runnersno – Running is living | Å løpe er svaret på stort sett alt

En annerledes #racereport #drammenhalvmaraton #PB

Going through life living someoneelses life.
I once found one Of the most beautiful words I’ve come up against – Enchancement. For meg er det ensbetydende med løpeglede!!

Bilde av kompis Thomas og meg etter et løp vi nylig løp sammen. Løpeglede på begge!!

Da jeg var 7-8 år spilte lekte jeg ute stort sett hele tiden, med bestekameraten min Atle. Om sommeren spilte vi fotball, faren til kompisen min måtte reparere garasjeporten deres jevnlig. Og småungane, oppvokst i Halden må vite, ble ofte dratt med slik at vi to fremsto som byens neste generasjon fotballproffer. Vi skrev brev, brev for crying out loud, til engelske fotballspillere som John Wark, Mick Mills og Kerry Dixon. Husker jeg løp over gata til Atle og skrøt godt da jeg fikk autografen til Greame Sharp OG Glenn Hoddle. Tottenham var, og er, laget mitt. Hans er Liverpool. På den tiden var de bortimot jevngode og sammen med Aston Villa, Watford, Ipswich og Manchester United kjempet de om ligagull i 1.divisjon. FA-cupen, Milk Cup og deltakelse i en av Europacupene.

#coys

Noen ganger spilte vi tennis. Andre ganger var det løping. Stort sett 60metern. Litt høydehopp på en gressplen, tror jeg sakset over 1.30meter som 9åring:)

Men det var når vi skulle velge noe nytt, noe annet – en valgfri idrettsøvelse…… Da valgte jeg maraton. Jepp, jeg valgte en så lang runde at vi tok med oss niste. På en måte ble dette kanskje et frempek på drømmen min om å løpe svinfort i et ultraløp…?!

Jeg vant forøvrig det vi kalte maratonøvelsen. Ofte med store avstander. Spiste middag før kompisen min var ferdig. Mulig det var fordi han tok det mer som en tur? 🙂

-det skal nevnes at han gjorde det bra, og langt bedre enn meg i sporten vi begge var mest opptatt av – fotball. Idag er ikke jeg veldig opptatt av fotball jevnført med rundt 1980-1985. Idag er jeg all running.

Idag er drømmen min å løpe maraton i 3:15 fart. Å pushe kropp, hode og sjel så langt det er mulig. Se bort fra normale folks oppfatninger om hva lykke er. Ikke tenk A4. Sånn er jeg. Å oppnå lykkefølelsen for meg, bortsett fra å kysse barna etter at de har sovnet om kvelden da, er å dundre bortover asfalten i hundre-og-ti. Gjerne i 10-15 timer.

Foto: Bjørn Hytjanstorp.

Hvorfor skriver jeg dette? Livet er skjørt tipper du jeg tenker? Jo’a, klart det er det. Men det er også rimelig svart hvitt for meg. Vær mot andre slik du vil at andre skal være mot deg. Prøve, feile – tryne, reise seg opp å gå for helvete videre. Har du lyst å dra på ballett så gjør det, har du lyst å sove og tulle bort livet så gjør det. Vi er forskjellige og det tror jeg er viktig å akseptere. Smil mer. Ha det mer moro. Drit i hva andre sier.

Bragging comming up;

FA jeg var 10 år til jeg var 19 drev jeg med friidrett, og gjorde det ok i fylke mitt Østfold. Noen tredje plasser i junior KM (kretsmesterskap) men så kom russetid, militæret og flytting til hovedstaden. Løp 800-meter på 2:03 mener jeg å huske, og 3000meter på rett over ni minutter. Løp 10km på ca 39min.
Like før jeg ble 38 år hadde jeg så smått lagt fotballen vekk og tatt opp løpingen igjen. Løp da mila på 43min og var godt fornøyd. Ble så utfordret av en kompis, Tallaksen, om at før jeg ble førti ville jeg måtte løpe mila på under førti minutter. Aldri tenkte jeg da. Men utfordring ble til målsetning. Treningen gikk fra 3 ganger i uken og ca 25-30min pr gang, til 4-5 ganger i uken. Og ett år senere løp jeg Fornebuløpet på 39:03min. Før løpet tenkte jeg at dette ville ende på 1 av 2 måter – totalkræsj eller seier. Gikk ut i hundre og klarte det.

