Yes, jeg skulle endelig få løpt en langtur igjen!!
Jeg har småjogget frem og tilbake til jobb noen uker nå, og på lørdag var det klart for en lengre økt.
Det var igjen tid for å plundre med de latterlige men akk så kule utfordringene;
– hvilke sko skal jeg løpe med….
– hva skal jeg ha på meg….
– hvem skal løpe….
– hvilket åpningstempo skal jeg ha….
Lørdagen kom, være var perfekt – overskyet, lite vind og ca 9-10 grader.
Var ute i god tid, noe som betyr drøye timen før løpet skal starte. Traff raskt kjente, ukjente og gode venner – alle skulle det prates med. Digger slikt småprat før løp. Det er noe av sjarmen.
Thomas og jeg har lissom blitt dèt radarparet innen jogging på lengre distanser, noe jeg er godt fornøyd med. Vi kommer tilbake med en kul greie han og jeg skal finne på rett over sommerferien. Eller til høsten…. Følg med.
Vel, etter 20-25 minutter med rolig oppvarming og 2-3 raske drag var vi klare til start.
Min gode løpevennine-pratedame-fra-Forsprang.net – den lettbente Janicke Ekelberg skrev nylig en kul sak om åpningsfart i maraton, suksessgrad og damerumpe og mannebein.… Les den saken her, og jeg er helt enig!!
-kort fortalt handler maraton mye om å finne en jevn fart, i hvertfall hvis du vil løpe på en god tid, og muligens utsette møte med maratonveggen. Smertehåndtering kan være et godt stikkord.
Selve løpet Skogsmaraton
Jeg fant raskt Therese Falk fra klubben min, Romerike Ultraløperklubb, og vi fant ut at idag skulle vi løpe sammen. Jeg ønsket Thomas masse lykke til, han skulle nesten selvsagt nok engang vise hele løpeNorge at han vet hva som skal til for å flytte fjell.
Å løpe sammen med en damerumpe eller et mannebein, det var det Janicke forklarte så godt i sin blogg. (les der for god forklaring..)
Å løpe med Therese er det samme. Sveitseruret Therese løp på finfine fem til fem tretti tider per km. Planen min var å løpe på tre timer og tretti minutter.
Etter å ha pratet og løpt sammen i ca 15-16 km mener superoptimisten meg (uten langkjøring på 8-9 uker) at dette gikk altfor sakte ja. Jeg ymtet frempå; Therese, om ikke vi skal løpe raskere nå? Ikke det nei. Hmm…..
Etter 18 km, samme spørsmål, samme svar.
Jeg vet jo at dama løper raskere enn meg på 50k og oppover, så jeg var litt stor i kjeften da… Så da vi passerte 20 km sa jeg, sorry, jeg bare må kjøre på litt jeg! 😉
Min passering av 21,1 km gikk på ca 1.47.00 og nå bare lot jeg det stå til. Fra å løpe på 5.10-5.20 tider per km, løp jeg så over minuttet raskere pr km. Ba om å få bråk. Men moro var det!
Etter 36-37 km kom Therese sigende forbi meg, og hun bare løp videre. Vi sa ikke stort, dvs, jeg sa vel noe sånt som jaja, måtte jo skje….
Hvor jeg fant kreftene vet jeg ikke, men etter ca 40-41 km – etter et småstygt trynings på stipartiet og etter noen bratte nedoverbakker – så løp jeg forbi Therese igjen.
Jeg løp i mål på 3:34.50 og hadde bortimot to helt like halvmaratoner hva tid angår. Dog ikke helt, fordi mellom 19 og 31 gikk det stygg fort. Og mellom 31 og 38 gikk det sykt sakte.
Må rette en stor takk til Therese (som jeg faktisk slo med ca 1 minutt), neste gang skal jeg høre på deg og ikke ødelegge løpet til oss begge. Det er med andre ord en 3:1x tid som henger i luften når vi prater asfalt:)
Fantastisk å løpe Skogsmaraton, det var det både i år og i fjor. Jeg løp ca 12 minutter raskere i år – selv med tulleløpingen.
Neste nå er Ultravasan på 90 km, dvs, et mini uhøytidelig Mærraølenløp 12.juli før det igjen.
Å trene til Ultravasan blir trolig mye jogging i 8:00-9:00 min/km på blåmerka stier i Østmarka – gjerne annenhver helg med tunge doble pass både lørdag og søndag.
#løpno
Running is living | Å løpe er svaret på stort sett alt 