En annerledes #racereport #drammenhalvmaraton #PB 

Going through life living someoneelses life. 
I once found one Of the most beautiful words I’ve come up against – Enchancement. For meg er det ensbetydende med løpeglede!! 

  
Bilde av kompis Thomas og meg etter et løp vi nylig løp sammen. Løpeglede på begge!!

Da jeg var 7-8 år spilte lekte jeg ute stort sett hele tiden, med bestekameraten min Atle. Om sommeren spilte vi fotball, faren til kompisen min måtte reparere garasjeporten deres jevnlig. Og småungane, oppvokst i Halden må vite, ble ofte dratt med slik at vi to fremsto som byens neste generasjon fotballproffer. Vi skrev brev, brev for crying out loud, til engelske fotballspillere som John Wark, Mick Mills og Kerry Dixon. Husker jeg løp over gata til Atle og skrøt godt da jeg fikk autografen til Greame Sharp OG Glenn Hoddle. Tottenham var, og er, laget mitt. Hans er Liverpool. På den tiden var de bortimot jevngode og sammen med Aston Villa, Watford, Ipswich og Manchester United kjempet de om ligagull i 1.divisjon. FA-cupen, Milk Cup og deltakelse i en av Europacupene.

#coys

 
Noen ganger spilte vi tennis. Andre ganger var det løping. Stort sett 60metern. Litt høydehopp på en gressplen, tror jeg sakset over 1.30meter som 9åring:)

Men det var når vi skulle velge noe nytt, noe annet – en valgfri idrettsøvelse…… Da valgte jeg maraton. Jepp, jeg valgte en så lang runde at vi tok med oss niste. På en måte ble dette kanskje et frempek på drømmen min om å løpe svinfort i et ultraløp…?!

Jeg vant forøvrig det vi kalte maratonøvelsen. Ofte med store avstander. Spiste middag før kompisen min var ferdig. Mulig det var fordi han tok det mer som en tur? 🙂

-det skal nevnes at han gjorde det bra, og langt bedre enn meg i sporten vi begge var mest opptatt av – fotball. Idag er ikke jeg veldig opptatt av fotball jevnført med rundt 1980-1985. Idag er jeg all running. 

Idag er drømmen min å løpe maraton i 3:15 fart. Å pushe kropp, hode og sjel så langt det er mulig. Se bort fra normale folks oppfatninger om hva lykke er. Ikke tenk A4. Sånn er jeg. Å oppnå lykkefølelsen for meg, bortsett fra å kysse barna etter at de har sovnet om kvelden da, er å dundre bortover asfalten i hundre-og-ti. Gjerne i 10-15 timer. 

  
Foto: Bjørn Hytjanstorp.

Hvorfor skriver jeg dette? Livet er skjørt tipper du jeg tenker? Jo’a, klart det er det. Men det er også rimelig svart hvitt for meg. Vær mot andre slik du vil at andre skal være mot deg. Prøve, feile – tryne, reise seg opp å gå for helvete videre. Har du lyst å dra på ballett så gjør det, har du lyst å sove og tulle bort livet så gjør det. Vi er forskjellige og det tror jeg er viktig å akseptere. Smil mer. Ha det mer moro. Drit i hva andre sier. 

Bragging comming up; 

FA jeg var 10 år til jeg var 19 drev jeg med friidrett, og gjorde det ok i fylke mitt Østfold. Noen tredje plasser i junior KM (kretsmesterskap) men så kom russetid, militæret og flytting til hovedstaden. Løp 800-meter på 2:03 mener jeg å huske, og 3000meter på rett over ni minutter. Løp 10km på ca 39min.
Like før jeg ble 38 år hadde jeg så smått lagt fotballen vekk og tatt opp løpingen igjen. Løp da mila på 43min og var godt fornøyd. Ble så utfordret av en kompis, Tallaksen, om at før jeg ble førti ville jeg måtte løpe mila på under førti minutter. Aldri tenkte jeg da. Men utfordring ble til målsetning. Treningen gikk fra 3 ganger i uken og ca 25-30min pr gang, til 4-5 ganger i uken. Og ett år senere løp jeg Fornebuløpet på 39:03min. Før løpet tenkte jeg at dette ville ende på 1 av 2 måter – totalkræsj eller seier. Gikk ut i hundre og klarte det.
  
I år ble det 1:22.06 på halvmaraton. Foto: Heming Leira, Kondis.

Neste år skal jeg løpe maraton på 2:45! Året etter skal jeg trene på farten man behøver for å løpe fort også i et ultraløp.
  
