Fra bloggen min – for de som liker sånt (løping), så har jeg lagd 3 reise-beskrivelser.
Del 3 av 3
Kort oppsummert
ca 30 km dagsetappe (+15K bonus fredagsmorgen)
Sol, sol, sol
Mye trafikk & en nordmann på tur
Dag 3 – sjarmøren på 12-??? miles.
Nok en natt med 9 timer på puta. Søvn er som mange vet og har tipset meg om, og som jeg er klar over, uvurderlig viktig for restitusjonen.
Eggrollbacon-sandwich + cola & vann = perfekt frokost. Visste du ikke det? Joda, loff med ost & skinke + cola er også innafor. Jeg er selvsagt sunn må vite….
I løpet av gårsdagen var beina blitt noe spesielle. En rar følelse jeg ikke har opplevd fra andre løp. En blanding av tømmerstokker og gelé. Men ingen tegn til vondter, ingen tegn til trøbbel.
Bare å mate på.
Videre.
Mot sør.
Mot Key West.
Siste dagen med løping hadde jeg allerede planlagt – den skulle ikke være så lang at jeg ikke rakk poolen, solsenga & litt R&R! Etter snaue 30 km nådde jeg Key West. I made it. Etter planen skulle jeg nå ha løpt ca 100miles. Men pga endringene på dag én ble totalen lavere. Greit for meg. Jeg satt igjen med stort sett de svarene jeg ønsket.
Time for some R&R! Pool er digg😎🏃☀️Bonus km…..
-Fredag morgen våknet jeg såpass tidlig at jeg morgenøkt bare måtte løpes. En progressiv 10K langs strandpromenaden + en rolig 5K som nedjogg.
Beachrun last day…Oppsummert;
* Utstyret fungerte meget bra (Altra One 2.5 Injinji tåsokker, Xbionic tights, shorts & sleeves) caps m/ slør og gode briller. Salomon drikkesekk m/ to softflasker som drikkekilde.
* Mat & drikke; en del hyppigere enn først antatt (samme som i andre løp; vann/cola/redbull/appelsin/banan/sjokolade)
* Tempo/fart; oj, det er her det avgjøres. Men å være smart de første 6-8 timene (gå-løpe-gå-løpe) så skal dette bli bra lørdag 20. mai!
* Løp totalt 144km på mine fire dager. Sære punkter om utstyret;
• Xbionic
Søkte og leste rundt etter hva jeg skulle ha på meg. Endte tilslutt opp med en utgave av Xbionic sine klær. Det fungerte bra. Veldig bra.
Varme, svette og ventilering –> opplevdes som om jeg skulle løpt hjemme i Oslo. Tok av sleeves og caps et par ganger i typ 20-30min, merket straks at det ikke var behagelig, på med utstyr igjen. 100miles
Da gjenstår det å fortsette treningen, samt å holde seg skadefri (her får jeg hjelp 1/mnd av Didrik Hermansen/naprapat) og glede seg til raceday lørdag 20. mai. Seven Mile Bridge sett fra luften…
#løpno
Its a long bridge to run☀️🏃🙌
Dag 2 startet ca 30 min tidligere enn gårsdagen.
Man lærer så lenge man ønsker, eller lever da. Å løpe to lange strekker i varmen to dager påfølgende (back2back) visste jeg krevde sitt av beina. Og hodet. Kvelden etter dag 1 foregikk dermed slik; Jeg fikk raskt i meg mat. Drikke. Fant senga. Fikk nok over 9 timer søvn. Digg. Her fikk kroppen godt med hvile, restitusjon.
Ok. La i vei med faktor 50 all over the place, og akkurat som igår, rant solkrem ned i øya og det svei. Som igår, etter 3-4 km var det isvann nedkjøling og dermed fikk jeg bort solkremskiten.
Allerede etter 30-40 min merket jeg endring fra gårsdagen. Beina våknet, ikke farta selvsagt den skulle være lav, og responderte. Samme med kroppstemperaturen. Og samme med hodet. Drister meg til å kalle det akklimatisert. Husker jeg ikke feil, så forble pulsen i sone 0-1 hele dagen. Samtlige km ble forsert med snitt på ca 120 i puls. Igår var den oppe i over 160.
