En annerledes #racereport #drammenhalvmaraton #PB 

Going through life living someoneelses life. 
I once found one Of the most beautiful words I’ve come up against – Enchancement. For meg er det ensbetydende med løpeglede!! 

  
Bilde av kompis Thomas og meg etter et løp vi nylig løp sammen. Løpeglede på begge!!

Da jeg var 7-8 år spilte lekte jeg ute stort sett hele tiden, med bestekameraten min Atle. Om sommeren spilte vi fotball, faren til kompisen min måtte reparere garasjeporten deres jevnlig. Og småungane, oppvokst i Halden må vite, ble ofte dratt med slik at vi to fremsto som byens neste generasjon fotballproffer. Vi skrev brev, brev for crying out loud, til engelske fotballspillere som John Wark, Mick Mills og Kerry Dixon. Husker jeg løp over gata til Atle og skrøt godt da jeg fikk autografen til Greame Sharp OG Glenn Hoddle. Tottenham var, og er, laget mitt. Hans er Liverpool. På den tiden var de bortimot jevngode og sammen med Aston Villa, Watford, Ipswich og Manchester United kjempet de om ligagull i 1.divisjon. FA-cupen, Milk Cup og deltakelse i en av Europacupene.

#coys

 
Noen ganger spilte vi tennis. Andre ganger var det løping. Stort sett 60metern. Litt høydehopp på en gressplen, tror jeg sakset over 1.30meter som 9åring:)

Men det var når vi skulle velge noe nytt, noe annet – en valgfri idrettsøvelse…… Da valgte jeg maraton. Jepp, jeg valgte en så lang runde at vi tok med oss niste. På en måte ble dette kanskje et frempek på drømmen min om å løpe svinfort i et ultraløp…?!

Jeg vant forøvrig det vi kalte maratonøvelsen. Ofte med store avstander. Spiste middag før kompisen min var ferdig. Mulig det var fordi han tok det mer som en tur? 🙂

-det skal nevnes at han gjorde det bra, og langt bedre enn meg i sporten vi begge var mest opptatt av – fotball. Idag er ikke jeg veldig opptatt av fotball jevnført med rundt 1980-1985. Idag er jeg all running. 

Idag er drømmen min å løpe maraton i 3:15 fart. Å pushe kropp, hode og sjel så langt det er mulig. Se bort fra normale folks oppfatninger om hva lykke er. Ikke tenk A4. Sånn er jeg. Å oppnå lykkefølelsen for meg, bortsett fra å kysse barna etter at de har sovnet om kvelden da, er å dundre bortover asfalten i hundre-og-ti. Gjerne i 10-15 timer. 

  
Foto: Bjørn Hytjanstorp.

Hvorfor skriver jeg dette? Livet er skjørt tipper du jeg tenker? Jo’a, klart det er det. Men det er også rimelig svart hvitt for meg. Vær mot andre slik du vil at andre skal være mot deg. Prøve, feile – tryne, reise seg opp å gå for helvete videre. Har du lyst å dra på ballett så gjør det, har du lyst å sove og tulle bort livet så gjør det. Vi er forskjellige og det tror jeg er viktig å akseptere. Smil mer. Ha det mer moro. Drit i hva andre sier. 

Bragging comming up; 

FA jeg var 10 år til jeg var 19 drev jeg med friidrett, og gjorde det ok i fylke mitt Østfold. Noen tredje plasser i junior KM (kretsmesterskap) men så kom russetid, militæret og flytting til hovedstaden. Løp 800-meter på 2:03 mener jeg å huske, og 3000meter på rett over ni minutter. Løp 10km på ca 39min.
Like før jeg ble 38 år hadde jeg så smått lagt fotballen vekk og tatt opp løpingen igjen. Løp da mila på 43min og var godt fornøyd. Ble så utfordret av en kompis, Tallaksen, om at før jeg ble førti ville jeg måtte løpe mila på under førti minutter. Aldri tenkte jeg da. Men utfordring ble til målsetning. Treningen gikk fra 3 ganger i uken og ca 25-30min pr gang, til 4-5 ganger i uken. Og ett år senere løp jeg Fornebuløpet på 39:03min. Før løpet tenkte jeg at dette ville ende på 1 av 2 måter – totalkræsj eller seier. Gikk ut i hundre og klarte det.
  