Du må selv gjøre jobben for å lykkes, løping er en ærlig sport. Husk å ta glede av din egen fremgang, konkurer først og fremst mot degselv!!
#løpno 

  

#Ultravasan90km #Racerapport UltraVasan fra Sälen til Mora

Lørdag 23.august 05:00
IMG_3906.JPG
Kl 04:50 så er jeg og en av mine gode svenske ultraløper-kompiser svært klare til å starte, grattis til Sonny med kjempeløp!!

Bli med å løp du også:)
Å løpe ultraløp handler om noen få enkle gleder, man løper langt og man løper lenge. Ønsker en å beherske denne type løp kreves det dog at man bygger seg opp (beina) over tid, ofte mange år – på selve konkurransedagen er resepten enda enklere; løp så sakte at du blir flau av å møte naboen. Vil du bli en dyktig ultraløper? Gjenta oppskriften i 5-10 år:-)

Et av mine to mål i år var å løpe 90km fra Sälen til Mora, i UltraVasan. Ønske var også å løpe et godt disponert løp.

Kjapt tilbakeblikk
Min løpsbakgrunn fra tenårene var mellomdistanse på bane. Der ligger mye av grunnen til mange av mine ‘idiot’ åpninger på ultraløp.

«åpne hardt og øk etterhvert, en dag holder det helt inn….»

Denne type mantra funker på en annen måte når du kun skal løpe to runder rundt friidrettsbanen:)
Min 800m karriere stoppet ca i 1990 og med PB på ca 2:00 på de to rundene. Lørdag 23. august kl 05:00 skulle jeg endelig klare å holde igjen fra start på en ultradistanse…. og etterhvert kom jeg i mål uten å ha sprukket.

Løpet
Åpnet med å løpe de 500meterne fra start, så kom en bakke på ca 1km – jeg gikk hele bakken. Ble tatt igjen av mange som sakte løp forbi, de pustet & peste som om de var på oppløpet.

Lett og rolig jogg de neste km på grusvei. Skogssti/blåmerka sti fulgte deretter. Løp rolig og holdt følge med mine to gode klubbkompiser Marianne Følling og Ragnhild Audestad, begge med streng beskjed om at det VAR dette som var riktig fart. Ihvertfall for meg, der og da.

Seg i fra damene…
Etter 15-20km var beina blitt nesten varme, de var klare for å jogge mer og gå mindre. Jeg seg i fra, drakk heller av drikkesekken enn å bruke 4-5min på drikkestasjonene som kom ca hver 5k og sparte litt tid der.

Jeg fortsatte med rask gange i bakkene, og løp på klopper (tjukke planker som lå over noen myrer), løp i lyngen, løp på grusen, løp i myra og løp på stiene. Jeg så ikke på tiden de første 25-30km, men jeg sjekket pulsen med jevne mellomrom. Pulsen lå pent og fint i sone 1. Som for meg er ca 120-135 slag pr minutt.

Evertsberg ca 45km (halvveis)
Da jeg hadde løpt ca halve distansen kom jeg til Evertsberg, her kunne jeg skifte til tørre klær og spise en lett pasta-kjøttrett. Jeg tok to glass blåbærsuppe og kylte rett ned – og, løp raskt videre. I was on a roll, og valgte å drite i pause og skifting av klær.

Passering havveis på 5:27.00 og jeg hadde los på en tid på sub 11timer. Noe jeg hadde håpet på før start.

Høy fart og negativ splitt!!
Det gikk nå bra med både hode, bein og den generelle formen. Etter ca 50-55km ga jeg megselv en bonus – musikk på øret. Med musikken kom farten, farten ble for høy. Jeg gikk fra kontrollert 6:45-7:00 fart i myrer og stier. Farten (så det først etter løpet da jeg ikke fulgte km-tider underveis i løpet) gikk nå på 4:45-5:15 min/km. Det holdt seg i ca 10km, og resultatet lot ikke vente på seg…. Jeg merket heldigvis i tide at jeg holdt på å stivne, og fikk slakket av på farten.

Først de siste 5-6km turte jeg å igjen øke litt på farten, og løp vel de siste 5-6km på ca 27-28min.

God og riktig løpsstrategi
Etter 10:20.47 løp jeg inn på hovedgaten i Mora, gaten man best kjenner igjen med trikkeskinner kledd i snø. Jeg hadde krefter igjen og spurtet de siste 400 meterne, med verdens største smil. Ga highfive til publikum som klappet og jublet på alle som løp i mål. Flott gest av Mora-klakken;-)
Jeg hadde nå klart det 90% av alle mine klubbkompiser gav meg råd om etter mange 10km-fart-åpninger – jeg hadde fullført et ultraløp med stil.

