En annerledes #racereport #drammenhalvmaraton #PB 

Going through life living someoneelses life. 
I once found one Of the most beautiful words I’ve come up against – Enchancement. For meg er det ensbetydende med løpeglede!! 

  
Bilde av kompis Thomas og meg etter et løp vi nylig løp sammen. Løpeglede på begge!!

Da jeg var 7-8 år spilte lekte jeg ute stort sett hele tiden, med bestekameraten min Atle. Om sommeren spilte vi fotball, faren til kompisen min måtte reparere garasjeporten deres jevnlig. Og småungane, oppvokst i Halden må vite, ble ofte dratt med slik at vi to fremsto som byens neste generasjon fotballproffer. Vi skrev brev, brev for crying out loud, til engelske fotballspillere som John Wark, Mick Mills og Kerry Dixon. Husker jeg løp over gata til Atle og skrøt godt da jeg fikk autografen til Greame Sharp OG Glenn Hoddle. Tottenham var, og er, laget mitt. Hans er Liverpool. På den tiden var de bortimot jevngode og sammen med Aston Villa, Watford, Ipswich og Manchester United kjempet de om ligagull i 1.divisjon. FA-cupen, Milk Cup og deltakelse i en av Europacupene.

#coys

 
Noen ganger spilte vi tennis. Andre ganger var det løping. Stort sett 60metern. Litt høydehopp på en gressplen, tror jeg sakset over 1.30meter som 9åring:)

Men det var når vi skulle velge noe nytt, noe annet – en valgfri idrettsøvelse…… Da valgte jeg maraton. Jepp, jeg valgte en så lang runde at vi tok med oss niste. På en måte ble dette kanskje et frempek på drømmen min om å løpe svinfort i et ultraløp…?!

Jeg vant forøvrig det vi kalte maratonøvelsen. Ofte med store avstander. Spiste middag før kompisen min var ferdig. Mulig det var fordi han tok det mer som en tur? 🙂

-det skal nevnes at han gjorde det bra, og langt bedre enn meg i sporten vi begge var mest opptatt av – fotball. Idag er ikke jeg veldig opptatt av fotball jevnført med rundt 1980-1985. Idag er jeg all running. 

Idag er drømmen min å løpe maraton i 3:15 fart. Å pushe kropp, hode og sjel så langt det er mulig. Se bort fra normale folks oppfatninger om hva lykke er. Ikke tenk A4. Sånn er jeg. Å oppnå lykkefølelsen for meg, bortsett fra å kysse barna etter at de har sovnet om kvelden da, er å dundre bortover asfalten i hundre-og-ti. Gjerne i 10-15 timer. 

  
Foto: Bjørn Hytjanstorp.

Hvorfor skriver jeg dette? Livet er skjørt tipper du jeg tenker? Jo’a, klart det er det. Men det er også rimelig svart hvitt for meg. Vær mot andre slik du vil at andre skal være mot deg. Prøve, feile – tryne, reise seg opp å gå for helvete videre. Har du lyst å dra på ballett så gjør det, har du lyst å sove og tulle bort livet så gjør det. Vi er forskjellige og det tror jeg er viktig å akseptere. Smil mer. Ha det mer moro. Drit i hva andre sier. 

Bragging comming up; 

FA jeg var 10 år til jeg var 19 drev jeg med friidrett, og gjorde det ok i fylke mitt Østfold. Noen tredje plasser i junior KM (kretsmesterskap) men så kom russetid, militæret og flytting til hovedstaden. Løp 800-meter på 2:03 mener jeg å huske, og 3000meter på rett over ni minutter. Løp 10km på ca 39min.
Like før jeg ble 38 år hadde jeg så smått lagt fotballen vekk og tatt opp løpingen igjen. Løp da mila på 43min og var godt fornøyd. Ble så utfordret av en kompis, Tallaksen, om at før jeg ble førti ville jeg måtte løpe mila på under førti minutter. Aldri tenkte jeg da. Men utfordring ble til målsetning. Treningen gikk fra 3 ganger i uken og ca 25-30min pr gang, til 4-5 ganger i uken. Og ett år senere løp jeg Fornebuløpet på 39:03min. Før løpet tenkte jeg at dette ville ende på 1 av 2 måter – totalkræsj eller seier. Gikk ut i hundre og klarte det.
  