I år ble det 1:22.06 på halvmaraton. Foto: Heming Leira, Kondis.

Neste år skal jeg løpe maraton på 2:45! Året etter skal jeg trene på farten man behøver for å løpe fort også i et ultraløp.
  
Du må selv gjøre jobben for å lykkes, løping er en ærlig sport. Husk å ta glede av din egen fremgang, konkurer først og fremst mot degselv!!
#løpno 

  

Oslo Maraton, Telemarks Tøffaste og løpetrening

Telemarks Tøffaste Ultra 81 km

Som nyinnmeldt løpemedlem av Romerike Ultraløperklubb, dro jeg sammen med nesten 30 andre klubbvenner. Ned fra Oslo til Treungen på fredag 6. september brukte vi ca 4 timer med bil, inkludert en calzone-pause:)

Antall treningsøkter jeg har hatt i skogs- og fjellterreng i år er 1 – en økt. På 45 min. Påmeldingen til løpet må sies å ha vært en blanding av innfall og at flere jeg var face-venner med, skulle løpe samme løp. Bææng og påmeldingen var betalt engang i mai..

Løpet startet kl 09:00 lørdagen, og jeg klarte å være en av de aller siste ut etter starten. Det er sjelden kost for meg, men det er smart i lange løp. Det varte dog ikke lenge før lysten på å løpe raskere kom. Så var jeg igang med å plukke løpere da. Og det allerede etter 3-4 km. Så kom bakkene, så kom svabergene og så ble det så bratt at jeg måtte gå sikksakk.

Opp til ca 650moh i løpet av første 8-10 km, ble tøft. Bare oppover. Sliten. Tung i beina. Og hva var det med skogsfjellet? Jeg måtte løfte beina så høyt, på hvert steg. Hmm.

Passerte løpere, gikk, løp sakte, og passerte flere. Så gikk det litt nedover, endelig. Løp forbi flere. Så ny ny fjelltopp. Rask gange da eller? Jepp. Dette var slitsomt. Fortsatt opp, opp og opp.

Så kom de 1-3 km-med-myr, eller det føltes ut som lengre og var sugende. Og fortsatt opp og opp. Endelig oppe på topp to, tror den også var på samme høyde – ca 650moh.

På vei nedover på teknisk!! sti av røtter, lyng og hei klarte jeg å snuble. Ikke en gang. Tre ganger. Siste fall klarte jeg å få den klumpete Garmin 910xt klokka mellom to ribbein. Det knaste så fint…

Banning, sverting og vondt. Av og på vondter har jeg ofte. Pustevondt har jeg sjelden eller aldri. Dritt. Bæsj. Der og da skjønte jeg at det ikke gikk å gjøre annet enn å bryte. Greia var bare at jeg både var halvveis til runding, og jeg ville absolutt ikke dra på meg noen DNF! Jeg hadde brukt ca to og en halv time nå, og løpt ca 18-20 km. Det var ca 60 igjen.

Da jeg hadde gått en time og uffa meg og syntes skikkelig synd på meg slev, gadd jeg ikke mer. Jeg startet å løpe igjen og fortrengte tankene om at det ville gjøre vondt verre. Og hva med Oslo Maraton og målet om å løpe på 3:15??? Jeg bare løp videre.

Siste 7 km gønna jeg bare på, bære eller briste. Det fikk holde med 42,2 km. Syv km på 33 minutter, siste på 3:58 min/km… Jeg har i det minste litt fart i igjen. Løper i mål og får meg mat. Tiden ble 6:08 timer i den mest krevende løypa jeg har løpt. Tre fjell ble det. All ære til de som løp 39k til!!

