Lørdag 23.august 05:00
Kl 04:50 så er jeg og en av mine gode svenske ultraløper-kompiser svært klare til å starte, grattis til Sonny med kjempeløp!!
Bli med å løp du også:)
Å løpe ultraløp handler om noen få enkle gleder, man løper langt og man løper lenge. Ønsker en å beherske denne type løp kreves det dog at man bygger seg opp (beina) over tid, ofte mange år – på selve konkurransedagen er resepten enda enklere; løp så sakte at du blir flau av å møte naboen. Vil du bli en dyktig ultraløper? Gjenta oppskriften i 5-10 år:-)
Et av mine to mål i år var å løpe 90km fra Sälen til Mora, i UltraVasan. Ønske var også å løpe et godt disponert løp.
Kjapt tilbakeblikk
Min løpsbakgrunn fra tenårene var mellomdistanse på bane. Der ligger mye av grunnen til mange av mine ‘idiot’ åpninger på ultraløp.
«åpne hardt og øk etterhvert, en dag holder det helt inn….»
Denne type mantra funker på en annen måte når du kun skal løpe to runder rundt friidrettsbanen:)
Min 800m karriere stoppet ca i 1990 og med PB på ca 2:00 på de to rundene. Lørdag 23. august kl 05:00 skulle jeg endelig klare å holde igjen fra start på en ultradistanse…. og etterhvert kom jeg i mål uten å ha sprukket.
Løpet
Åpnet med å løpe de 500meterne fra start, så kom en bakke på ca 1km – jeg gikk hele bakken. Ble tatt igjen av mange som sakte løp forbi, de pustet & peste som om de var på oppløpet.
Lett og rolig jogg de neste km på grusvei. Skogssti/blåmerka sti fulgte deretter. Løp rolig og holdt følge med mine to gode klubbkompiser Marianne Følling og Ragnhild Audestad, begge med streng beskjed om at det VAR dette som var riktig fart. Ihvertfall for meg, der og da.
Seg i fra damene…
Etter 15-20km var beina blitt nesten varme, de var klare for å jogge mer og gå mindre. Jeg seg i fra, drakk heller av drikkesekken enn å bruke 4-5min på drikkestasjonene som kom ca hver 5k og sparte litt tid der.
Jeg fortsatte med rask gange i bakkene, og løp på klopper (tjukke planker som lå over noen myrer), løp i lyngen, løp på grusen, løp i myra og løp på stiene. Jeg så ikke på tiden de første 25-30km, men jeg sjekket pulsen med jevne mellomrom. Pulsen lå pent og fint i sone 1. Som for meg er ca 120-135 slag pr minutt.
Evertsberg ca 45km (halvveis)
Da jeg hadde løpt ca halve distansen kom jeg til Evertsberg, her kunne jeg skifte til tørre klær og spise en lett pasta-kjøttrett. Jeg tok to glass blåbærsuppe og kylte rett ned – og, løp raskt videre. I was on a roll, og valgte å drite i pause og skifting av klær.
Passering havveis på 5:27.00 og jeg hadde los på en tid på sub 11timer. Noe jeg hadde håpet på før start.
Høy fart og negativ splitt!!
Det gikk nå bra med både hode, bein og den generelle formen. Etter ca 50-55km ga jeg megselv en bonus – musikk på øret. Med musikken kom farten, farten ble for høy. Jeg gikk fra kontrollert 6:45-7:00 fart i myrer og stier. Farten (så det først etter løpet da jeg ikke fulgte km-tider underveis i løpet) gikk nå på 4:45-5:15 min/km. Det holdt seg i ca 10km, og resultatet lot ikke vente på seg…. Jeg merket heldigvis i tide at jeg holdt på å stivne, og fikk slakket av på farten.
Først de siste 5-6km turte jeg å igjen øke litt på farten, og løp vel de siste 5-6km på ca 27-28min.
God og riktig løpsstrategi
Etter 10:20.47 løp jeg inn på hovedgaten i Mora, gaten man best kjenner igjen med trikkeskinner kledd i snø. Jeg hadde krefter igjen og spurtet de siste 400 meterne, med verdens største smil. Ga highfive til publikum som klappet og jublet på alle som løp i mål. Flott gest av Mora-klakken;-)
Jeg hadde nå klart det 90% av alle mine klubbkompiser gav meg råd om etter mange 10km-fart-åpninger – jeg hadde fullført et ultraløp med stil.
Følelser:-)
Mange kjenner sikkert igjen det som skjer når en løper løper over målstreken og hele følelsesregisteret slås på. Ikke fordi tiden i seg selv var noe å skrike seg hes for, men jeg hadde endelig klart å DISPONERE løpet bra.
Tider og statestikk 🙂
– negativ splitt
– runnershigh
– nede på under 5:00 fart
Siste 45km ble løpt på 4:53.00 som er nesten en halvtime raskere enn første halvdel. Nå starter jobben med å løpe raske ultraløp, men det vil ta tid. Trolig år!!
Underveis hadde jeg en jevn puls, en jevn varme, frøs aldri, merket ikke om det regnet eller blåste – hadde bare en tur ut i lyngen (hadde jo med intimservietter..) og da jeg løp i mål gikk tankene til fjorårets 100km i Stockholm – kanskje jeg skulle løpe 10k til for jeg følte meg fin i beina!!
Medalje til de som løp under medaljekravet på 10:30.00
Hva nå??
På tirsdag blir det en superlett 30min joggerunde for å komme igang, og onsdag er det #SRM dog ikke noe fartsøkt.
Om 14 dager er jeg påmeldt både Nordmarkstravern og Drammen Halvmaraton. Det går trolig mot å bare løpe i Drammen, men hvem vet.
To uker senere braker det løs med Oslo Maraton, der skal det løpes fort!!
En stor takk til alle klubbkompiser i Romerike Ultraløperklubb som jeg delte minibuss med, delte hytteliv med og som jeg fikk dele løpet med. Stor gratulasjon til dere alle, alle løp bra og fullførte med stil!!!
Vinneren av løpet ble svenske Jonas Buud, med Steve Way på andre og norske Jarle Risa på tredje plass.
Sterk norsk innsats med Didrik Hermansen på fjerde og John Henry Strupstad på femte plass. Norges ferske NM-vinner på enda lengre løp, Bjørn Tore Kronen Taranger ble nr 16, kun få uker etter å ha kjempeløpet over 24-timer.
Noen bilder fra løpet her og der:-)
Lagbilde av de i Rulk som løp UltraVasan.
To fornøyde karer med hver sin medalje fra UltraVasan!
Stian og jeg er spente, og straks klare til å løpe 90 km gjennom skogen fra Sälen til Mora:-)