Måned: september 2012

Løpsdagen da ultraløp skulle løpes for første gang.

Hva er Romerike 6-timersløp?
-du løper så langt du kan i seks timer
-ofte løper en en kort runde om og omigjen
-Romerike 6-timers ble løpt i samme sløyfe på ca 1,3 km
-drikkestasjon hver runde
-god plass for publikum (venner og bekjente…)
-spektakulær speaker i Heming Leira!
-start kl 10:00
-slutt kl 16:00

Mine rundepasseringer og km/tider, plassering pr runde og sluttplassering.
http://topptid.no/results/official?raceid=923#athleteid=12716

Først; hatten av for arrangøren ved Olav Engen, svært godt arrangement!

Kl 10:00 var den klare beskjeden enkelt; klar-ferdig-gå. Alle startet å løpe, totalt skulle det bli 78 tøffe løpere som fullførte. Hvilken plassering havnet jeg på? Vel, underveis varierte det mye.

Jeg hadde på forhånd bestemt meg for åpningsfart, så sakte som mulig. I det starten gikk var jeg med, i et rått tempo. Første hele runden min gikk på 7:05 min på de 1340 meterne. Noe som tilsier ca 5:17 min/km. Eller 52:00 min på 10 km. Tanken var mer 6:30 på km. Men, slik ble det ikke. Og det fortsatte i samme høye tempo. Mila ble passert på ca 55:00 min, det føltes relativt greit. Sola varmet i overkant mye, noe som viste seg etter løpet i form av et rødt ansikt..

Når du vet du har åpnet for hardt, hva tenker en da? Jeg løp og ventet på smellen, og den kom. Dobbelt opp. For etter passering 21,1 km på 1:53 min startet mitt høyre kne å trøblete. Først irriterte det bare, så ble det rask vondt. What to do? Vel, det enkleste er å senke tempo. Jeg senket tempo. Problemet er bare at jeg ikke har trent på å løpe sakte. Så kneet ble bare verre, og under venstre fot gjorde fler smerter seg gjeldene. Langturene mine har vært 16-25 km, og tempo lå ofte på 5:10 pr/km. Vel, det var lite annet å gjøre enn å starte å gå..

Opp mot 30 km spratt km-tiden fra midt på 5-tallet, og opp mot 7:00 min/km. Så kom 8, 9, 10 og sågar 13:00 min/km. Det luktet så mye sprekk at jeg like gjerne kunne bryte. Dvs stoppe løpet og stå av. 30 km ble passert på 3:03 timer.

Jeg valgte å bytte sko, spise en kokosbar og sjokke på med en hel Gel. Hva tror du skjer da? Joooda, da spyr du. Så jeg spydde litt. Og løp (gikk) videre. Det ble løpe 2 min, gå 5 min. Og ja, det gikk saaaakte. Maraton (42,195 meter) ble passert på 4:59 timer. Ikke moro.

Drit og dra, jeg kan bedre enn dette. Jeg har da noe mengde trening i skotten?! Derfor valgte jeg å øke tempoet, det hadde gjort vondt i snart tre timer. Og hva skjer?

Rundetidene start å gå ned, kneet ble litt bedre og livet ble med ett bedre. Det gikk såpass bra at min beste rundetid ble løpt mellom 43de km og 44de km. Tid? Småpene 4:12 min/km. Og jeg var raskest deltaker av alle på samme runde, de 1,3 km gikk unna på 5:24 min. Tempo varierte selvsagt noe, kneet ble bedre men ikke bra – det gjorde fortsatt vondt. (det gjør vondt nå også!) men jeg klarte å holde tempo oppe. Og 5 runder senere var jeg igjen (!) raskeste snute rundt løypa. Nå var jeg passert 50 km, og hadde nådd målet mitt.

Kl 16:00 ble alle behørig bedt om å stoppe løpingen, eller gåingen, uten at det var noen som synes det var vanskelig.

Jeg havnet på 39 plass av totalt 78 fullførte. På de seks timene løp jeg 50,664 meter. Godt fornøyd, selv med høy åpningsfart og dårlig kne:)

Nete sommer er planen å løpe dobbelt så langt. Bring it on!! (skrekk & gru….)

#løpno

Merker at jeg ikke er i en slik tilstand at det blir gjennomlesing;)
-rett ut med blogginnlegget…