I år ble det 1:22.06 på halvmaraton. Foto: Heming Leira, Kondis.

Neste år skal jeg løpe maraton på 2:45! Året etter skal jeg trene på farten man behøver for å løpe fort også i et ultraløp.

Du må selv gjøre jobben for å lykkes, løping er en ærlig sport. Husk å ta glede av din egen fremgang, konkurer først og fremst mot degselv!!
#løpno

#Ultravasan90km #Racerapport UltraVasan fra Sälen til Mora

Lørdag 23.august 05:00

Kl 04:50 så er jeg og en av mine gode svenske ultraløper-kompiser svært klare til å starte, grattis til Sonny med kjempeløp!!

Bli med å løp du også:)
Å løpe ultraløp handler om noen få enkle gleder, man løper langt og man løper lenge. Ønsker en å beherske denne type løp kreves det dog at man bygger seg opp (beina) over tid, ofte mange år – på selve konkurransedagen er resepten enda enklere; løp så sakte at du blir flau av å møte naboen. Vil du bli en dyktig ultraløper? Gjenta oppskriften i 5-10 år:-)

Et av mine to mål i år var å løpe 90km fra Sälen til Mora, i UltraVasan. Ønske var også å løpe et godt disponert løp.

Kjapt tilbakeblikk
Min løpsbakgrunn fra tenårene var mellomdistanse på bane. Der ligger mye av grunnen til mange av mine ‘idiot’ åpninger på ultraløp.

«åpne hardt og øk etterhvert, en dag holder det helt inn….»

Denne type mantra funker på en annen måte når du kun skal løpe to runder rundt friidrettsbanen:)
Min 800m karriere stoppet ca i 1990 og med PB på ca 2:00 på de to rundene. Lørdag 23. august kl 05:00 skulle jeg endelig klare å holde igjen fra start på en ultradistanse…. og etterhvert kom jeg i mål uten å ha sprukket.

Løpet
Åpnet med å løpe de 500meterne fra start, så kom en bakke på ca 1km – jeg gikk hele bakken. Ble tatt igjen av mange som sakte løp forbi, de pustet & peste som om de var på oppløpet.

Lett og rolig jogg de neste km på grusvei. Skogssti/blåmerka sti fulgte deretter. Løp rolig og holdt følge med mine to gode klubbkompiser Marianne Følling og Ragnhild Audestad, begge med streng beskjed om at det VAR dette som var riktig fart. Ihvertfall for meg, der og da.

Seg i fra damene…
Etter 15-20km var beina blitt nesten varme, de var klare for å jogge mer og gå mindre. Jeg seg i fra, drakk heller av drikkesekken enn å bruke 4-5min på drikkestasjonene som kom ca hver 5k og sparte litt tid der.

Jeg fortsatte med rask gange i bakkene, og løp på klopper (tjukke planker som lå over noen myrer), løp i lyngen, løp på grusen, løp i myra og løp på stiene. Jeg så ikke på tiden de første 25-30km, men jeg sjekket pulsen med jevne mellomrom. Pulsen lå pent og fint i sone 1. Som for meg er ca 120-135 slag pr minutt.

Evertsberg ca 45km (halvveis)
Da jeg hadde løpt ca halve distansen kom jeg til Evertsberg, her kunne jeg skifte til tørre klær og spise en lett pasta-kjøttrett. Jeg tok to glass blåbærsuppe og kylte rett ned – og, løp raskt videre. I was on a roll, og valgte å drite i pause og skifting av klær.

Passering havveis på 5:27.00 og jeg hadde los på en tid på sub 11timer. Noe jeg hadde håpet på før start.