Følelser:-)
Mange kjenner sikkert igjen det som skjer når en løper løper over målstreken og hele følelsesregisteret slås på. Ikke fordi tiden i seg selv var noe å skrike seg hes for, men jeg hadde endelig klart å DISPONERE løpet bra.

IMG_3911-0.JPG

Tider og statestikk 🙂
– negativ splitt
– runnershigh
– nede på under 5:00 fart

IMG_3933.PNG

Siste 45km ble løpt på 4:53.00 som er nesten en halvtime raskere enn første halvdel. Nå starter jobben med å løpe raske ultraløp, men det vil ta tid. Trolig år!!

Underveis hadde jeg en jevn puls, en jevn varme, frøs aldri, merket ikke om det regnet eller blåste – hadde bare en tur ut i lyngen (hadde jo med intimservietter..) og da jeg løp i mål gikk tankene til fjorårets 100km i Stockholm – kanskje jeg skulle løpe 10k til for jeg følte meg fin i beina!!

Medalje til de som løp under medaljekravet på 10:30.00

IMG_3913.JPG

Hva nå??
På tirsdag blir det en superlett 30min joggerunde for å komme igang, og onsdag er det #SRM dog ikke noe fartsøkt.

Om 14 dager er jeg påmeldt både Nordmarkstravern og Drammen Halvmaraton. Det går trolig mot å bare løpe i Drammen, men hvem vet.

To uker senere braker det løs med Oslo Maraton, der skal det løpes fort!!

En stor takk til alle klubbkompiser i Romerike Ultraløperklubb som jeg delte minibuss med, delte hytteliv med og som jeg fikk dele løpet med. Stor gratulasjon til dere alle, alle løp bra og fullførte med stil!!!

Vinneren av løpet ble svenske Jonas Buud, med Steve Way på andre og norske Jarle Risa på tredje plass.
Sterk norsk innsats med Didrik Hermansen på fjerde og John Henry Strupstad på femte plass. Norges ferske NM-vinner på enda lengre løp, Bjørn Tore Kronen Taranger ble nr 16, kun få uker etter å ha kjempeløpet over 24-timer.

Noen bilder fra løpet her og der:-)

IMG_3896.JPG
Lagbilde av de i Rulk som løp UltraVasan.

IMG_3910.JPG
To fornøyde karer med hver sin medalje fra UltraVasan!

IMG_3907.JPG
Stian og jeg er spente, og straks klare til å løpe 90 km gjennom skogen fra Sälen til Mora:-)

Ultraambisjoner, hodet under armen, og ræva i bind… #skader #løsmage #ambisjoner

Ultraambisjoner
Mine ambisjoner som ultraløper er personlig fremgang, med et langsiktig mål om å kunne løpe litt lengre hvert år. Gjerne litt raskere også.
-men det aller viktigste er å ikke niste gløden. Det skal være moro:)

20140617-092443-33883576.jpg

20140617-092444-33884567.jpg
Må skryte litt av mine kompresjonsstrømper som jeg har fått til testing – finfin å løpe med. Føles bra ut mens jeg løper, og mener jeg blir mindre støl i leggen etter løp. Merket er #CompresSport

Mars – roten til alt ondt…. #løpsskader

Jeg er glad i å løpe, veldig glad i å løpe. Jo lengre, jo bedre. Derfor er det alltid en kamp i mitt hode, hvor langt skal jeg løpe denne uken og kan jeg utsette hviledagen? Skader innen løping er dessverre ofte en del av gamet – både småskader og perioder på år borte fra løpingen pga skader. Skadene kommer gjerne av, ja, mye løping. Belastningsskader er ofte gjengangeren til årsaken til løperens skade. Det er skrevet side opp og side ned om dette, jeg påpeker bare fakta og lar det være opp til hver enkelt løper å forsøk og kontrollere inntaket av løpsendorfiner per uke. Og, per dag. Ofte er det smart med minimum én dag med løpshvile per uke.

Løpsåret som startet så bra!

Jeg startet løpsåret bra, og i januar løp jeg ca 80 km per uke, i februar økte jeg det til ca 90 mens i mars tok det fullstendig av. Snittet lå her på ca 160 km per uke, eller 20 km per dag – hver eneste dag i 30 dager. Strikken min var tøyd altfor langt, og den skulle vise seg å ryke tvert av. Så skjedde da jeg i løpet av en 12 dagers periode i april løp først TEC 50 miles, så Påskeharemaraton 42 km og så skulle prøve meg på Hoka Highland Fling 50 miles….

