Stikkord: Oslo Maraton Maratonløp Gateløp

Det har så vidt gått 9 dager siden jeg løp i mål under årets andre hovedmål for meg #oslomaraton
Beina er igjen raske og fine, ingen skader og løpet ble mitt raskeste ever. Årets første mål var #Ultravasan90km hvor alt klaffa, årets andre mål var altså Oslo Maraton. Det klaffet der også, i hvertfall hvis man skal tro på min egen Garmin klokke….

Deilig, med flere bismaker….

Først til løpet. Å løpe maraton vil si å respektere distansen. Å lære fra egne erfaringer, lytte til andre løperes råd og det viktigste – still til start uthvilt og skadefri. Check på alle bortsett fra det første. Jeg hadde bestemt meg for å barbere egen PB fra samme løp ett år tidligere. Ifjor løp jeg på 3:19 og senket med det persen med drøyt 20 minutter.

#Sub3timer
Mange løperes drømmegrense er å løpe maraton under tre timer. Sub3 som mange liker å kalle det. Så også jeg. Det betyr ca 4:12-4:15 min pr/km. Jeg hadde trent på det ut fra mine prinsipper, jeg hadde tro på egne ferdigheter og jeg mente det var en fair sjanse for å oppnå dette resultatet.

Starten gikk selvsagt raskere enn ønsket, noen km på ca 4-blank, en og annen under fire min pr/km. Jeg klarte i det minste å holde planen i bakkene oppover – der roet jeg ned og fikk pusten og roen under kontroll.

Passering 10k på drøye 42minutter, følte nok allerede da at dette kostet litt mer enn jeg ønsket. Tok dig ingen grep, fortsatte i samme tempo. Passering halvveis på ca 1:28.30 på min eminente Garmin 910xt. (kommer mer om tiden lengre ned…)

Tyngre, og tyngre
Ser av km-tidene at det er ved ca 28-29km at jeg begynner å få det tungt. Jeg blir stiv i beina, steget er mer klønete og jeg har startet å se mer ned enn frem. All den tid jeg får pep og inspirasjon fra Ole Arne Eiksund ved operaen etter ca 30-31km – det hjelper meg bare i en km eller to. Rett før jeg skal gyve løs på Tøyen-bakken ser jeg 3-timers ballongen komme motsatt vei…. Jeg har selvsagt forstått at dét toget har gått, men at det var så langt frem er kjipt og tøft mentalt. Her tenker og frykter jeg å bli hentet av 3:15-ballongen og kanskje en kompis eller to…

Fokus og psyke
På tide å gå i bakkene sier hodet. Spar kreftene til siste km sier det også.
-jeg klarer å løpe både opp, og ned Tøyen-bakken. Jeg klarer å smile til alle de flotte menneskene som heier, roper og skriker langs løypa. Jeg får noen få, men nye krefter. Tempo skrus opp (nei, ser i ettertid at tempo forblir på 4:50 min/km også de siste km til mål…) og jeg klarer å få heng på en rygg. Jeg løper i det minste relativt jevnt de siste 2-3 km.

Jeg klarer ikke noe taktomskifte verken nest siste, eller siste km. En ørliten økning siste 400meterne klarer jeg! Men det var nedover bakke:-)

Jeg er svært glad da jeg løper i mål, får medaljen min og etter litt ser ned på Garmin klokke og stopper den på ca 3:12.00

Hva gikk galt meg meg, og hvor pokker var matstasjonene?

Mine feil;

* jeg burde åpnet på ca 4:20 min/km, i stedet for 4:05-4:10
* jeg burde startet å spise på første mat/drikkestasjon (hvor i pokker var maten…??)
* jeg overvurderte nok egen evne

Arrangørenes feil etter min mening da;

* det var ingen matstasjoner
* de tok ikke tiden på meg (verken mellomtider eller sluttid)
* de svarer meg ikke på epost (de har dog fwd klagen min til deres nye (og rimeligere tidsansvarlige?) tidtakerselskap racetimer som heller ikke har svart meg)

Sur? Jepp. Grinete? Jepp. Langsint? Nope. Ferdig å være sur og grinete (men måtte seff nevne det i racerapporten) det er lov å gjøre feil. Hadde allikevel vært ok med en beklagelse da det minste en arrangør av et maratonløp med startavgift på ca 700,- kan gjøre er å ta tiden.

Jeg fikk banan til slutt. Etter at jeg var løpt i mål. Mangler bare tiden nå.

PS: jeg sendte selv inn det jeg tror er riktig tid – utfra at jeg startet Garmin klokken min ca 100meter før startstreken og stoppet den ca 1,5min etter at jeg løp i mål. Klokken viste 3:09.33 som er PB med ca 10min.

Neste løp for meg nå er #OslofjordenrundtUltra som løpes lørdag 18. oktober med start i Moss.

Noen bilder fra løpet:-)