I år ble det 1:22.06 på halvmaraton. Foto: Heming Leira, Kondis.

Neste år skal jeg løpe maraton på 2:45! Året etter skal jeg trene på farten man behøver for å løpe fort også i et ultraløp.
  
Du må selv gjøre jobben for å lykkes, løping er en ærlig sport. Husk å ta glede av din egen fremgang, konkurer først og fremst mot degselv!!
#løpno 

  

#racerapport #oslomaraton #pb

Det har så vidt gått 9 dager siden jeg løp i mål under årets andre hovedmål for meg #oslomaraton
Beina er igjen raske og fine, ingen skader og løpet ble mitt raskeste ever. Årets første mål var #Ultravasan90km hvor alt klaffa, årets andre mål var altså Oslo Maraton. Det klaffet der også, i hvertfall hvis man skal tro på min egen Garmin klokke….

Deilig, med flere bismaker….

Først til løpet. Å løpe maraton vil si å respektere distansen. Å lære fra egne erfaringer, lytte til andre løperes råd og det viktigste – still til start uthvilt og skadefri. Check på alle bortsett fra det første. Jeg hadde bestemt meg for å barbere egen PB fra samme løp ett år tidligere. Ifjor løp jeg på 3:19 og senket med det persen med drøyt 20 minutter.

#Sub3timer
Mange løperes drømmegrense er å løpe maraton under tre timer. Sub3 som mange liker å kalle det. Så også jeg. Det betyr ca 4:12-4:15 min pr/km. Jeg hadde trent på det ut fra mine prinsipper, jeg hadde tro på egne ferdigheter og jeg mente det var en fair sjanse for å oppnå dette resultatet.

Starten gikk selvsagt raskere enn ønsket, noen km på ca 4-blank, en og annen under fire min pr/km. Jeg klarte i det minste å holde planen i bakkene oppover – der roet jeg ned og fikk pusten og roen under kontroll.

Passering 10k på drøye 42minutter, følte nok allerede da at dette kostet litt mer enn jeg ønsket. Tok dig ingen grep, fortsatte i samme tempo. Passering halvveis på ca 1:28.30 på min eminente Garmin 910xt. (kommer mer om tiden lengre ned…)

Tyngre, og tyngre
Ser av km-tidene at det er ved ca 28-29km at jeg begynner å få det tungt. Jeg blir stiv i beina, steget er mer klønete og jeg har startet å se mer ned enn frem. All den tid jeg får pep og inspirasjon fra Ole Arne Eiksund ved operaen etter ca 30-31km – det hjelper meg bare i en km eller to. Rett før jeg skal gyve løs på Tøyen-bakken ser jeg 3-timers ballongen komme motsatt vei…. Jeg har selvsagt forstått at dét toget har gått, men at det var så langt frem er kjipt og tøft mentalt. Her tenker og frykter jeg å bli hentet av 3:15-ballongen og kanskje en kompis eller to…

Fokus og psyke
På tide å gå i bakkene sier hodet. Spar kreftene til siste km sier det også.
-jeg klarer å løpe både opp, og ned Tøyen-bakken. Jeg klarer å smile til alle de flotte menneskene som heier, roper og skriker langs løypa. Jeg får noen få, men nye krefter. Tempo skrus opp (nei, ser i ettertid at tempo forblir på 4:50 min/km også de siste km til mål…) og jeg klarer å få heng på en rygg. Jeg løper i det minste relativt jevnt de siste 2-3 km.

Jeg klarer ikke noe taktomskifte verken nest siste, eller siste km. En ørliten økning siste 400meterne klarer jeg! Men det var nedover bakke:-)

Jeg er svært glad da jeg løper i mål, får medaljen min og etter litt ser ned på Garmin klokke og stopper den på ca 3:12.00

Hva gikk galt meg meg, og hvor pokker var matstasjonene?