Høy fart og negativ splitt!!
Det gikk nå bra med både hode, bein og den generelle formen. Etter ca 50-55km ga jeg megselv en bonus – musikk på øret. Med musikken kom farten, farten ble for høy. Jeg gikk fra kontrollert 6:45-7:00 fart i myrer og stier. Farten (så det først etter løpet da jeg ikke fulgte km-tider underveis i løpet) gikk nå på 4:45-5:15 min/km. Det holdt seg i ca 10km, og resultatet lot ikke vente på seg…. Jeg merket heldigvis i tide at jeg holdt på å stivne, og fikk slakket av på farten.

Først de siste 5-6km turte jeg å igjen øke litt på farten, og løp vel de siste 5-6km på ca 27-28min.

God og riktig løpsstrategi
Etter 10:20.47 løp jeg inn på hovedgaten i Mora, gaten man best kjenner igjen med trikkeskinner kledd i snø. Jeg hadde krefter igjen og spurtet de siste 400 meterne, med verdens største smil. Ga highfive til publikum som klappet og jublet på alle som løp i mål. Flott gest av Mora-klakken;-)
Jeg hadde nå klart det 90% av alle mine klubbkompiser gav meg råd om etter mange 10km-fart-åpninger – jeg hadde fullført et ultraløp med stil.

Følelser:-)
Mange kjenner sikkert igjen det som skjer når en løper løper over målstreken og hele følelsesregisteret slås på. Ikke fordi tiden i seg selv var noe å skrike seg hes for, men jeg hadde endelig klart å DISPONERE løpet bra.

Tider og statestikk 🙂
– negativ splitt
– runnershigh
– nede på under 5:00 fart

Siste 45km ble løpt på 4:53.00 som er nesten en halvtime raskere enn første halvdel. Nå starter jobben med å løpe raske ultraløp, men det vil ta tid. Trolig år!!

Underveis hadde jeg en jevn puls, en jevn varme, frøs aldri, merket ikke om det regnet eller blåste – hadde bare en tur ut i lyngen (hadde jo med intimservietter..) og da jeg løp i mål gikk tankene til fjorårets 100km i Stockholm – kanskje jeg skulle løpe 10k til for jeg følte meg fin i beina!!

Medalje til de som løp under medaljekravet på 10:30.00

Hva nå??
På tirsdag blir det en superlett 30min joggerunde for å komme igang, og onsdag er det #SRM dog ikke noe fartsøkt.

Om 14 dager er jeg påmeldt både Nordmarkstravern og Drammen Halvmaraton. Det går trolig mot å bare løpe i Drammen, men hvem vet.

To uker senere braker det løs med Oslo Maraton, der skal det løpes fort!!

En stor takk til alle klubbkompiser i Romerike Ultraløperklubb som jeg delte minibuss med, delte hytteliv med og som jeg fikk dele løpet med. Stor gratulasjon til dere alle, alle løp bra og fullførte med stil!!!

Vinneren av løpet ble svenske Jonas Buud, med Steve Way på andre og norske Jarle Risa på tredje plass.
Sterk norsk innsats med Didrik Hermansen på fjerde og John Henry Strupstad på femte plass. Norges ferske NM-vinner på enda lengre løp, Bjørn Tore Kronen Taranger ble nr 16, kun få uker etter å ha kjempeløpet over 24-timer.

Noen bilder fra løpet her og der:-)

Lagbilde av de i Rulk som løp UltraVasan.

To fornøyde karer med hver sin medalje fra UltraVasan!

Stian og jeg er spente, og straks klare til å løpe 90 km gjennom skogen fra Sälen til Mora:-)

Skogsmaraton 2014 #damerumpe #mannebein #løpelykke

Yes, jeg skulle endelig få løpt en langtur igjen!!

Jeg har småjogget frem og tilbake til jobb noen uker nå, og på lørdag var det klart for en lengre økt.

Det var igjen tid for å plundre med de latterlige men akk så kule utfordringene;

– hvilke sko skal jeg løpe med….
– hva skal jeg ha på meg….
– hvem skal løpe….
– hvilket åpningstempo skal jeg ha….