Vel vel, jeg verken raste av sted eller fikk noen km gratis.
Dag 2 startet i tettstedet Marathon, og etter en drøy maraton ++ nådde jeg Sugarleaf Lodge og dagens losji, etter drøye 6 timer.
Dagens høydepunkt var å løpe ca 12 km på samme bro. Seven Mile Bridge. Takk for flekting fra vinden!!
Korte fakta;
* 54 km
* Ca 32-34 grader i skyggen (så ingen skygge)
* Pilsen smakte ved ankomst
* Pizza i en stråhatt-bar på beachen….
‘Hey bartender, do you know how to make a redeye’?
-følte det akkurat som jeg var en del av Tom Cruise filmen Cocktail:-)
(Så helt enig med deg der Maria!!)
Dag 3 var planlagt for å bli sjarmøren, siste løpetur på reisa….!?
Viktig å se ut som en sjeik i USA da….
Kroppstemperaturen kombinert med gårsdagens lange reise og tidsforskjell – lang setning – gjorde at 80km ble byttet ut med 51km.
I seng ca 02:00 lokal tid, opp halv åtte for frokost. Pakket med meg drikke, kokos-sjoko-barer og på med solbrillene. Good to go! Rett etter ni slaget startet jeg med rolige 6:30 min/km. Tenkte det var en grei fart.
Etter 3-4km så jeg en bensinstasjon, jepp, inn å kjøre påfyll. All drikke var da drukket(!) opp, hodet var ikke som ventet og svetten rant.
Etter det som virket som en evighet, og etter kaldt vann over hode og i nakke, ble farten redusert og jeg gikk over til løpe-gå-løpe-gå metoden.
Mange tanker som surrer rundt i hodet mitt på dette tidspunktet, her er noen av dem;
digg å løpe her ass
sjukt digg ass
jeg er heldig
shit, det er såpass varmt ja…
testløpe assa, jaja:)
Bestemte meg for å spise og drikke hyppig, hadde med salttabletter (usikker på om det var nødvendig men tok 3 hver dag de to førere dagene) og la en plan for når det var på tide å ‘break for lunch’.
Planer er selvsagt til for og endres.
Lunch ble litt som hjemme, en banan og en appelsin on-the-go og selvsagt en ny runde med isvann på hode og i nakken. Pulsen styrte nå farten, når jeg skulle løpe – og når jeg skulle gå.
Vakkert landskap, turkist hav på begge sider av veien, hjalp veldig mye når det småkokte i hode.
Gå-løpe-gå-løpe ble etterhvert mer gå-gå-løpe-gå. Ihvertfall midt på dagen!
Siste 2 timene ble det fler broer og der flektet vinden bra. Det hjalp ass!!
Etter 51,5km fikk jeg beskjed av betjeningen på siste ‘drikkestopp’ (en bensinmækk) at jeg måtte ha lykke til de neste 15 miles’ene. Ehh, hva da spurte jeg? Som da hadde bruke ca 6,5 timer på veien. Jo, det var ingen steder å stoppe for påfyll før om ca 15 miles.
Kult. It’s a wrap then! Å løpe ytterlige 25-26km, trolig på ca 3timer var ikke aktuelt. Morgendagen var alt spikret, den besto av nye 5 mil i varmen, så jeg called in a cabby!!
Dag 2 startet ca 30 min tidligere enn gårsdagen, og…… (to be countinued)
Våren er her, ventet en stund på den ja:-)
Du får det ikke mer moro enn du gjør selv, tenkte jeg for over ett år siden.
I det jeg tok beslutningen om å løpe mitt første 100 miles løp satt jeg noen få kriterier. Det skulle være asfalt, ikke så bratt 😇 og det skulle ikke være mulighet for å fryse.
Keys100 ‘ticket’ på alt. Men jeg fikk ikke til å løpe i 2016, av flere årsaker.
En av dem var at jeg forsto at jo mer jeg kjente til hva Keys100 innebar, jo større ville sjansen for å lykkes med løpet være.
Testløp? Utstyr? Mat/drikke? Varmen/fuktigheten?