Verden raste sammen da jeg ikke kunne løpe mer, og jeg for en løper å ikke kunne løpe er det et hel***e. For de rundt meg var det nok heller ikke moro.. En rask vurdering og jeg fant meg ny behander, en naprapat som selv er ultraløper og som jeg hadde fått highly recomended. Didrik Hermansen er naprapat og jobber på Naprapatlandslaget. Det ble noen heftige runder på benken hans, han ga trachtussenen (ITB) juling og knakk litt her og der. Føler at det var et par hakk opp fra min tidligere behandler de siste to årene. Innen kort tid ble det løping igjen – dog bare frem til det gjorde vondt i skaden (låret). Ofte kom vondten etter 5-15min bare.

Skogsmaraton på lørdag!!

Juni var jeg tilbake i full trening, det vil si jeg har ikke fått all clear til å kjøre noen ultralangpass ennå men det er rett rundt hjørnet. (Jeg kan nå løpe inntil 2 x 90min pr dag) Lørdag for å være nøyaktig. Det gleder jeg meg til. Nordmarka Skogsmaraton er et løp det er digg å løpe. Et tøft løp, et løp som starter med 12-13 km med stigning og som har mange bakker – opp og ned. Det er ikke et maraton for å få god tid. Det er et løp i og rundt skogen – perfekt for beina og hodet!

Ny #PB på 10 km

Planen i år har vært å fullføre Ultravasan 90km og løpe Oslo Maraton på 2:59. i løpet av sesongen har jeg satt meg småmål og meldt meg på en del kortere distanser for å ha deltmål underveis. Jeg måtte blant annet bli raskere på 10’ern.

Onsdag 21. mai hadde jeg trent hele 8-9 dager etter at jeg var kommet tilbake fra skade, og løp 10 km på Fornebuløpet. I fjor løp jeg her under de magiske 40 minuttene for første gang siden jeg var 18-19 år. Tiden ble 39:03 og jeg var over-the-moon.

I år ble det 37:51 og jeg skjønte det ikke helt. Etter 99% mengde gjennom vinteren og så skadeopphold på 3-4 uker?!?! Det var i hvert fall en svært god vitamininsprøytning!!

20140617-095722-35842092.jpg
-her er tre happy runners med gode opplevelser fra årets Fornebuløp! Thomas, Even och jag:)

Sommertreningen…
Fra Juli blir det fokus på mengde igjen, planen er å ligge på ca 10 – 15 timer per uke. Noe som gir ca 110 – 150 km per uke. Jepp, jeg elsker å samle disse km! Får ikke nok. Aldri nok. Men jeg tror jeg har lært meg et nytt ord – periodisering. Bygger opp til en superuke per måned, og så trappe ned. Da får jeg supermengdeuken, men samtidig gir jeg beina nok hvile til at de ikke blir skadet. Håper jeg….

Ultravasan
Neste løp etter Skogsmaraton er det 90 km lange Ultravasan, det starter kl 05.00 lørdag 23. august. Blir interessant. Blir veldig interessant. Gleder meg!

Her er jeg i godt driv [treig som juling…] i løpet Grefsenkollen Opp. Foto: Espen Ringom / kondis.no

20140617-095907-35947121.jpg

Her et bilde fra #HighlandFling i Skottland – flott landskap og flott løp. Dessverre ble det DNF på meg. Men klubbkompis Sondre Amdahl vant hele dritten:)

20140617-100205-36125332.jpg

Ræva i bind…
Kremt, vel, løs mage er noe som ikke er helt ukjent blant løpere som løper lengre enn 3-4 timer. I neste blogginnlegg vil jeg kunne si om imodium er bra for meg – eller om spraying av lyktestolper eller trær fortsatt blir uungåelig…. #papirisekken

TEC 50 Miles #lilleTEC #loveit

Lørdag 12. april løp jeg ultraløpet TEC 50 miles. Det er 81 km. Fin traseé, moro å løpe nesten 3k på teknisk sti:)

Tid
Jeg kom i mål på 9:45.51 noe som blir ca 7:17 min/km.

Debut på 100 miles
Tec100miles var løpet jeg var påmeldt til, det er 161 km. Jeg hadde ikke løpt så langt før. Det er ca fire maraton etter hverandre. Tøft:-) Litt for tøft skulle det vise seg.