Lørdagen kom, være var perfekt – overskyet, lite vind og ca 9-10 grader.
Var ute i god tid, noe som betyr drøye timen før løpet skal starte. Traff raskt kjente, ukjente og gode venner – alle skulle det prates med. Digger slikt småprat før løp. Det er noe av sjarmen.

Thomas og jeg har lissom blitt dèt radarparet innen jogging på lengre distanser, noe jeg er godt fornøyd med. Vi kommer tilbake med en kul greie han og jeg skal finne på rett over sommerferien. Eller til høsten…. Følg med.

Vel, etter 20-25 minutter med rolig oppvarming og 2-3 raske drag var vi klare til start.

Min gode løpevennine-pratedame-fra-Forsprang.net – den lettbente Janicke Ekelberg skrev nylig en kul sak om åpningsfart i maraton, suksessgrad og damerumpe og mannebein.… Les den saken her, og jeg er helt enig!!
-kort fortalt handler maraton mye om å finne en jevn fart, i hvertfall hvis du vil løpe på en god tid, og muligens utsette møte med maratonveggen. Smertehåndtering kan være et godt stikkord.

Selve løpet Skogsmaraton
Jeg fant raskt Therese Falk fra klubben min, Romerike Ultraløperklubb, og vi fant ut at idag skulle vi løpe sammen. Jeg ønsket Thomas masse lykke til, han skulle nesten selvsagt nok engang vise hele løpeNorge at han vet hva som skal til for å flytte fjell.

Å løpe sammen med en damerumpe eller et mannebein, det var det Janicke forklarte så godt i sin blogg. (les der for god forklaring..)

Å løpe med Therese er det samme. Sveitseruret Therese løp på finfine fem til fem tretti tider per km. Planen min var å løpe på tre timer og tretti minutter.

Etter å ha pratet og løpt sammen i ca 15-16 km mener superoptimisten meg (uten langkjøring på 8-9 uker) at dette gikk altfor sakte ja. Jeg ymtet frempå; Therese, om ikke vi skal løpe raskere nå? Ikke det nei. Hmm…..

Etter 18 km, samme spørsmål, samme svar.

Jeg vet jo at dama løper raskere enn meg på 50k og oppover, så jeg var litt stor i kjeften da… Så da vi passerte 20 km sa jeg, sorry, jeg bare må kjøre på litt jeg! 😉

Min passering av 21,1 km gikk på ca 1.47.00 og nå bare lot jeg det stå til. Fra å løpe på 5.10-5.20 tider per km, løp jeg så over minuttet raskere pr km. Ba om å få bråk. Men moro var det!

Etter 36-37 km kom Therese sigende forbi meg, og hun bare løp videre. Vi sa ikke stort, dvs, jeg sa vel noe sånt som jaja, måtte jo skje….

Hvor jeg fant kreftene vet jeg ikke, men etter ca 40-41 km – etter et småstygt trynings på stipartiet og etter noen bratte nedoverbakker – så løp jeg forbi Therese igjen.

Jeg løp i mål på 3:34.50 og hadde bortimot to helt like halvmaratoner hva tid angår. Dog ikke helt, fordi mellom 19 og 31 gikk det stygg fort. Og mellom 31 og 38 gikk det sykt sakte.

Må rette en stor takk til Therese (som jeg faktisk slo med ca 1 minutt), neste gang skal jeg høre på deg og ikke ødelegge løpet til oss begge. Det er med andre ord en 3:1x tid som henger i luften når vi prater asfalt:)

Fantastisk å løpe Skogsmaraton, det var det både i år og i fjor. Jeg løp ca 12 minutter raskere i år – selv med tulleløpingen.

Neste nå er Ultravasan på 90 km, dvs, et mini uhøytidelig Mærraølenløp 12.juli før det igjen.

Å trene til Ultravasan blir trolig mye jogging i 8:00-9:00 min/km på blåmerka stier i Østmarka – gjerne annenhver helg med tunge doble pass både lørdag og søndag.