Med korttidsmimnet mitt har jeg bestemt meg for å løpe igjen neste år, da skal jeg fullføre:)

Oslo Maraton
Årets andre mål, det første var å fullføre Stockholm Ultra 100 km, check;-), er å løpe maraton på 3:15 under Oslo Maraton. Det blir nå i beste fall bingo, kan bli bra og kan ende på 5 timer.

Etter TT hadde jeg ingen god søndag, og ingen god mandag. Men mandagskveld løp jeg 7 km på ca 60-65 min, men med puls på 160-170!!

Tirsdag og onsdag gikk det bedre, jeg klarer nå å puste vanlig og dypt nok mens jeg løper.

Uka så langt; ca 55:00 km, hviledag onsdag.

Noen synger «….æ vil bærre dains…» Jeg vil bare løpe. Har meldt meg på Bislett 24timers lørdag 30. november, og har så smått startet å forberede meg mentalt. Må finne noen seige og rolige langturer før det. Halden Ultraintervall 8 x 10km i løpet av 24 timer er en mulighet. Det samme er også å løpe fra Halden til Bislett:) Det er ca 120-140k og vil nok fort ta ca 18-22 timer…

Høsten er igang….

#løpno

Silly info;
Løp TT med finfine Inov-8 190 og de fungerte bra. Denne uken på asfalt er det godt å ha Hoka One One Mafate til å restituere.

20130912-231331.jpg

20130912-231423.jpg

20130912-231450.jpg

Del II av II Stockholm Ultramaraton 100 km

Stockholm Ultramarathon på 13:39.40

Del II av II

Igår fullførte jeg årets hovedmål, Stockholm Ultra 100 km.

I del II skal jeg prøve å beskrive hvordan og hvilke tanker en går gjennom når en løper i over 13 timer.

Hva skjer når det blir 12-15 grader varmere og sol, når det var spådd 20 grader, overskyet og litt regn…??

Når og hva skal man spise til lunch, middag og kvelds når en løper hele dagen?

Selve løpet…
Å løpe distansen hundre kilometer i 33-34 grader er en god del tøffere enn å løpe i 16-17 grader, og de som løper er nok enig i at temperaturer mellom 12 og 17 er langt mer optimalt enn det som gjaldt denne dagen.

Å løpe i 13-14 timer er vel så mye en mental utfordring som en fysisk.

Planen var å løpe de 100 km på rundt 11 timer. Det betyr ca 6:30 min/km gjennom hele løpet. Tar man vekk pauser til drikke, spise og pisse blir det en noe lavere km-tid. Ergo startet jeg i 6:00 min/km.

Min løpepulsgadgetklokke Garmin 910xt var selvsagt startet, den meldte om jevne km-tider på 6:00 den første timen.

Ved hver eneste drikkestasjon tok jeg to glass, et med vann og et med sportsdrikke. Det var drikke etter hver 3 km hvis jeg husker riktig.

Det gikk merkbart tyngre å «få» de første 10-15 km billig, noe jeg skrev på konto for lite langløping siste to uker og dermed stive legger, lår og ankler. Dog var lite langløping endel av the tappering periode;-) Med andre ord, nedtrapping fra vanlig løpeuker med rolig mengde på ca 100 km/uke, og ned til ca 25-30 pr/uke de to siste ukene før løpet.

Planen var å løpe kroppen igang, men den kom liksom aldri helt i siget. Allikevel valgte jeg å fortsette i
6:00-6:20 farten.

Passeringer etter 21,1 på ca to timer, etter 30 km på drøye tre timer og maraton ble passet på ca 4:30.00.

Alt dette skjedde mens varmen steg, matinntaket uteble og krefter ble brukt til å opprettholde et jevnt tempo.

Passering 5-mila på ca 5:15.00
Løpet mitt på søndag sto og vippet etter ca 55 km. Jeg merket ikke varmen i særlig grad, i hvertfall ikke før det var for sent.

