for Florida.
I mitt hode er nå planen å løpe gjennom hele, eller deler av, de 100miles’ene i løpet av tre dager.
Jeg spilte fotball frem til jeg var 36-37 år. Så fikk jeg små barn og lette etter en annen aktivitet. Har alltid vært glad i å løpe – 4-5 ganger i året – så da var det å bytte ut fotball med løping.
Etter litt prøving og feiling, en skade eller to, merket jeg mestring og fremgang etter 7-8mnd med løping.
Etter ett år løp jeg Sentrumsløpet 10K på ca 44min, og en kompis og jeg bestemt oss for å se om vi kom oss under 40min året etter. Det klarte vi.
Deretter ble målene og utfordringene mer i retning av opplevelser, og Romerike 6-timers ble løpt året etter. Så var det Stockholm Ultra 100km, og i 2017 håper jeg å fullføre mitt første 100miles løp. I Florida….
Denne broen på ca 7miles (12km?) må blant annet forseres… Mitt beste løp???
Tja, det må vel bli Oslofjordenrundt 50miles (ca 82km) i 2015. Mener å huske jeg løp på 8:48 timer, og ble nr 1. (Litt selvskryt må seff med i bloggen….)
Glad i eventyr og reise
Tidligere har jeg bodd og jobbet i andre land, Tyrkia og UK, og er glad i å reise. Når debuten på 100 miles finner sted var tanken å løpe et sted hvor det både ser bra ut underveis, og at det er varmt.
Å løpe fra sydspissen av Florida, og langs en tynn veitarm som slynger seg ned i Karibien og ned til til enden av Key West virket, og virker, som spennende.
Hvordan trener jeg?
For å svare her er det greit å vite at jeg er tilhenger av Johan Kaggestad sitt utgangspunkt i 80% (veldig) rolig og 20% (variert) fart når jeg legger opp 1 og 1 uke i min løping. Alle uker har en langtur, som ofte er mellom 2 og 3 timer.
Styrke, eller bedre sagt – hva er min svakhet??
Min svakhet er at jeg har for få turer på ca 3 timer og lengre. Dette trenger man for å ‘stå en distanse’ som er lengre enn maraton.
I mars måned har jeg fått inn flere og flere lengre økter, flere såkalte back2back dager også. Det vil si to dager etter hverandre på 2-3 timer i rolig tempo. Dette for å gjøre forsøk på å tilvenne seg hvordan beina, og hodet, vil få det under et lengre ultraløp.
Burde jeg egentlig holdt meg til tempoøktene på ærverdige Bislett stadion? Med en kald drikke i hånda? 🤔🤗☀️🏃
Aprilfool….?
Første uken av april økes dette ytterligere, og jeg drar like så godt over til traséen hvor Keys100 arrangeres. Her er planen å løpe back2back2back – tre dager med mange km. Dette er ukjent for meg, men jeg tror det må til. Så etter 120-160km på tre dager gir det meg forhåpentlig noen svar.
Overordnet er målet å fullføre løpet Keys 100 miles. Å løpe 161km har jeg ikke gjort før. Varmen og fuktigheten er også nytt for meg. Tiden tror jeg vil ligge mellom 24 og 30 timer.
Gameplan
Planen er å ikke la kroppen (motoren) bli overopphetet tidlig i løpet, helst ikke i det hele tatt. Men jeg tror man må ta høyde for at varmen vil by på utfordringer jeg ennå ikke kjenner verken svarer på eller hvordan det skal løses. Kaldt vann over hode og nakke vil trolig bidra til å holde kroppstemperatur nede, men farten må foregå rolig og det er noe jeg normalt ikke er flink til. Som regel kjører jeg på fra start og håper det holder helt inn til mål – det virker selv på meg som en lite god ide denne gang….
Etter Keys??
Jeg er påmeldt RomeriksåsenPåLangs 50km i slutten av juni. Et superfint terrengløp, går stort sett på fine stier i marka mellom Nannestad og Gjerdrum. Har deltatt i dette løpet de to siste årene. Gleder meg!!
Smil og gjør deg alltid til hvis noen tar bilder….! (Foto 📸; Bjørn Hytjanstorp/Kondis)
Å løpe eller delta i et ultraløp er i min bok nesten som å gå på tur i mange timer. Eget tempo er lavt og opplevelsen og det sosiale står i fokus. Har man aldri løpt et ultraløp vil det være smart å se for seg noen tips – der målet er å fullføre/delta og ikke å konkurrere.
Det kan for eksempel være;
– start den 1 km med å gå (rart men sant, jeg gjorde det i mitt beste ultra til dags dato)
– gå rolig i samtlige bakker (bakker er alt som går litt opp)
– ta deg god tid på mat & drikkestasjoner
Hva i hæl….. får meg til å løpe så mye & lenge?
Eget velvære når jeg løper (og etterpå) er det som motiverer meg. Personlig fremgang hjelper også, det topper selvsagt opplevelsen når man blir litt bedre av treningen – fra et år til neste:)
Det viktigste er å ha det gøy, og oppleve mestring. Jeg tenker at det da handler om å starte så enkelt at du faktisk klarer det – feks er du nybegynner, start med å gå 10min – løp 1min – gå 10min – løp 1min i 30-60min. Da har man løpt svært lite, men man har forberedt kropp & bein på noe som skal skje gradevis.
Etter 3 slike økter per uke i 2-4 uker, så flytter man vekten slik at man går 5min – løper 5min – går 5min etc. Gjør dette i 2-6mnd. Underveis vil man merke noe fint……
———————————-
…..så gjenstår det å se hvordan dette ‘testløpet’ vil utarte seg da……