#løpno

Ultraambisjoner, hodet under armen, og ræva i bind… #skader #løsmage #ambisjoner

Ultraambisjoner
Mine ambisjoner som ultraløper er personlig fremgang, med et langsiktig mål om å kunne løpe litt lengre hvert år. Gjerne litt raskere også.
-men det aller viktigste er å ikke niste gløden. Det skal være moro:)

Må skryte litt av mine kompresjonsstrømper som jeg har fått til testing – finfin å løpe med. Føles bra ut mens jeg løper, og mener jeg blir mindre støl i leggen etter løp. Merket er #CompresSport

Mars – roten til alt ondt…. #løpsskader

Jeg er glad i å løpe, veldig glad i å løpe. Jo lengre, jo bedre. Derfor er det alltid en kamp i mitt hode, hvor langt skal jeg løpe denne uken og kan jeg utsette hviledagen? Skader innen løping er dessverre ofte en del av gamet – både småskader og perioder på år borte fra løpingen pga skader. Skadene kommer gjerne av, ja, mye løping. Belastningsskader er ofte gjengangeren til årsaken til løperens skade. Det er skrevet side opp og side ned om dette, jeg påpeker bare fakta og lar det være opp til hver enkelt løper å forsøk og kontrollere inntaket av løpsendorfiner per uke. Og, per dag. Ofte er det smart med minimum én dag med løpshvile per uke.

Løpsåret som startet så bra!

Jeg startet løpsåret bra, og i januar løp jeg ca 80 km per uke, i februar økte jeg det til ca 90 mens i mars tok det fullstendig av. Snittet lå her på ca 160 km per uke, eller 20 km per dag – hver eneste dag i 30 dager. Strikken min var tøyd altfor langt, og den skulle vise seg å ryke tvert av. Så skjedde da jeg i løpet av en 12 dagers periode i april løp først TEC 50 miles, så Påskeharemaraton 42 km og så skulle prøve meg på Hoka Highland Fling 50 miles….

Verden raste sammen da jeg ikke kunne løpe mer, og jeg for en løper å ikke kunne løpe er det et hel***e. For de rundt meg var det nok heller ikke moro.. En rask vurdering og jeg fant meg ny behander, en naprapat som selv er ultraløper og som jeg hadde fått highly recomended. Didrik Hermansen er naprapat og jobber på Naprapatlandslaget. Det ble noen heftige runder på benken hans, han ga trachtussenen (ITB) juling og knakk litt her og der. Føler at det var et par hakk opp fra min tidligere behandler de siste to årene. Innen kort tid ble det løping igjen – dog bare frem til det gjorde vondt i skaden (låret). Ofte kom vondten etter 5-15min bare.

Skogsmaraton på lørdag!!

Juni var jeg tilbake i full trening, det vil si jeg har ikke fått all clear til å kjøre noen ultralangpass ennå men det er rett rundt hjørnet. (Jeg kan nå løpe inntil 2 x 90min pr dag) Lørdag for å være nøyaktig. Det gleder jeg meg til. Nordmarka Skogsmaraton er et løp det er digg å løpe. Et tøft løp, et løp som starter med 12-13 km med stigning og som har mange bakker – opp og ned. Det er ikke et maraton for å få god tid. Det er et løp i og rundt skogen – perfekt for beina og hodet!

Ny #PB på 10 km

Planen i år har vært å fullføre Ultravasan 90km og løpe Oslo Maraton på 2:59. i løpet av sesongen har jeg satt meg småmål og meldt meg på en del kortere distanser for å ha deltmål underveis. Jeg måtte blant annet bli raskere på 10’ern.

Onsdag 21. mai hadde jeg trent hele 8-9 dager etter at jeg var kommet tilbake fra skade, og løp 10 km på Fornebuløpet. I fjor løp jeg her under de magiske 40 minuttene for første gang siden jeg var 18-19 år. Tiden ble 39:03 og jeg var over-the-moon.

I år ble det 37:51 og jeg skjønte det ikke helt. Etter 99% mengde gjennom vinteren og så skadeopphold på 3-4 uker?!?! Det var i hvert fall en svært god vitamininsprøytning!!