Legg til at løpeskoene, valget hadde falt på fine og lette Saucony Kinvara 4. Testløpt én gang en drøy mil.

Bryte? Jaaa, det var lite poeng å krabbe resten av løpet. Eller? Jeg var småsvimmel og hadde vondt under beina. Ikke veldig unormalt, bare svært kjedelig og ubehagelig!

Meeen, etter en skikkelig god gammaldags amerikansk husmannskost (BigMac & Coca Cola, tusentakk Kari!) og et skobytte (Hoka One One Kailuacomp) gjorde at jeg tok valget om å bryte opp til en ny vurdering.

En og en runde…
Valget ble av det enkle og banale slaget, ta en og en av disse 8-km-rundene av gangen.

HokaOneOne => de har fått en enda høyere stjerne:)
BigMac => fuckin’ ‘ell;-)

Sakte men sikkert kom bein, kropp og smilet i gang igjen!!

Nå ble den mentale delen av løpet virkelig satt på prøve. Jeg fant små og enkle mål, gå 1 minutt og løpe 5 minutter. Gå i samtlige bakker, og det var mange (små)bakker:)

Passering 4 runder før mål (ca 30 km gjensto) ble siste krampetrekning av en plan satt; om en runde hadde jeg bare en runde igjen før jeg bare hadde charmørrunden igjen…. Jadda, føttene lystret om enn ikke i samme tempo som de først milene. Jeg lå og vippet på 8-9 min pr km i denne delen av løpet.

Nest siste runde var det dog nesten slutt igjen, jeg fikk massasje av legger og føtter for andre gang. Ca 10-15 min gikk det med av tid pr runde på benken. Det hjalp, men jeg måtte jobbe med å lure hjernen – ikke tenk på tiden nå, tenk på å fullføre!

Siste runden fikk jeg kreftene tilbake, noen i det minste. Jeg løp raskere, jeg ropte positive tirader av svorske takketaler til alle de flinke funksjonærene!

For en meg står det å fullføre denne 100 km igjen som en umåtelig følelse av stolthet og glede! At beina var rare og ødelagt etter endt løp regnet jeg med, men at de idag (dagen etter løpet) skulle fungere såpass bra er er syykt deilig tegn! Et tegn på at jeg har trent nok:-)

Mye vil ha mer, om 5 uker er det duket for Telemarks Tøffeste!! Et ca 80 km langt terrenguøtraløp…

#løpno

Forøvrig; stopport grattis til Gjermund Sørstad for super 5. plass og hjelp mens jeg fortsatt løp!!

20130805-222254.jpg

Tanker og inntrykk etter 100k i Stockholm Ultramaraton 2013

Stockholm Ultramarathon på 13:39.40

Del I av II

Igår fullførte jeg årets hovedmål, Stockholm Ultra 100 km.

Svært lite søvn både fredag til lørdag pga tidlig fly til Stockholm, og så fra lørdag til søndag da jeg bare lå og tenkte på løpet, gjorde at jeg søndag morgen kl 0545 var helt tåkete og en smule overtrøtt.

Jeg kom meg opp, våknet litt i dusjen og fikk matpakkeproduktet av nattevakten som avtalt kl 06:15. Å rusle de ca 20 min til start var spesielt. Nå var dagen og løpet kommet, 9-10 mnd med forberedelser og trening skulle til pers. Var jeg egentlig klar for 100 km?!?!

Jeg plukket ut distansen først, da jeg gikk skadet i 12-13 uker etter mitt første ultraløp – Romerike 6timers. Det var tilbake i nevember/desember 2012.. Jeg skulle ikke gi meg og jeg skulle både snu og reise kjerringa. Søkte rundt på dette internettet, og fant et 100 km løp i Stockholm. Flott. I løpet av 5 min hadde jeg både likt løpet, lurt på om 100k var for langt OG meldt meg på:)

Mer om løpet
Å starte såpass tidlig var nytt for meg, det var (i mangel på bedre beskrivelse) magisk i minuttene før start. Ca 300 av løpets 400 løpere, hadde valgt å starte 07:00 i stedet for 08:30. Trolig av samme grunn som meg, de ville vite at det var tid nok til å fullføre.