Løpet består av en runde på 10,05km som skal løpes 16 ganger.

Runden på 10km
0-3 km: asfalt.
4-6 km: grus, litt asfalt og tettpakket jordvei (en liten bakke på ca 150meter)
7-8 km: sti, lyng, teknisk sti (lite bakker, men opp og ned i skogen)
9-10 km: skogsgangvei og litt jordvei

For hver gang du hadde løpt en runde kom du til et stort telt du løp igjennom. Du løp over tidtakingsmatten, du løp bort til langbordet med mat og drikke – og din dropbags lå også på ‘din’ plass i teltet.
-jeg så virkelig frem til
passeringene:-)

Løpsutfordringen
Min største utfordring er å åpne i riktig tempo, jeg *kremt* tror jeg er raskere enn jeg egentlig er.

Planen var å føle seg frem, unngå skader (en gjenganger blant ultraløpere) og ta en og en runde. Min lengste joggings er 100km fra ifjor. Nå skulle den gruses…. Trodde jeg.

Åpnet første runden på ca 65min, andre runde gikk på 62min. Tredje runden gikk litt for raskt, gikk på ca 58min. Så klarte jeg å tryne (igjen, begynner å bli en uvane i løp…) noe som gjør at jeg kompenserer i måten jeg løper på pga det vonde kneet. Noe som ikke hjelper det andre kneet som nå får for mye og feil belastning.
-det ble vel 10-12 km der jeg bare går. Løper en og annen meter inne i mellom.

Tror jeg må bryte, har ikke lyst men vil ikke dra på meg skade som hindrer meg i å løpe på månedsvis.

Biter i det sure eplet, finner en stein i skogen og tar en #kneselfie av ondet. Poster og deler. Går så til teltet og skal informere om DNF…

Siden jeg er både tørst og sulten, må jeg bare ha en Nutrilettdrikke m/ sjokosmak. Booooom, den virker instant! Smiler litt, tar en bolle i hånda, fisker frem ringer-og-sportsdrikke flasken min – og, jogger ut på ny runde.

Rytmen og steglengden
Prøver nå å både ha unormalt høy frekvens på antall ganger foten er i bakken per minutt. Jeg løfter foten noe mer rett opp enn vanlig og tripper av sted. Tanken er å få en endring i muskulaturen, og senene rundt knær og ankler. Relativt raskt funker det, slik har jeg opplevd enkelte ganger før også. Tankene er gode og positive nå:-)

Løper nå uten å se på klokken, og mer føler hva som kjennes bra ut for knær og kroppen forøvrig.

Etter 6-7 km er dog knærne kranglete igjen. Hva nå? Tempoøkning k a n fungere, men er også en garatist for DNF på dette 100miles-løpet..

Elov kommer i hundre…
Han som leder løpet (og som i mål endte opp som nr 2 på tiden 13:38.00) kommer halsende forbi meg – akkurat på starten av skogspartiet og midt i mine ‘øke-farten’ tanker. Jeg slenger meg på. Det føles sjokkartet vondt, og gå fra 7:00 min/km i snitt de første 55-60km for så å bli med på 5:00 min/km tempoet til 24-årige Olov. Så, så blir beina vant til det. Og i løpet av 25-30 min klarer jeg å løpe opp på siden av han, og starter å prate litt. Han forteller at han leder, at han ikke tørr løpe raskere (han har 32:00 min på 10k) da dette er hans første møte med Tec100miles.

Jeg klarer merkelig nok å henge lettere på han i det tekniske stimyldret i terrenget enn på asfalten. Vel, vel. Vi (!) kommer oss til runding, har nå løpt sammen ca 5-6 km, han bruker ca 45-50 sekunder i depoet. Jeg bruker litt lengre tid, så spurter heg etter han! Og tar han igjen, men klarer ikke holde følge mer enn i 4-5 km, så er knær og krefter på vei mot slutten. Men det var morsomt å løpe med i hans tempo!

Han nå igjen 15 km før jeg har løpt 50 miles, eller 81 km. Siste runden blir tøff, men det går.

Løper så vidt under ti timer, og er egentlig greit fornøyd.

Hva nå? Løpingen videre?
Først blir det noen dager ro og hvile. Siste helgen i april venter Hoka Highland Fling. Løpet går i høylandet utenfor Edinburgh. Terrengløp på 50miles. Det er 14 dager til… Satser på at går greit!

Det viktigst for meg er fortsatt å kunne jogge, og det kan jeg uten noe skadeopphold. Neste år skal jeg nok være klar for å teste 100 miles igjen!!

