Året har vært preget av å løpe mye, på kondisjonsspråket kalt mengdetrening, for å være klar for årets mål.
Søndag 4.august skal jeg løpe 100 km i Sveriges hovedstad. Løpet er lagt opp rundt Djurgården, på grusveier og litt gress og asfalt. Runden er på ca 8 km og skal dermed løpes ca 12,5 ganger:)
Mitt mål er å prøve og ikke tenke sluttid, starte rolig og fullføre. Det føles så mye bedre å ha det fint underveis i ultraløp, alternativet blir å ha det vondt allerede(!) etter 5-6 timer. Bedre da å løpe rolig, fullføre og få et godt minne om første 100k!!
Med dette løpet i tankene gjennom en kald vinter, en varm vår og en norsk sommer – så er det ikke blitt en eneste intervalløkt i løpet av 2013. Mengde derimot…
Ukesmengden har sakte men sikkert blitt bygd opp mot 100 km per uke. Er ikke der helt ennå, ikke ukessnittet. Ligger pt på ca 80-100 km/uke.
Skal man se inn i glasskula når det kommer til tidsmål på Stockholm Ultra, kommer ikke helt utenom, så har jeg håp om å komme i mål på sub 12 timer. På en dag der alt klaffer(?) er det fullt mulig, men det kan fort ende med passering dobbelmaraton på ca 9 timer og allikevel ende på 15 timer:)
Etter en del frem og tilbake bestemte jeg meg igår kveld, idag skulle ukens langtur rett og slett bli Nordmarka Skogsmaraton. En berg-og-dalbane maraton som starter med 14 km med mer eller mindre stigning. Jepp, jeg husker hvordan jeg sprakk for 3 år siden. Løp på ca 4:30/4:40 eller deromkring.
Idag var planen klinkende klar, gå rolig ut. Løp som jeg gjør på transportløpinga til jobb. Kanskje enda saktere. Jeg bestemte meg for ca 6:00 pr/km som en grei åpningsfart. Ganske raskt kom jeg i prat med Kåre Lona og praten gikk selvsagt både om løping, løp og fint løpevær. Etter ca 6-7 km hadde farten økt. Vi småpratet og jeg var overbevist om at farten var innafor (6:00 pr/km) men den var ca 5:20 pr/km. Det var overraskende. Og det gikk relativt lett. Det var dette alle løpere prater om når de ønsker å løpe så «lett som mulig» de første xx-antall km i et løp.
Jeg passet på å drikke og spise rikelig på alle drikkestasjoner, og funksjonærene som bemannet stasjonene var svært hyggelige og flinke! Takk!!
Første kjente fjes jeg ser er allerede etter 600 meter, der står forsprang.NET kollega Frode Klevstul og heier – takker og bukker:) Så seg jeg fra Kåre, det var vel etter ca 11-12 km og veien videre ble et løp som stort sett gikk på magefølelse og et par kikk på pulsen. Den lå og vaket på ca 140-150:) Etter ca 17 km passerer vi de løperne som ligger et stykke foran, og jeg hilste på flere. Gledelig overraskende registrerte jeg at Joakim lå svært godt an. Kunne han klare sub 3:30?? Jeg hilste på Tim, som for anledningen ikke(!) løp i #løpeskjørt men hadde et farlig bra driv!
Passering halvmaraton for meg gikk på ca 1:57/1:58 mener jeg å ha funnet ut av. Altså litt raskere enn planlagt, i mitt hode skulle det være en langtur på ca 4 timer. Det ble raskere. Det ble godt og raskt. Det rosa løpeskjørtet er nok grunnen til god tid, god følelse og det ga et ekstra smil for meg selv der jeg løp:)
Eneste negative skjedde etter ca 36 km, da var farten fin og beina bra. Men den stortåneglen på venstre fot mente at det var for trangt. Den hemmet endel, men ikke nok til å sinke meg.
Running is living | Å løpe er svaret på stort sett alt 