Vi ble tipset om å starte rolig, det var langt, og arrangøren ønsket så lykke til. Så smalt det. Løpet var igang. Jeg sto midt i feltet, og ble selvsagt (dessverre og som vanlig) revet med i en form for konkurransementalitet – jeg så flere som selvsagt ikke skulle ligge foran meg! En med rød hanekam og en man som haltet, jeg løp forbi. Løp forbi flere.

Den første runden var avkortet for å få antall km til å bli hundre. Hovedløypa målte 7,92 km, og skulle løpes 12 ganger. Jeg ble etterhvert godt kjent med både løypa, løpets hjelpere/vakter/funksjonærer og alle drikkestasjoner. Og for noen fantastiske funksjonærer dette løpet hadde! De var smilende dyktig, de var hjelpsomme og de var godt synlige. Og de gjorde dagen og løpet til et supert arrangement, tror et av de beste løpscrew jeg har vært borti.

Drikkestasjoner var det tre av, men relativt raskt (etter 2 timer kanskje?) ble de doblet. Uten at jeg reflekterte over hvorfor (pga ekstra varmt vær). De bugnet over av vann, cola, kald kaffe, sportsdrikke, banan, nøtter, rosiner, alkoholfritt øl og to ulike tablettilskudd (salt og sukker). I løpet av dagen dukket det opp brødskiver, svenske kjöttbullar, mini-burgere og sikkert mye mer som jeg ikke husker:)
– Jeg var i det minste flink til å drikke husker jeg at jeg tenkte under løpets gang…

Om å løpe ultramaraton;

Det skal ta tid å løpe langt.
Å løpe langt tar lang tid.
Enkelte ganger tar det ekstra lang tid å løpe langt…

I del II skal jeg prøve å beskrive hvordan og hvilke tanker en går gjennom når en løper i over 13 timer.

Hva skjer når det blir 12-15 grader varmere og sol, når det var spådd 20 grader, overskyet og litt regn…??

Når og hva skal man spise til lunch, middag og kvelds når en løper hele dagen?

20130805-212010.jpg

20130805-212634.jpg

Det er dags nå, 100 km løpes til søndag!

Ett år er gått siden debuten på Ultramaraton, ett år er gått siden jeg ble løpeskadet (tolkes som du vil..) og ett år er gått siden jeg satt meg målet om å løpe 100 km i ett og samme løp.

Søndag 4. august Stockholm Ultramaraton 100 km

Er for seint med alt nå, for seint å lure på om all løpingen var riktig og lang nok. Rolig nok og om å velge bort intervall var rett eller galt.

Om to dager står jeg på startstreken sammen med ca 700 andre løps mosjonister som liker å løpe, som liker å løpe litt mer enn hva som defineres som vanlig. Jeg er blitt avhengig av runnersHIGH:) Noen kaller det endorfinrush, endorfinkjøret eller bare løpegal…

Hver sin smak sa kjærringa, og dret i grøten!

Hodet har forresten holdt meg våken til langt på natt i flere dager, hjernen spinner rundt seg selv. Om hva??

Om;

-hvilke sko skal jeg løpe i…
-skal jeg starte kl 0700 eller 0830…
-skal jeg løpe i skjørt eller i den nye Spaniatigjtsen… (eller bytte halvveis?)