#løpno

20140413-125943.jpg

20140413-130007.jpg

20140413-130020.jpg

20140413-130037.jpg

#Løpeprogram | Intervall eller rolig mengdetrening? #løpno

Hvordan trene til maraton og hvilken type løpetrening?

Intervall som viktig faktor:
Jeg har frem til nå valgt å avstå fra intervalltrening i jakten på å løpe meg i form til distanser som;

– halv & hel maraton
– ultramaraton

Valget mitt er basert på to punkter, tidligere erfaringer med intervall og hva jeg har lest (og i år erfart) om å trene ca 90% av mine løpsøkter i sone 1. Sone 1 betyr å løpe så sakte at det er flaut å møte naboen på løpetur.

Erfaringene mine med intervalltrening fra for ca 20-25 år siden da jeg løp 800m, 1500m og 3000m var at jeg spøy etter økter som 16-18 x 200metere. Tøffe økter. Jeg har dermed feiga ut:)

Neste sesong skal jeg dog igjen bli kjent med spyøkter og melkesyreøkter. I jakten på sub3timer på 42,2k må det (tror jeg) legges inn 2-3 intervalløkter per måned.

Mitt treningsregime for 2014

Ukesmengden vil ligge på ca 100-140 km/uke
Tre av dagene skal det løpes 2 x 15k per dag.
I år har langturene vært på ca 30k neste år skal de økes til 40-50k. Det vil si, turene skal vare i 4-5 timer, antall km er ikke alltid viktig. Ikke alltid. Egentlig er vel det jug, men men….

Annenhver uke vil intervalløktene se slik ut;

Økt 1
– lang rolig oppvarming
– 5 x 1000m i 4:00 min/km
– 5 x 1000m i 3:45 min/km
– 5 x 1000m i 3:30 min/km
– gode pauser mellom hvert drag
– rolig nedjogg etter endt økt

Økt 2
– lang rolig oppvarming
– 3 x 12 minutter i 3:30 min/km
– 5 x 150m stigningsløp
– rolig nedjogg etter endt økt

Fortsatt fokus på mengde
I år har jeg løpt mye, ofte og ulike distanser i pulssone 1. Det har etter min mening bygd min motor, det har vært med på å legge grunnlag for en sesong der personlige rekorder har stått for fall.
– Formutløsningen har ofte kommet ved å lite betraktelig i mengde og antall økter de 2-3 siste ukene før løpet jeg ønsket å sette PB.

MaratonPB ble senket to ganger i år. Ifjor løp jeg på 4:06 og under Skogsmaraton løp jeg på 3:46. Mens noen måneder senere under Oslo Maraton ble det løpt på 3:19.

Nye mål settes for neste sesong.

Her er de viktigste målene neste år;

– Fullføre og ha en god følelse på Uøtravasan 90 km i august (terreng)
– Løpe maraton på 2;59 (asfalt)
– Løpe 1 runde på #SRM på sub 10:30
– Løpe 10 km på 37:59

Avslutning av årets sesong
Årets sesong avsluttes etter Bislett 24 Hour Indoor Challenge lørdag 30.november.

Da blir det 14 dager med hvile, som betyr sykkel – svømming og en og annen powerwalk.

Sesongen starter opp ca 20.desember og allerede 27.desember løpes Ribbemaraton fra Sandvika Löpelabbet til Ski Löpelabbet……

edit;
– jeg må jobbe meg opp fra 1 økt med intervall i løpet av 2013, før jeg er i nærheten av det som er nevnt i denne bloggposten. Hvis noen lurte på det 😉 Det kommer ikke helt av seg selv, så antar at jeg starter med typ 4 x 500metere i 4:00 min/km, og øker for hver gang intervall står på programmet.

20131019-213917.jpg

20131019-213939.jpg

20131019-214006.jpg

20131019-214031.jpg

Oslo Maraton, Telemarks Tøffaste og løpetrening

Telemarks Tøffaste Ultra 81 km

Som nyinnmeldt løpemedlem av Romerike Ultraløperklubb, dro jeg sammen med nesten 30 andre klubbvenner. Ned fra Oslo til Treungen på fredag 6. september brukte vi ca 4 timer med bil, inkludert en calzone-pause:)

Antall treningsøkter jeg har hatt i skogs- og fjellterreng i år er 1 – en økt. På 45 min. Påmeldingen til løpet må sies å ha vært en blanding av innfall og at flere jeg var face-venner med, skulle løpe samme løp. Bææng og påmeldingen var betalt engang i mai..