Testløpe 100miles
Ja, så sitter jeg nå på Gardermoen og skal ta meg til Key Largo, ca 2timer i bil sør for Florida.
I mitt hode er nå planen å løpe gjennom hele, eller deler av, de 100miles’ene i løpet av tre dager.
Jeg spilte fotball frem til jeg var 36-37 år. Så fikk jeg små barn og lette etter en annen aktivitet. Har alltid vært glad i å løpe – 4-5 ganger i året – så da var det å bytte ut fotball med løping.
Etter litt prøving og feiling, en skade eller to, merket jeg mestring og fremgang etter 7-8mnd med løping.
Etter ett år løp jeg Sentrumsløpet 10K på ca 44min, og en kompis og jeg bestemt oss for å se om vi kom oss under 40min året etter. Det klarte vi.
Deretter ble målene og utfordringene mer i retning av opplevelser, og Romerike 6-timers ble løpt året etter. Så var det Stockholm Ultra 100km, og i 2017 håper jeg å fullføre mitt første 100miles løp. I Florida….
Denne broen på ca 7miles (12km?) må blant annet forseres… Mitt beste løp???
Tja, det må vel bli Oslofjordenrundt 50miles (ca 82km) i 2015. Mener å huske jeg løp på 8:48 timer, og ble nr 1. (Litt selvskryt må seff med i bloggen….)
Glad i eventyr og reise
Tidligere har jeg bodd og jobbet i andre land, Tyrkia og UK, og er glad i å reise. Når debuten på 100 miles finner sted var tanken å løpe et sted hvor det både ser bra ut underveis, og at det er varmt.
Å løpe fra sydspissen av Florida, og langs en tynn veitarm som slynger seg ned i Karibien og ned til til enden av Key West virket, og virker, som spennende.
Hvordan trener jeg?
For å svare her er det greit å vite at jeg er tilhenger av Johan Kaggestad sitt utgangspunkt i 80% (veldig) rolig og 20% (variert) fart når jeg legger opp 1 og 1 uke i min løping. Alle uker har en langtur, som ofte er mellom 2 og 3 timer.
Styrke, eller bedre sagt – hva er min svakhet??
Min svakhet er at jeg har for få turer på ca 3 timer og lengre. Dette trenger man for å ‘stå en distanse’ som er lengre enn maraton.
I mars måned har jeg fått inn flere og flere lengre økter, flere såkalte back2back dager også. Det vil si to dager etter hverandre på 2-3 timer i rolig tempo. Dette for å gjøre forsøk på å tilvenne seg hvordan beina, og hodet, vil få det under et lengre ultraløp.
Burde jeg egentlig holdt meg til tempoøktene på ærverdige Bislett stadion? Med en kald drikke i hånda? 🤔🤗☀️🏃
Aprilfool….?
Første uken av april økes dette ytterligere, og jeg drar like så godt over til traséen hvor Keys100 arrangeres. Her er planen å løpe back2back2back – tre dager med mange km. Dette er ukjent for meg, men jeg tror det må til. Så etter 120-160km på tre dager gir det meg forhåpentlig noen svar.
Overordnet er målet å fullføre løpet Keys 100 miles. Å løpe 161km har jeg ikke gjort før. Varmen og fuktigheten er også nytt for meg. Tiden tror jeg vil ligge mellom 24 og 30 timer.
Gameplan
Planen er å ikke la kroppen (motoren) bli overopphetet tidlig i løpet, helst ikke i det hele tatt. Men jeg tror man må ta høyde for at varmen vil by på utfordringer jeg ennå ikke kjenner verken svarer på eller hvordan det skal løses. Kaldt vann over hode og nakke vil trolig bidra til å holde kroppstemperatur nede, men farten må foregå rolig og det er noe jeg normalt ikke er flink til. Som regel kjører jeg på fra start og håper det holder helt inn til mål – det virker selv på meg som en lite god ide denne gang….
Etter Keys??
Jeg er påmeldt RomeriksåsenPåLangs 50km i slutten av juni. Et superfint terrengløp, går stort sett på fine stier i marka mellom Nannestad og Gjerdrum. Har deltatt i dette løpet de to siste årene. Gleder meg!!