-her er tre happy runners med gode opplevelser fra årets Fornebuløp! Thomas, Even och jag:)

Sommertreningen…
Fra Juli blir det fokus på mengde igjen, planen er å ligge på ca 10 – 15 timer per uke. Noe som gir ca 110 – 150 km per uke. Jepp, jeg elsker å samle disse km! Får ikke nok. Aldri nok. Men jeg tror jeg har lært meg et nytt ord – periodisering. Bygger opp til en superuke per måned, og så trappe ned. Da får jeg supermengdeuken, men samtidig gir jeg beina nok hvile til at de ikke blir skadet. Håper jeg….

Ultravasan
Neste løp etter Skogsmaraton er det 90 km lange Ultravasan, det starter kl 05.00 lørdag 23. august. Blir interessant. Blir veldig interessant. Gleder meg!

Her er jeg i godt driv [treig som juling…] i løpet Grefsenkollen Opp. Foto: Espen Ringom / kondis.no

Her et bilde fra #HighlandFling i Skottland – flott landskap og flott løp. Dessverre ble det DNF på meg. Men klubbkompis Sondre Amdahl vant hele dritten:)

Ræva i bind…
Kremt, vel, løs mage er noe som ikke er helt ukjent blant løpere som løper lengre enn 3-4 timer. I neste blogginnlegg vil jeg kunne si om imodium er bra for meg – eller om spraying av lyktestolper eller trær fortsatt blir uungåelig…. #papirisekken

Bislett 50 km #ultramaraton

Løpesesongen 2014 har offisielt startet – det endte godt til slutt…
To tanker sloss ofte om plass når sesongen starter, ofte vinner tanken som er mest offensiv. Resultatet blir neppe positivt av den grunn. Fordi? Fordi den offensive tanken vil åpne raskere enn hva fornuftig er, og resultatet blir at beina bombastisk forteller deg at løpet er slutt lenge før det i realiteten er over. Meeen, et løp er forresten aldri over før man løper i mål. Gjerne på beina. Lørdag 15. februar løp jeg i mål på #bislett50k med tømmerstokker til bein.

Fra start av….
Sto opp, fikk meg havregryn til frokost, småløp for å rekke t-banen som har halvtimesruter så tidlig på helgen. Rakk trikken, og ble heldigvis «vekket» tilbake til verden da trikken svingte (byttet på Stortinget) til venstre og jeg skulle til høyre opp mot Bislett. Jeg måtte ga av trikken nå, det sa han. Hvem? Anders TøsseJ Han skulle også løpe. Vi fikk hyggelig minutter å prate om løp opp de siste 5-6 min til Bislett.

Inne på Bislett
Hei på deg, hei på du og der er vi ja. Det sosiale er i førersete før man rekker å komme seg i løpetøyet under Bislett stadion. Rekker å hilse på Bennet, Stordalen og Følling – bra folk det der ass!! Ellers blir det mange andre som blir nikket til, små hilst på, kjørt noen high-five samt noen jeg er usikkker på og noen som er usikker på om det går an å hilse på meg. Det er nå ca 45 min igjen til start.

Altra eller Virrata?
Skotesting, jepp, det må til. Altra eller Saucony? Thomas og jeg småløper et par runder mens jeg tester følelsen. Banen er fin, og runden er som vanlig på 546 meter. Vi skal snart ut å løpe 92,5 runder. Det blir akkurat 50 km. Egentlig har jeg bestemt meg for sko. Det blir som bestemt. Saucony Virrata er valget. Lette, digge og perfekt for dette løpet. Tror jeg.

Klar – ferdig – løp…
Så skjer det, etter å ha varmet opp en stund – hilst på ultrafamilien – Geir Frykholm skriker at det nå er 30 sekunder igjen til start. Jeg får plutselig knapt med tid. Jaja, det er ikke noe stress det. Men, i det starten går har jeg bare rukket å komme meg til startrad 3. Der løper de fort. For fort. Men jeg er bare glad til jeg, nå kan jeg få testet ut den farten også.