Løpet startet kl 09:00 lørdagen, og jeg klarte å være en av de aller siste ut etter starten. Det er sjelden kost for meg, men det er smart i lange løp. Det varte dog ikke lenge før lysten på å løpe raskere kom. Så var jeg igang med å plukke løpere da. Og det allerede etter 3-4 km. Så kom bakkene, så kom svabergene og så ble det så bratt at jeg måtte gå sikksakk.

Opp til ca 650moh i løpet av første 8-10 km, ble tøft. Bare oppover. Sliten. Tung i beina. Og hva var det med skogsfjellet? Jeg måtte løfte beina så høyt, på hvert steg. Hmm.

Passerte løpere, gikk, løp sakte, og passerte flere. Så gikk det litt nedover, endelig. Løp forbi flere. Så ny ny fjelltopp. Rask gange da eller? Jepp. Dette var slitsomt. Fortsatt opp, opp og opp.

Så kom de 1-3 km-med-myr, eller det føltes ut som lengre og var sugende. Og fortsatt opp og opp. Endelig oppe på topp to, tror den også var på samme høyde – ca 650moh.

På vei nedover på teknisk!! sti av røtter, lyng og hei klarte jeg å snuble. Ikke en gang. Tre ganger. Siste fall klarte jeg å få den klumpete Garmin 910xt klokka mellom to ribbein. Det knaste så fint…

Banning, sverting og vondt. Av og på vondter har jeg ofte. Pustevondt har jeg sjelden eller aldri. Dritt. Bæsj. Der og da skjønte jeg at det ikke gikk å gjøre annet enn å bryte. Greia var bare at jeg både var halvveis til runding, og jeg ville absolutt ikke dra på meg noen DNF! Jeg hadde brukt ca to og en halv time nå, og løpt ca 18-20 km. Det var ca 60 igjen.

Da jeg hadde gått en time og uffa meg og syntes skikkelig synd på meg slev, gadd jeg ikke mer. Jeg startet å løpe igjen og fortrengte tankene om at det ville gjøre vondt verre. Og hva med Oslo Maraton og målet om å løpe på 3:15??? Jeg bare løp videre.

Siste 7 km gønna jeg bare på, bære eller briste. Det fikk holde med 42,2 km. Syv km på 33 minutter, siste på 3:58 min/km… Jeg har i det minste litt fart i igjen. Løper i mål og får meg mat. Tiden ble 6:08 timer i den mest krevende løypa jeg har løpt. Tre fjell ble det. All ære til de som løp 39k til!!

Med korttidsmimnet mitt har jeg bestemt meg for å løpe igjen neste år, da skal jeg fullføre:)

Oslo Maraton
Årets andre mål, det første var å fullføre Stockholm Ultra 100 km, check;-), er å løpe maraton på 3:15 under Oslo Maraton. Det blir nå i beste fall bingo, kan bli bra og kan ende på 5 timer.

Etter TT hadde jeg ingen god søndag, og ingen god mandag. Men mandagskveld løp jeg 7 km på ca 60-65 min, men med puls på 160-170!!

Tirsdag og onsdag gikk det bedre, jeg klarer nå å puste vanlig og dypt nok mens jeg løper.

Uka så langt; ca 55:00 km, hviledag onsdag.

Noen synger «….æ vil bærre dains…» Jeg vil bare løpe. Har meldt meg på Bislett 24timers lørdag 30. november, og har så smått startet å forberede meg mentalt. Må finne noen seige og rolige langturer før det. Halden Ultraintervall 8 x 10km i løpet av 24 timer er en mulighet. Det samme er også å løpe fra Halden til Bislett:) Det er ca 120-140k og vil nok fort ta ca 18-22 timer…

Høsten er igang….

#løpno

Silly info;
Løp TT med finfine Inov-8 190 og de fungerte bra. Denne uken på asfalt er det godt å ha Hoka One One Mafate til å restituere.

20130912-231331.jpg

20130912-231423.jpg

20130912-231450.jpg

Del II av II Stockholm Ultramaraton 100 km

Stockholm Ultramarathon på 13:39.40

Del II av II

Igår fullførte jeg årets hovedmål, Stockholm Ultra 100 km.

I del II skal jeg prøve å beskrive hvordan og hvilke tanker en går gjennom når en løper i over 13 timer.

Hva skjer når det blir 12-15 grader varmere og sol, når det var spådd 20 grader, overskyet og litt regn…??

Når og hva skal man spise til lunch, middag og kvelds når en løper hele dagen?