Smil og gjør deg alltid til hvis noen tar bilder….! (Foto 📸; Bjørn Hytjanstorp/Kondis)
Å løpe eller delta i et ultraløp er i min bok nesten som å gå på tur i mange timer. Eget tempo er lavt og opplevelsen og det sosiale står i fokus. Har man aldri løpt et ultraløp vil det være smart å se for seg noen tips – der målet er å fullføre/delta og ikke å konkurrere.
Det kan for eksempel være;
– start den 1 km med å gå (rart men sant, jeg gjorde det i mitt beste ultra til dags dato)
– gå rolig i samtlige bakker (bakker er alt som går litt opp)
– ta deg god tid på mat & drikkestasjoner
Hva i hæl….. får meg til å løpe så mye & lenge?
Eget velvære når jeg løper (og etterpå) er det som motiverer meg. Personlig fremgang hjelper også, det topper selvsagt opplevelsen når man blir litt bedre av treningen – fra et år til neste:)
Det viktigste er å ha det gøy, og oppleve mestring. Jeg tenker at det da handler om å starte så enkelt at du faktisk klarer det – feks er du nybegynner, start med å gå 10min – løp 1min – gå 10min – løp 1min i 30-60min. Da har man løpt svært lite, men man har forberedt kropp & bein på noe som skal skje gradevis.
Etter 3 slike økter per uke i 2-4 uker, så flytter man vekten slik at man går 5min – løper 5min – går 5min etc. Gjør dette i 2-6mnd. Underveis vil man merke noe fint……
———————————-
…..så gjenstår det å se hvordan dette ‘testløpet’ vil utarte seg da……
……også går han bort og gjør et forsøk på noe nytt…….
Comebacket i bloggverden #løpno #runnersworldnor
La oss hoppe frem til august 2017, fortsatt noen måneder til, og allerede idag bestemme seg for hvordan årets sommerferie skal bli akkurat så perfekt som man planlegger den. Like bra med sol, god mat og late dager. Feriebudsjettet gikk som planlagt, til og med noen kroner til overs. Ingen ble solbrent, alle deltakerne på ferien fikk en meget tilfredsstillende opplevelse.
Alt gikk på skinner. Som regel går ikke alt på skinner….. Men eksemplet over er ikke så feil å ta med seg inn mot løping.
•
•
Hvorfor er løping så gøy, og hva er målet?
Å skulle planlegge årets løp, en 10K eller et maraton, der kun PB gjelder. Ganske enkelt på papiret. Veldig enkelt. Og morsomt. Jeg pleier å si at halve moroa er veien mot målet, og med hjemmemekka løpsprogram styrer jeg selv hvor bra det blir. Fra nøkkeløkter m/ fart, intervall og terskeløkter. Langtur, rolige påfyll turer. Jepp, dette går veien. I år virker det rimelig enkelt å fikse den drømmen, egen fremgang og jakten mot seg selv – PB!!
Et av mine mål for året er å debutere på 100 miles – da må denne 7 miles lange broen krysses…. ☀️🏃☀️🏃
Sjelden går alt på skinner.
Så, la oss snu på det. La oss planlegge løpesopplegg/program slik ferien over ble beskrevet.
Finn ditt løp og skriv ned målet (tiden?)
Jobb deg bakover
Finn ditt ‘testløp’ der den halve distansen skal testes (formtest)
Fortsett å jobb deg bakover frem til idag
En pekepinn på om målet er realistisk finner du ut i dette eksempelet ved å avdekke status på formen idag og om den formen er god nok i forhold til hvor man burde vært etter å ha regnet seg bakover…..
•
•
Resultater, tider, strava, fremgang, jag, utstyr…
For de fleste starter løping ved en tilfeldighet, litt etter litt finner man ut at denne enkle formen for fysisk fostring ikke er så halvgæli. På med sko, løp til du blir sliten og gjenta når man har lyst igjen.
Å bygge nye vaner tar dog tid. Min erfaring tilsier at man ratt bør ta høyde for 8-10 uker før løping både er blitt en ny vane, samtidig som formen blir bedre. Kroppen bruker tid på å aktivere løpsmuskulaturen. Underveis er sjansen stor for at man både har funnet glede i løpingen, og sin ‘vei’ når det gjelder distanse, fart, utstyr, asfalt/skogen etc.