Teit åpningsfart:(
Første 10k går på ca 43:00 min. For fort vet jeg. Så jeg fortsetter i stort sett samme fart. Halvmaraton blir passert på 1:37. Jeg har nå merket at farten var for høy i starten. Jeg har merket meg at februar er ikke måneden til å teste ut åpningsfarten på en ultra maraton. Men, men, det er bare å slakke av – prøve i hvertfall. Så skjer ikke. Jeg blir forbi løpt av flere jeg allerede har tatt igjen med en eller to runder. Og når Tim Bennett kommer å tar meg igjen så legger jeg meg bak hans rygg. Han løper jevnt som ei klokke. Rundene mine startet på 2:25-2:35, for så å nå 2:45 og enda litt saktere. Bennett kjørte jevnt på ca 2:35-2:40 og etter bare noen få runder var det helt klart stopp for meg.

Hei på deg din ultraVEGG
Det å møte veggen i et maratonløp er ikke moro. Jeg har gjort det i tidligere løp, men det er en stund siden. Jeg husket ikke helt hva det innebar, men nå ble jeg raskt og brutalt både påminnet og satt på plass av mitt kjære åpningstempo. Ønsket om å fullføre var stort. Planen var jo sub 4 timer. Noe jeg trodde på selv, såpass stor var troen at jeg vel egentlig hadde stått og skreket det ut over både internett som venner og familie. Jeg skulle bare hente tiden og alt hva som følger med. Så skjedde ikke.

Slegge…
Etter 26-27km var det i mitt hode kun èn ting å gjøre – løpe så sakte at det gikk fremover. Prøve å løpe av seg stivheten, tømmerstokkene til bein var tøffe å flytte og ett og ett skritt ble løsningen.
Hva nå? Ha det moro, AndreasJ Ut på tur – aldri sur! Jeg måtte gjemme smertene godt, det gikk 12-13 runder hvor jeg knapt nok tenkte på annet enn å bryte. Jeg klarte knapt nok gå. Men, så skjer det – jeg fant et tempo som faktisk gikk an å løpe i. Jeg hadde på en merkelig måte klart å løpe av meg 10-12% av veggen. Slegga var lissom borte. Nå VAR det faktisk gøy og moro igjen:) 🙂

Jobbe mentalt!
Da jeg hadde løpt i tre og en halv time passerte jeg 40k og med en mil igjen føltes det faktisk ut som dette var mulig å fullføre. Jeg stabiliserte rundetidene så godt det lot seg gjøre, men selvsagt med en og annen stygg km-tid, og etter passering maraton gikk det ca 43 minutter før jeg løp i mål på 4:27.49 og hele følelsesregisteret åpnet seg. Det fikk nok Marianne Følling merke, tror det kom både tårer og hulking. Med fullført ultra løp kommer ofte følelsesmenneske fremJ Så fikk jeg også gratulerer Marianne med et fantastisk løp, hun har knapt nok trent (så vidt jeg vet) og løp i mål på 4:25!! I Skottland skal jeg la deg guide meg inn til en god tid:)

Neste løp?
Neste løp for meg blir lørdag 12. april – da er det debut for meg med tanke på en ny ultra distanse. TEC100 byr på 161km i terrenget utenfor Stockholm – mitt første løp over den klassiske ultra distansen 100 miles!!

Fokus frem til det – 8 uker med rolig mengde, avbrutt med lørdagsintervaller inne på Bislett.

#løpno

Tusentakk til alle jeg løp sammen med på lørdag – til alle som sto rundt og heiet. Til alle som gjør at dette er ekstra morsomt å bruke tiden på. Spesiell takk går til Hilde som bare smilte på linjen, Thomas som er positiviteten selv, Følling fordi du løper så lett, ryggen til Tim, løpsarrangementet til Sharon og Geir – og til familien min som kom å backet meg opp siste timen!!

En foamroller er fin å ha etter lengre løp:-)

Burde andre lese dette?

Lik dette:

Burde andre lese dette?

Lik dette:

Burde andre lese dette?

Lik dette:

Burde andre lese dette?

Lik dette:

Burde andre lese dette?

Lik dette: