Going through life living someoneelses life.
I once found one Of the most beautiful words I’ve come up against – Enchancement. For meg er det ensbetydende med løpeglede!!
Bilde av kompis Thomas og meg etter et løp vi nylig løp sammen. Løpeglede på begge!!
Da jeg var 7-8 år spilte lekte jeg ute stort sett hele tiden, med bestekameraten min Atle. Om sommeren spilte vi fotball, faren til kompisen min måtte reparere garasjeporten deres jevnlig. Og småungane, oppvokst i Halden må vite, ble ofte dratt med slik at vi to fremsto som byens neste generasjon fotballproffer. Vi skrev brev, brev for crying out loud, til engelske fotballspillere som John Wark, Mick Mills og Kerry Dixon. Husker jeg løp over gata til Atle og skrøt godt da jeg fikk autografen til Greame Sharp OG Glenn Hoddle. Tottenham var, og er, laget mitt. Hans er Liverpool. På den tiden var de bortimot jevngode og sammen med Aston Villa, Watford, Ipswich og Manchester United kjempet de om ligagull i 1.divisjon. FA-cupen, Milk Cup og deltakelse i en av Europacupene.
#coys
Noen ganger spilte vi tennis. Andre ganger var det løping. Stort sett 60metern. Litt høydehopp på en gressplen, tror jeg sakset over 1.30meter som 9åring:)
Men det var når vi skulle velge noe nytt, noe annet – en valgfri idrettsøvelse…… Da valgte jeg maraton. Jepp, jeg valgte en så lang runde at vi tok med oss niste. På en måte ble dette kanskje et frempek på drømmen min om å løpe svinfort i et ultraløp…?!
Jeg vant forøvrig det vi kalte maratonøvelsen. Ofte med store avstander. Spiste middag før kompisen min var ferdig. Mulig det var fordi han tok det mer som en tur? 🙂
-det skal nevnes at han gjorde det bra, og langt bedre enn meg i sporten vi begge var mest opptatt av – fotball. Idag er ikke jeg veldig opptatt av fotball jevnført med rundt 1980-1985. Idag er jeg all running.
Idag er drømmen min å løpe maraton i 3:15 fart. Å pushe kropp, hode og sjel så langt det er mulig. Se bort fra normale folks oppfatninger om hva lykke er. Ikke tenk A4. Sånn er jeg. Å oppnå lykkefølelsen for meg, bortsett fra å kysse barna etter at de har sovnet om kvelden da, er å dundre bortover asfalten i hundre-og-ti. Gjerne i 10-15 timer.
Foto: Bjørn Hytjanstorp.
Hvorfor skriver jeg dette? Livet er skjørt tipper du jeg tenker? Jo’a, klart det er det. Men det er også rimelig svart hvitt for meg. Vær mot andre slik du vil at andre skal være mot deg. Prøve, feile – tryne, reise seg opp å gå for helvete videre. Har du lyst å dra på ballett så gjør det, har du lyst å sove og tulle bort livet så gjør det. Vi er forskjellige og det tror jeg er viktig å akseptere. Smil mer. Ha det mer moro. Drit i hva andre sier.
Bragging comming up;
FA jeg var 10 år til jeg var 19 drev jeg med friidrett, og gjorde det ok i fylke mitt Østfold. Noen tredje plasser i junior KM (kretsmesterskap) men så kom russetid, militæret og flytting til hovedstaden. Løp 800-meter på 2:03 mener jeg å huske, og 3000meter på rett over ni minutter. Løp 10km på ca 39min.
Like før jeg ble 38 år hadde jeg så smått lagt fotballen vekk og tatt opp løpingen igjen. Løp da mila på 43min og var godt fornøyd. Ble så utfordret av en kompis, Tallaksen, om at før jeg ble førti ville jeg måtte løpe mila på under førti minutter. Aldri tenkte jeg da. Men utfordring ble til målsetning. Treningen gikk fra 3 ganger i uken og ca 25-30min pr gang, til 4-5 ganger i uken. Og ett år senere løp jeg Fornebuløpet på 39:03min. Før løpet tenkte jeg at dette ville ende på 1 av 2 måter – totalkræsj eller seier. Gikk ut i hundre og klarte det.
I år ble det 1:22.06 på halvmaraton. Foto: Heming Leira, Kondis.
Neste år skal jeg løpe maraton på 2:45! Året etter skal jeg trene på farten man behøver for å løpe fort også i et ultraløp.
Du må selv gjøre jobben for å lykkes, løping er en ærlig sport. Husk å ta glede av din egen fremgang, konkurer først og fremst mot degselv!!
#løpno
Running is living | Å løpe er svaret på stort sett alt 