Hva så med dette ‘hvorfor løper du‘? Hva gjør at noen gamper av gårde i mange timer i uka?
Torsdag 11. mai skal ihvertfall jeg teste det ‘nye gateløpet’ Bislett 800-meter!!
•
•
Prøv da:-)
Det enkle svaret er selvsagt å prøve selv. Start forsiktig, too much-too fast er ikke et Magnus Carlsen-trekk innen løping.
Å bli glad i en hobby, for meg er løping en hobby, så handler det mye om å utforske. Variasjon er kanskje en mer dekkende beskrivelse.
Er du nybegynner så start med ‘gå-løp-gå-løp – noen minutter av hver aktivitet
Øk tiden på løpsdelen uke for uke
Ikke løp så hardt at du ikke klarer å prate på økta (sånn trening kan du legge inn etter 2-3mnd)
For meg er løpingen livsnerven. For meg er løpingen en viktig del av hverdagen (ok, ofte tar den nok for stor plass) og å løpe for meg er rett og slett kun en befrielse. Rart? Prøv selv, så kan vi snakkes om disse 8-10 ukene….
(I’m that easy to please….)
•
•
Resultat og personlig fremgang
For meg handler en viktig del av løpingen å sette meg mål. Tidsmål, distansemål, løpsdeltakselser, etc. For meg er dette en viktig motivasjon. Jeg konkurrerer 90% mot megselv, resten er tilfeldig fra løp til løp. Men klart, får jeg på et startnummer på brystet og hører startskuddet så er det førstemann til mål!
‘Du hakke løpt hvis det ikke er logga på Strava’ er vel heller en motegreie enn noe alle tenker på!? Nope, it’s a fact – med glimt i øyet selvsagt. Og jeg logger ALT på Strava. Strava er en app for de som ønsker en form for online treningsdagbok der du også henter ut info om lokasjoner/traséer du har løpt, samtidig som du kan følge andre og deres treninger. Fett. Digg. Jepp, det synes ihvertfall jeg:)
Jaget etter det beste og kuleste utstyret….??
Jeg elsket lukten av nye løpesko rett-ut-av esken. Å kjøpe seg ‘månedens’ nye par løpesko skjer nok mindre og mindre på innfall, og mer og mer fordi man bare aldri kan få nok løpesko:) For meg er utstyret fordelt mellom motivasjon, behov og jakten på enda litt bedre utstyr for å kanskje hente ett sekund eller to come raceday.
Men, det absolutt overhengende målet er å forbli skadefri!!
Andre mål i løpet av året er å forbedre meg på Sognsvann Rundt Medsols, løpe noen nye løp (Sommerløpet i Kristiansand, KristinaLøpet i Tønsberg, NYC Marathon for å nevne noen)
På fritiden, ehh, på dagtid er jeg så heldig å jobbe med flinke og hyggelige kolleger for Springtime Group – hvor Runner’s World, Trening.no og Springtime Travel er hovedoppgavene som prosjektleder.
Her er noen av mine flotte kolleger rett før vi startet jule-treninga)
Et par småting alle gjør rett i å lære fra de feil jeg gjorde frem mot, og i forarbeidet frem til Oslo Maraton 2016 – nemlig å vite hva som gjør at du når det ene målet ditt, og hvordan lade riktig opp de siste 2-4 ukene.
Det hjelper ikke å være småsyk en ukes tid 2 uker før racet, men jeg tror ikke det er en avgjørende faktor til at jeg ikke nådde mitt tidsmål.
…..what we achieve in life echoes in eternity….
Målet
Mitt tidsmål var å løpe Oslo Maraton på 2:49. Noe jeg mente var, og er, oppnåelig. Men, veien dit har opplagt ikke vært utført slik den burde vært utført. Ihvertfall ikke i forhold til hvordan min kropp fungerer. Mer om grunnen lengre ned.
Bakgrunnen for at mitt mål skal ha et snev av realisme er mine tider oppnådd inneværende sesong, på 5km 10km og halvamaraton. I mars løp jeg bla halvmaraton på 1:21 og frem til og med 01.september har jeg fått trent meget bra. Ihvertfall i min verden:-) Hva skal til av trening for å nå målet?