Mine feil;

* jeg burde åpnet på ca 4:20 min/km, i stedet for 4:05-4:10
* jeg burde startet å spise på første mat/drikkestasjon (hvor i pokker var maten…??)
* jeg overvurderte nok egen evne

Arrangørenes feil etter min mening da;

* det var ingen matstasjoner
* de tok ikke tiden på meg (verken mellomtider eller sluttid)
* de svarer meg ikke på epost (de har dog fwd klagen min til deres nye (og rimeligere tidsansvarlige?) tidtakerselskap racetimer som heller ikke har svart meg)

Sur? Jepp. Grinete? Jepp. Langsint? Nope. Ferdig å være sur og grinete (men måtte seff nevne det i racerapporten) det er lov å gjøre feil. Hadde allikevel vært ok med en beklagelse da det minste en arrangør av et maratonløp med startavgift på ca 700,- kan gjøre er å ta tiden.

Jeg fikk banan til slutt. Etter at jeg var løpt i mål. Mangler bare tiden nå.

PS: jeg sendte selv inn det jeg tror er riktig tid – utfra at jeg startet Garmin klokken min ca 100meter før startstreken og stoppet den ca 1,5min etter at jeg løp i mål. Klokken viste 3:09.33 som er PB med ca 10min.

Neste løp for meg nå er #OslofjordenrundtUltra som løpes lørdag 18. oktober med start i Moss.

Noen bilder fra løpet:-)
IMG_4175.JPG

IMG_4165.JPG

IMG_4157.JPG

IMG_4173.JPG

Skogsmaraton 2014 #damerumpe #mannebein #løpelykke

Yes, jeg skulle endelig få løpt en langtur igjen!!

Jeg har småjogget frem og tilbake til jobb noen uker nå, og på lørdag var det klart for en lengre økt.

Det var igjen tid for å plundre med de latterlige men akk så kule utfordringene;

– hvilke sko skal jeg løpe med….
– hva skal jeg ha på meg….
– hvem skal løpe….
– hvilket åpningstempo skal jeg ha….

Lørdagen kom, være var perfekt – overskyet, lite vind og ca 9-10 grader.
Var ute i god tid, noe som betyr drøye timen før løpet skal starte. Traff raskt kjente, ukjente og gode venner – alle skulle det prates med. Digger slikt småprat før løp. Det er noe av sjarmen.

Thomas og jeg har lissom blitt dèt radarparet innen jogging på lengre distanser, noe jeg er godt fornøyd med. Vi kommer tilbake med en kul greie han og jeg skal finne på rett over sommerferien. Eller til høsten…. Følg med.

Vel, etter 20-25 minutter med rolig oppvarming og 2-3 raske drag var vi klare til start.

Min gode løpevennine-pratedame-fra-Forsprang.net – den lettbente Janicke Ekelberg skrev nylig en kul sak om åpningsfart i maraton, suksessgrad og damerumpe og mannebein.… Les den saken her, og jeg er helt enig!!
-kort fortalt handler maraton mye om å finne en jevn fart, i hvertfall hvis du vil løpe på en god tid, og muligens utsette møte med maratonveggen. Smertehåndtering kan være et godt stikkord.

Selve løpet Skogsmaraton
Jeg fant raskt Therese Falk fra klubben min, Romerike Ultraløperklubb, og vi fant ut at idag skulle vi løpe sammen. Jeg ønsket Thomas masse lykke til, han skulle nesten selvsagt nok engang vise hele løpeNorge at han vet hva som skal til for å flytte fjell.

Å løpe sammen med en damerumpe eller et mannebein, det var det Janicke forklarte så godt i sin blogg. (les der for god forklaring..)

Å løpe med Therese er det samme. Sveitseruret Therese løp på finfine fem til fem tretti tider per km. Planen min var å løpe på tre timer og tretti minutter.

Etter å ha pratet og løpt sammen i ca 15-16 km mener superoptimisten meg (uten langkjøring på 8-9 uker) at dette gikk altfor sakte ja. Jeg ymtet frempå; Therese, om ikke vi skal løpe raskere nå? Ikke det nei. Hmm…..

Etter 18 km, samme spørsmål, samme svar.