Selve løpet…
Å løpe distansen hundre kilometer i 33-34 grader er en god del tøffere enn å løpe i 16-17 grader, og de som løper er nok enig i at temperaturer mellom 12 og 17 er langt mer optimalt enn det som gjaldt denne dagen.

Å løpe i 13-14 timer er vel så mye en mental utfordring som en fysisk.

Planen var å løpe de 100 km på rundt 11 timer. Det betyr ca 6:30 min/km gjennom hele løpet. Tar man vekk pauser til drikke, spise og pisse blir det en noe lavere km-tid. Ergo startet jeg i 6:00 min/km.

Min løpepulsgadgetklokke Garmin 910xt var selvsagt startet, den meldte om jevne km-tider på 6:00 den første timen.

Ved hver eneste drikkestasjon tok jeg to glass, et med vann og et med sportsdrikke. Det var drikke etter hver 3 km hvis jeg husker riktig.

Det gikk merkbart tyngre å «få» de første 10-15 km billig, noe jeg skrev på konto for lite langløping siste to uker og dermed stive legger, lår og ankler. Dog var lite langløping endel av the tappering periode;-) Med andre ord, nedtrapping fra vanlig løpeuker med rolig mengde på ca 100 km/uke, og ned til ca 25-30 pr/uke de to siste ukene før løpet.

Planen var å løpe kroppen igang, men den kom liksom aldri helt i siget. Allikevel valgte jeg å fortsette i
6:00-6:20 farten.

Passeringer etter 21,1 på ca to timer, etter 30 km på drøye tre timer og maraton ble passet på ca 4:30.00.

Alt dette skjedde mens varmen steg, matinntaket uteble og krefter ble brukt til å opprettholde et jevnt tempo.

Passering 5-mila på ca 5:15.00
Løpet mitt på søndag sto og vippet etter ca 55 km. Jeg merket ikke varmen i særlig grad, i hvertfall ikke før det var for sent.

Legg til at løpeskoene, valget hadde falt på fine og lette Saucony Kinvara 4. Testløpt én gang en drøy mil.

Bryte? Jaaa, det var lite poeng å krabbe resten av løpet. Eller? Jeg var småsvimmel og hadde vondt under beina. Ikke veldig unormalt, bare svært kjedelig og ubehagelig!

Meeen, etter en skikkelig god gammaldags amerikansk husmannskost (BigMac & Coca Cola, tusentakk Kari!) og et skobytte (Hoka One One Kailuacomp) gjorde at jeg tok valget om å bryte opp til en ny vurdering.

En og en runde…
Valget ble av det enkle og banale slaget, ta en og en av disse 8-km-rundene av gangen.

HokaOneOne => de har fått en enda høyere stjerne:)
BigMac => fuckin’ ‘ell;-)

Sakte men sikkert kom bein, kropp og smilet i gang igjen!!

Nå ble den mentale delen av løpet virkelig satt på prøve. Jeg fant små og enkle mål, gå 1 minutt og løpe 5 minutter. Gå i samtlige bakker, og det var mange (små)bakker:)

Passering 4 runder før mål (ca 30 km gjensto) ble siste krampetrekning av en plan satt; om en runde hadde jeg bare en runde igjen før jeg bare hadde charmørrunden igjen…. Jadda, føttene lystret om enn ikke i samme tempo som de først milene. Jeg lå og vippet på 8-9 min pr km i denne delen av løpet.

Nest siste runde var det dog nesten slutt igjen, jeg fikk massasje av legger og føtter for andre gang. Ca 10-15 min gikk det med av tid pr runde på benken. Det hjalp, men jeg måtte jobbe med å lure hjernen – ikke tenk på tiden nå, tenk på å fullføre!

Siste runden fikk jeg kreftene tilbake, noen i det minste. Jeg løp raskere, jeg ropte positive tirader av svorske takketaler til alle de flinke funksjonærene!

For en meg står det å fullføre denne 100 km igjen som en umåtelig følelse av stolthet og glede! At beina var rare og ødelagt etter endt løp regnet jeg med, men at de idag (dagen etter løpet) skulle fungere såpass bra er er syykt deilig tegn! Et tegn på at jeg har trent nok:-)

Mye vil ha mer, om 5 uker er det duket for Telemarks Tøffeste!! Et ca 80 km langt terrenguøtraløp…

#løpno

Forøvrig; stopport grattis til Gjermund Sørstad for super 5. plass og hjelp mens jeg fortsatt løp!!

20130805-222254.jpg