Det viktigste er uansett å få inn i skallen at jeg, som alle andre ultraløpere, må starte rolig. Meget rolig. I mitt hode gjelder dog helt andre tanker. Jeg liker å løpe alene, liker å trene alene og liker å høre på min sære musikk alene. Noen har sikkert fått med seg at *kremt* både Carola, Michael Bolton og Jusin Bieber er på min spilleliste når jeg løper.
(assa, de er ikke favorittene, det er Bruce, REM, Live, Uggla, Kim Larsen +++)
Jeg bør allikevel holde meg for god til å åpne på nivå med de fire andre norskane som skal løpe 100k. To av dem, Strupstad og Sørstad, er begge blandt Norges 3-4 aller beste ultraløpere. Jeg skal passe på å si hei og ha det asap, så får jeg heller GÅ den første KM for å forstå alvoret i å ikke åpne for hardt.

Tempo er egentlig min eneste, og verste, utfordring på søndag. Tror at varmen som er spådd (ca 26-27gr) skal gå fint. Løp nylig ca 30k i ti grader varmere i Spania, og det gikk relativt greit.

Dett var dett, flyr bort lørdag og henter startnummer og finner Mornington(?) hotellet. Mulig jeg ryker på noe løpeutstyrshopping da.

Sove får jeg gjøre neste uke;-)

#løpno

20130802-023511.jpg

20130802-023608.jpg

#løpno Fortsatt mengde, mengde og mengde

6 uker til Stockholm Ultramarathon

Året har vært preget av å løpe mye, på kondisjonsspråket kalt mengdetrening, for å være klar for årets mål.

Søndag 4.august skal jeg løpe 100 km i Sveriges hovedstad. Løpet er lagt opp rundt Djurgården, på grusveier og litt gress og asfalt. Runden er på ca 8 km og skal dermed løpes ca 12,5 ganger:)

Mitt mål er å prøve og ikke tenke sluttid, starte rolig og fullføre. Det føles så mye bedre å ha det fint underveis i ultraløp, alternativet blir å ha det vondt allerede(!) etter 5-6 timer. Bedre da å løpe rolig, fullføre og få et godt minne om første 100k!!

Med dette løpet i tankene gjennom en kald vinter, en varm vår og en norsk sommer – så er det ikke blitt en eneste intervalløkt i løpet av 2013. Mengde derimot…

Ukesmengden har sakte men sikkert blitt bygd opp mot 100 km per uke. Er ikke der helt ennå, ikke ukessnittet. Ligger pt på ca 80-100 km/uke.

Skal man se inn i glasskula når det kommer til tidsmål på Stockholm Ultra, kommer ikke helt utenom, så har jeg håp om å komme i mål på sub 12 timer. På en dag der alt klaffer(?) er det fullt mulig, men det kan fort ende med passering dobbelmaraton på ca 9 timer og allikevel ende på 15 timer:)

Motto for løpet;

bedre å krabbe enn å bryte…

#løpno

20130623-215858.jpg

20130623-215922.jpg

Fornebuløpet på 39:03!

Fornebuløpet 2013 på sub40:-)

Tiden stoppet på 39:04 min på Garmin klokken min. Offisiell tid ble 39:03!!

Der og da, igår kl 19:29 var jeg bare glad for å være i mål. Det var unormalt vondt fra tidlig i løpet, den type vondt jeg ikke har trent på. Fart, les 4×4 intervaller, står liksom ikke på min treningsagenda i år.

20130530-092215.jpg

Det gikk dog ikke lang tid før jeg funderte på hvor jeg kunne hentet både de tre små sekundene og om jeg hadde 37:59 inne??

Sentrumsløpet i år ble løpt på 44:20 min, det skulle dermed egentlig ikke være mulig å hente 5 min på bare noen uker. Men jeg klarte det. Kan det ha vært Hornet Juice? Eller var det løpeskjørtet?? 😉

Neste løp blir Rett til Værs tirsdag 4.juni, og dagen etter på SognsvannRundtMedSols skal sesongmål nr 3 testes – under 11:00 min på en runde. Kan jeg legge meg i rygg på noen som drar? Kanskje

Espen Ringom

drar meg inn?

#løpno

20130530-093218.jpg