Jeg vet jo at dama løper raskere enn meg på 50k og oppover, så jeg var litt stor i kjeften da… Så da vi passerte 20 km sa jeg, sorry, jeg bare må kjøre på litt jeg! 😉

Min passering av 21,1 km gikk på ca 1.47.00 og nå bare lot jeg det stå til. Fra å løpe på 5.10-5.20 tider per km, løp jeg så over minuttet raskere pr km. Ba om å få bråk. Men moro var det!

Etter 36-37 km kom Therese sigende forbi meg, og hun bare løp videre. Vi sa ikke stort, dvs, jeg sa vel noe sånt som jaja, måtte jo skje….

Hvor jeg fant kreftene vet jeg ikke, men etter ca 40-41 km – etter et småstygt trynings på stipartiet og etter noen bratte nedoverbakker – så løp jeg forbi Therese igjen.

Jeg løp i mål på 3:34.50 og hadde bortimot to helt like halvmaratoner hva tid angår. Dog ikke helt, fordi mellom 19 og 31 gikk det stygg fort. Og mellom 31 og 38 gikk det sykt sakte.

Må rette en stor takk til Therese (som jeg faktisk slo med ca 1 minutt), neste gang skal jeg høre på deg og ikke ødelegge løpet til oss begge. Det er med andre ord en 3:1x tid som henger i luften når vi prater asfalt:)

Fantastisk å løpe Skogsmaraton, det var det både i år og i fjor. Jeg løp ca 12 minutter raskere i år – selv med tulleløpingen.

Neste nå er Ultravasan på 90 km, dvs, et mini uhøytidelig Mærraølenløp 12.juli før det igjen.

Å trene til Ultravasan blir trolig mye jogging i 8:00-9:00 min/km på blåmerka stier i Østmarka – gjerne annenhver helg med tunge doble pass både lørdag og søndag.

#løpno

20140623-151607-54967013.jpg

20140623-151607-54967245.jpg

20140623-151609-54969916.jpg

20140623-151608-54968533.jpg

20140623-151610-54970770.jpg

20140623-151606-54966681.jpg

#Løpeprogram | Intervall eller rolig mengdetrening? #løpno

Hvordan trene til maraton og hvilken type løpetrening?

Intervall som viktig faktor:
Jeg har frem til nå valgt å avstå fra intervalltrening i jakten på å løpe meg i form til distanser som;

– halv & hel maraton
– ultramaraton

Valget mitt er basert på to punkter, tidligere erfaringer med intervall og hva jeg har lest (og i år erfart) om å trene ca 90% av mine løpsøkter i sone 1. Sone 1 betyr å løpe så sakte at det er flaut å møte naboen på løpetur.

Erfaringene mine med intervalltrening fra for ca 20-25 år siden da jeg løp 800m, 1500m og 3000m var at jeg spøy etter økter som 16-18 x 200metere. Tøffe økter. Jeg har dermed feiga ut:)

Neste sesong skal jeg dog igjen bli kjent med spyøkter og melkesyreøkter. I jakten på sub3timer på 42,2k må det (tror jeg) legges inn 2-3 intervalløkter per måned.

Mitt treningsregime for 2014

Ukesmengden vil ligge på ca 100-140 km/uke
Tre av dagene skal det løpes 2 x 15k per dag.
I år har langturene vært på ca 30k neste år skal de økes til 40-50k. Det vil si, turene skal vare i 4-5 timer, antall km er ikke alltid viktig. Ikke alltid. Egentlig er vel det jug, men men….

Annenhver uke vil intervalløktene se slik ut;

Økt 1
– lang rolig oppvarming
– 5 x 1000m i 4:00 min/km
– 5 x 1000m i 3:45 min/km
– 5 x 1000m i 3:30 min/km
– gode pauser mellom hvert drag
– rolig nedjogg etter endt økt

Økt 2
– lang rolig oppvarming
– 3 x 12 minutter i 3:30 min/km
– 5 x 150m stigningsløp
– rolig nedjogg etter endt økt

Fortsatt fokus på mengde
I år har jeg løpt mye, ofte og ulike distanser i pulssone 1. Det har etter min mening bygd min motor, det har vært med på å legge grunnlag for en sesong der personlige rekorder har stått for fall.
– Formutløsningen har ofte kommet ved å lite betraktelig i mengde og antall økter de 2-3 siste ukene før løpet jeg ønsket å sette PB.

MaratonPB ble senket to ganger i år. Ifjor løp jeg på 4:06 og under Skogsmaraton løp jeg på 3:46. Mens noen måneder senere under Oslo Maraton ble det løpt på 3:19.

Nye mål settes for neste sesong.

Her er de viktigste målene neste år;

– Fullføre og ha en god følelse på Uøtravasan 90 km i august (terreng)
– Løpe maraton på 2;59 (asfalt)
– Løpe 1 runde på #SRM på sub 10:30
– Løpe 10 km på 37:59

Avslutning av årets sesong
Årets sesong avsluttes etter Bislett 24 Hour Indoor Challenge lørdag 30.november.

Da blir det 14 dager med hvile, som betyr sykkel – svømming og en og annen powerwalk.

Sesongen starter opp ca 20.desember og allerede 27.desember løpes Ribbemaraton fra Sandvika Löpelabbet til Ski Löpelabbet……

edit;
– jeg må jobbe meg opp fra 1 økt med intervall i løpet av 2013, før jeg er i nærheten av det som er nevnt i denne bloggposten. Hvis noen lurte på det 😉 Det kommer ikke helt av seg selv, så antar at jeg starter med typ 4 x 500metere i 4:00 min/km, og øker for hver gang intervall står på programmet.

20131019-213917.jpg

20131019-213939.jpg

20131019-214006.jpg

20131019-214031.jpg

Oslo Maraton, Telemarks Tøffaste og løpetrening

Telemarks Tøffaste Ultra 81 km

Som nyinnmeldt løpemedlem av Romerike Ultraløperklubb, dro jeg sammen med nesten 30 andre klubbvenner. Ned fra Oslo til Treungen på fredag 6. september brukte vi ca 4 timer med bil, inkludert en calzone-pause:)

Antall treningsøkter jeg har hatt i skogs- og fjellterreng i år er 1 – en økt. På 45 min. Påmeldingen til løpet må sies å ha vært en blanding av innfall og at flere jeg var face-venner med, skulle løpe samme løp. Bææng og påmeldingen var betalt engang i mai..

Løpet startet kl 09:00 lørdagen, og jeg klarte å være en av de aller siste ut etter starten. Det er sjelden kost for meg, men det er smart i lange løp. Det varte dog ikke lenge før lysten på å løpe raskere kom. Så var jeg igang med å plukke løpere da. Og det allerede etter 3-4 km. Så kom bakkene, så kom svabergene og så ble det så bratt at jeg måtte gå sikksakk.

Opp til ca 650moh i løpet av første 8-10 km, ble tøft. Bare oppover. Sliten. Tung i beina. Og hva var det med skogsfjellet? Jeg måtte løfte beina så høyt, på hvert steg. Hmm.

Passerte løpere, gikk, løp sakte, og passerte flere. Så gikk det litt nedover, endelig. Løp forbi flere. Så ny ny fjelltopp. Rask gange da eller? Jepp. Dette var slitsomt. Fortsatt opp, opp og opp.

Så kom de 1-3 km-med-myr, eller det føltes ut som lengre og var sugende. Og fortsatt opp og opp. Endelig oppe på topp to, tror den også var på samme høyde – ca 650moh.

På vei nedover på teknisk!! sti av røtter, lyng og hei klarte jeg å snuble. Ikke en gang. Tre ganger. Siste fall klarte jeg å få den klumpete Garmin 910xt klokka mellom to ribbein. Det knaste så fint…

Banning, sverting og vondt. Av og på vondter har jeg ofte. Pustevondt har jeg sjelden eller aldri. Dritt. Bæsj. Der og da skjønte jeg at det ikke gikk å gjøre annet enn å bryte. Greia var bare at jeg både var halvveis til runding, og jeg ville absolutt ikke dra på meg noen DNF! Jeg hadde brukt ca to og en halv time nå, og løpt ca 18-20 km. Det var ca 60 igjen.

Da jeg hadde gått en time og uffa meg og syntes skikkelig synd på meg slev, gadd jeg ikke mer. Jeg startet å løpe igjen og fortrengte tankene om at det ville gjøre vondt verre. Og hva med Oslo Maraton og målet om å løpe på 3:15??? Jeg bare løp videre.

Siste 7 km gønna jeg bare på, bære eller briste. Det fikk holde med 42,2 km. Syv km på 33 minutter, siste på 3:58 min/km… Jeg har i det minste litt fart i igjen. Løper i mål og får meg mat. Tiden ble 6:08 timer i den mest krevende løypa jeg har løpt. Tre fjell ble det. All ære til de som løp 39k til!!

Med korttidsmimnet mitt har jeg bestemt meg for å løpe igjen neste år, da skal jeg fullføre:)

Oslo Maraton
Årets andre mål, det første var å fullføre Stockholm Ultra 100 km, check;-), er å løpe maraton på 3:15 under Oslo Maraton. Det blir nå i beste fall bingo, kan bli bra og kan ende på 5 timer.

Etter TT hadde jeg ingen god søndag, og ingen god mandag. Men mandagskveld løp jeg 7 km på ca 60-65 min, men med puls på 160-170!!

Tirsdag og onsdag gikk det bedre, jeg klarer nå å puste vanlig og dypt nok mens jeg løper.

Uka så langt; ca 55:00 km, hviledag onsdag.

Noen synger «….æ vil bærre dains…» Jeg vil bare løpe. Har meldt meg på Bislett 24timers lørdag 30. november, og har så smått startet å forberede meg mentalt. Må finne noen seige og rolige langturer før det. Halden Ultraintervall 8 x 10km i løpet av 24 timer er en mulighet. Det samme er også å løpe fra Halden til Bislett:) Det er ca 120-140k og vil nok fort ta ca 18-22 timer…

Høsten er igang….

#løpno

Silly info;
Løp TT med finfine Inov-8 190 og de fungerte bra. Denne uken på asfalt er det godt å ha Hoka One One Mafate til å restituere.

20130912-231331.jpg

20130912-231423.jpg

20130912-231450.jpg

Tre økter med #løpno på en dag..

For å bli en god ultraløper må man løpe mye, og langt!

Et løpemantra om å løpe mye og langt for å bli en god ultraløper har jeg både hørt, lest og sett. Det er dog forbundet med en hvis risiko, du kan bli skadet av å løpe for mye. Det er få idretter som har så mye skader som innen løping. Belastningen blir til tider stor.

Derfor blir det to dager hvile på meg nå.

Det startet med at jeg leste om kondispresidenten Tim Victor Bennett og supermosjonisten Espen Ringom, forrige uke løp de en rolig 20k først, så tre runder rundt Sognsvann rett etterpå – i maratontempo! Dét må jeg prøve, tenkte jeg. Problemet er bare at jeg også løper til jobb på morgenen…

Idag ble det;

12k til jobb (5:30 min/km snitt)
17k fra jobb til Sognsvann (6:30 m/km)
7k i maratontempo etter langøkten (4:04 m/km)

Spent på beina imorgen:)

20130814-193115.jpg

20130814-193130.jpg
Bildet tatt av Chr. Aalholm?!
Fra lørdagens Røde Huset Backyard Ultra.

Del II av II Stockholm Ultramaraton 100 km

Stockholm Ultramarathon på 13:39.40

Del II av II

Igår fullførte jeg årets hovedmål, Stockholm Ultra 100 km.

I del II skal jeg prøve å beskrive hvordan og hvilke tanker en går gjennom når en løper i over 13 timer.

Hva skjer når det blir 12-15 grader varmere og sol, når det var spådd 20 grader, overskyet og litt regn…??

Når og hva skal man spise til lunch, middag og kvelds når en løper hele dagen?

Selve løpet…
Å løpe distansen hundre kilometer i 33-34 grader er en god del tøffere enn å løpe i 16-17 grader, og de som løper er nok enig i at temperaturer mellom 12 og 17 er langt mer optimalt enn det som gjaldt denne dagen.

Å løpe i 13-14 timer er vel så mye en mental utfordring som en fysisk.

Planen var å løpe de 100 km på rundt 11 timer. Det betyr ca 6:30 min/km gjennom hele løpet. Tar man vekk pauser til drikke, spise og pisse blir det en noe lavere km-tid. Ergo startet jeg i 6:00 min/km.

Min løpepulsgadgetklokke Garmin 910xt var selvsagt startet, den meldte om jevne km-tider på 6:00 den første timen.

Ved hver eneste drikkestasjon tok jeg to glass, et med vann og et med sportsdrikke. Det var drikke etter hver 3 km hvis jeg husker riktig.

Det gikk merkbart tyngre å «få» de første 10-15 km billig, noe jeg skrev på konto for lite langløping siste to uker og dermed stive legger, lår og ankler. Dog var lite langløping endel av the tappering periode;-) Med andre ord, nedtrapping fra vanlig løpeuker med rolig mengde på ca 100 km/uke, og ned til ca 25-30 pr/uke de to siste ukene før løpet.

Planen var å løpe kroppen igang, men den kom liksom aldri helt i siget. Allikevel valgte jeg å fortsette i
6:00-6:20 farten.

Passeringer etter 21,1 på ca to timer, etter 30 km på drøye tre timer og maraton ble passet på ca 4:30.00.

Alt dette skjedde mens varmen steg, matinntaket uteble og krefter ble brukt til å opprettholde et jevnt tempo.

Passering 5-mila på ca 5:15.00
Løpet mitt på søndag sto og vippet etter ca 55 km. Jeg merket ikke varmen i særlig grad, i hvertfall ikke før det var for sent.

Legg til at løpeskoene, valget hadde falt på fine og lette Saucony Kinvara 4. Testløpt én gang en drøy mil.

Bryte? Jaaa, det var lite poeng å krabbe resten av løpet. Eller? Jeg var småsvimmel og hadde vondt under beina. Ikke veldig unormalt, bare svært kjedelig og ubehagelig!

Meeen, etter en skikkelig god gammaldags amerikansk husmannskost (BigMac & Coca Cola, tusentakk Kari!) og et skobytte (Hoka One One Kailuacomp) gjorde at jeg tok valget om å bryte opp til en ny vurdering.

En og en runde…
Valget ble av det enkle og banale slaget, ta en og en av disse 8-km-rundene av gangen.

HokaOneOne => de har fått en enda høyere stjerne:)
BigMac => fuckin’ ‘ell;-)

Sakte men sikkert kom bein, kropp og smilet i gang igjen!!

Nå ble den mentale delen av løpet virkelig satt på prøve. Jeg fant små og enkle mål, gå 1 minutt og løpe 5 minutter. Gå i samtlige bakker, og det var mange (små)bakker:)

Passering 4 runder før mål (ca 30 km gjensto) ble siste krampetrekning av en plan satt; om en runde hadde jeg bare en runde igjen før jeg bare hadde charmørrunden igjen…. Jadda, føttene lystret om enn ikke i samme tempo som de først milene. Jeg lå og vippet på 8-9 min pr km i denne delen av løpet.

Nest siste runde var det dog nesten slutt igjen, jeg fikk massasje av legger og føtter for andre gang. Ca 10-15 min gikk det med av tid pr runde på benken. Det hjalp, men jeg måtte jobbe med å lure hjernen – ikke tenk på tiden nå, tenk på å fullføre!

Siste runden fikk jeg kreftene tilbake, noen i det minste. Jeg løp raskere, jeg ropte positive tirader av svorske takketaler til alle de flinke funksjonærene!

For en meg står det å fullføre denne 100 km igjen som en umåtelig følelse av stolthet og glede! At beina var rare og ødelagt etter endt løp regnet jeg med, men at de idag (dagen etter løpet) skulle fungere såpass bra er er syykt deilig tegn! Et tegn på at jeg har trent nok:-)

Mye vil ha mer, om 5 uker er det duket for Telemarks Tøffeste!! Et ca 80 km langt terrenguøtraløp…

#løpno

Forøvrig; stopport grattis til Gjermund Sørstad for super 5. plass og hjelp mens jeg fortsatt løp!!

20130805-222254.jpg