Å løpe 42,2km i ca 4:00min/km er noe jeg ikke har gjort før. I en periode på 3-4 uker brukte jeg mye tid og flere treningsøkter på å trene i og rett i nærheten av denne farten.
I ettertid er det nok lett å si at dette ikke var nok eller riktig trening. Nja, jeg tror det ikke er riktig. Jeg tror det handler om to enda enklere faktorer.
1. Jeg er enda ikke god nok.
2. Jeg skulle hatt enda 2 x 32km til der siste 10k gikk i 3:55-4:00min/km.
Så enkelt? Jepp. Jeg tror det.
All annen trening indikerer nemlig sluttid som er raskere enn 2:49 ut fra mine økter på;
#Yasso800s (2:45snitt på 10x800m)
#10km race i 30+ grader (36:01)
#21km i skogsterreng (1:25)
Legg til mange rolige-km i juni, juli og august (110km/uke snitt)
Tror også at jeg ikke kan være i såpass god form som jeg hadde i mars helt ut september. Eller, i hvertfall er jeg ikke i samme form nå som i mars/april. To forskjellige poenger, hvor det siste er mest riktig;-) Oppkjøring; siste 2-4 uker før raceday
En meget viktig periode hvor jeg mener de aller viktigste øktene og grepene skal gjøres for et optimalt maraton.
Noen feil jeg gjorde i denne perioden var å ikke lytte nok til kroppen/beina, og to av øktene mine her ble rett og slett kjørt for tøft.
• 30km på ca 2:02 timer (hvor de siste 10-12km gikk med en god del høyere puls enn terskel)
• 30min i 4:00min/km + 4x5min i 3:45min/km + 30min i 3:50min/km
Begge øktene var veldig morsomme å få til, men jeg tror de kom for tett opp til løpet – alternativt gikk de 4-6sekunder for raskt.
Glemme gårsdagen og tenke idag!!
Så kan man alltids stille seg spørsmålet om hvorfor alt skal analyseres og finnes svar på – jeg vet at det er viktig for meg, ihvertfall igår og idag.
Det aller viktigste er uansett å få til en kort eller lang løpetur hver dag. Det er så viktig. For meg.
Høsten 2016 løpsmessig for meg
Jeg er glad i å konkurrere, også på trening (kan bli for tøffe økter av sånt!), så jeg er i tenkeboksen på disse løpene;
[redigert; løpet er avlyst]Lørdag 15. oktober – OslofjordenRundtUltra 50miles (75% ja)
Lørdag 22. oktober – HytteplanMila 10K (75% ja, er påmeldt)
Lørdag 29. oktober – Lørenskog Halvmara (50/50%)
Lørdag 05. november – HaldenUltra 8x10km (25%)
Søndag 06. november – Jessheim Vintermaraton (neppe…)
Fredag 18. november – Bislett 24-timers (100% og påmeldt)
Søndag 18. desember – ChampagneUltra 50km (100%)
Idag ble det en rolig times tid med løping, de neste ukene blir det mye mengde i flau fart. Beina trenger å så smått få ro og bygge litt mengde.
Fakta;
Jeg løp inn på 3:18 etter at pulsen min var en del høyere enn det som er vanlig allerede etter 10-15minutter av gårsdagens Oslo Maraton. Da var det bare å senke farten og legge seg i de bakre rekker av 3-timers ballongen. Passerte vel halvmaraton på ca 1:32 og jogget andre runden på ca 1:46. Da fikk jeg pulsen ned på normal rolig langtur og kunne under minste løpe til mål. Skuffelsen ble fint gjemt bak smilet som kom hver gang jeg så kjente, både i og rundt løypa.
Stor takk til allesammen, spesielt Thomas Stordalen (som leverte et par flasker med drikke), Therese Falk (som fikk dasker meg igang til en liten fartsøkning siste 4-5km) og Even Nedberg som med sitt lette steg tok meg igjen etter 28-29km – beklager utblåsningen min fordi jeg var skuffa!
Running is living | Å løpe er svaret på stort sett alt 