Først, til Gregor; få kan forestille seg det du utførte ved å delta, gjennomføre og fullføre Badwater Ultramarathon 135 miles på 44:58.20. Fytti-katta-så-sterkt.
•
•
Det var din drøm.
Det var du som ikke stoppet før etter 217km.
Du stoppet ikke før du var i mål.
Det var du som ba oss ikke å forlate deg.
Det var du som satt på ‘You’re Fucked’ (Hardwired, Metallica) på vei til starten.
På full guffe.
Så smilte du.
Lurt.
•
Så vidt jeg vet har ingen nordmann (du er litt norsk og ikke bare polsk vettu) fullført Badwater 135, men to andre har forsøkt for noen år siden.
•
Mange, også du Gregor, driver og maser om at teamet er viktig i et løp som Badwater. Det er nok ikke feil.
•
Vannet som ble ubehagelig varmt, det vannet vi helte opp i en flaske full av isbiter. Vannet ble varmt på 10-15 minutter. Det var en av årsakene til at teamet bare kjørte 1-3km for å vente på Løperen. To flasker ble langet, Gregor takket og la i vei videre.
•
Innblikk, så langt det er mulig å gi noe sånt….
Her skal jeg forsøke å gi en så usminket beskrivelse av reisen gjennom timene før start, underveis og til slutt da du ikke gadd mer og tok noen pushups 200meter før du krysset målstreken.
•
Starten
Startfeltet Gregor startet i var 20.00-startwave. Det finnes to andre, en 21.30 og den siste 23.00.
•
Informasjon, bilder, nasjonalsangen til USA, mer bilder, og så gikk starten. Gradestokken viste 118F. Også den derre hersens hårføneren. Sånt kan ikke beskrives, men du løper altså i 47 grader mens noen konstant blåser varm hårføner luft på hele kroppen din.
•
Team Gregor
Teamet til BadGregor besto av 4 personer. Gunnar (primært sjåfør), Megan (crew Chief), Scott (pacer/crew) og meg (pacer/crew).
•
Oppgavene til crewet/pacere
* levere absolutt alt av et variert kosthold underveis
* spotte om Gregor var med-og-tilstede
* peppe og fortelle hvor sexy han var
* generelt fikse gnagsår ‘her og der’
* løpe/gå etter det ønsket Gregor hadde
* sørge for til enhver tid at det var nok IS til Gregor, 3 store kjølebokser var lastet og til disposisjon bak i bilen (Chrysler Van)
* kanskje like viktig; alt dette måtte vi gjøre også for oss selv mens BadGregor løp videre…
•
Spott nå for all del Gregor før han passerer!!
Etter ca 3km ser vi Gregor. Så vidt. Pitch dark, og en lang rekke løpere med hodelykt og juletrebelysning – jepp, det var Gregor. Vi skifter begge hans håndholdte flasker. En med is/vann, og en med elektrolytter.
•
(Info; flasken med is/vann blir etter kort tid så varm at den er ubehagelig varmt å drikke. Dette pga den ekstreme varmen)
•
Følgebilen, med teamet, har lest og forsøkt etter beste evne å sette seg inn i samtlige sikkerhets- og konkurranseregler.
•
* bilen kan ikke stoppe hvis den har noen av hjulene på den hvite linjen og skal sjåføren ut av bilen må han ikke gå utenfor den hvite linjen
* den hvite linjen er rett og slett veimerkingen som har som oppgave å markere at veien slutter og veiskulderen starter
* i ørkenen er det stort sett sand over alt utenfor veien, og med fare for å sette fast bilen spesielt når det var mørkt var overhengene (skjedde feks i 2017-utgaven)
Stopp 2…
Varmen økte noe faktisk, opp til 119-120F og hårføneren gav seg heller ikke om natten. Det var bekmørkt.
•
På stopp 2 allerede, her fant vi ikke parkering der vi ønsket, og måtte kjøre en del lengre. Det resulterte i at da Gregor endelig dukket opp der vi hadde stoppet var han preget av å ikke ha sett oss til avtalt tid & sted. Vi sørget for at det ikke skjedde fler ganger. ‘We will not leave you, and will take care of you!’ var vår klare beskjed, etter en småbekymra norskpolakk i hetenatten.
•
Kontroll
Fra og med stopp tre hadde teamet kontroll på hvor Gregor var, og vi kjørte forbi han og stoppet slik at vi rakk å fikse flasker og mat. Noe henging ut av vinduet og skriking (heiing) var ikke helt lov, men vi gjorde da det også….
•
Funfact;
Gregor alene drakk over 50 liter vann underveis i løpet. Legg til cola, gatorade, redbull, elektrolyttdrikke (flere typer) og ginger-ale så ble det mye væske.
•
Pissing
Hvor, når, farge og hyppighet på når Gregor måtte late vannet var viktig å ha kontroll på. Alt ble både notert i en logg, samtidig som det ble brukt for å avdekke mulige endringer teamet måtte ta hensyn til. Det kunne være ‘nei, nå var det en sterkere elektrolyttdrikke som måtte til’ eller rett og slett ta 1min pause lengre ved bilen da han ikke snakket helt tydelig. Gregor sine signaler er enklere å tyde for teamet enn for Gregor selv. Mer om dette senere.
•
Cutoff etter ca 50 miles (snaue 2 x maraton)
14 timer var den magiske grensen for når 50 miles måtte passeres. Syv timer per ‘maraton’ ble fokuset gjennom hele natten.
•
1rst of two big hills…
Rett før klatringen mot Townes Pass, passerer Gregor Wildrose Turnoff og den første cutoffen (cutoff betyr at du etter tidspunktet satt av arrangør blir tatt ut av løpet hvis du ikke passerer før cutoff (tidsfristen) og da får du ikke forsøke å fullføre engang)
•
Han har løpt en god del raskere enn race planen som ble lagt (10-11min/km), og underveis på natten ligger Gregor langt over timen foran skjema. Det blir etterhvert tyngre, men han klarer cutoff med ganske god margin. Ca 45min før arrangør ‘drar räpet’ og fjerner deg fra løpet.
•
Nå venter ca 15-16 km og ca 1300-1400 meter med stigning. Oppover og oppover. Få løper. Alle deltakerne er preget. Det meldes om rekordvarmt i dalen hvor Badwater løpes gjennom – Death Valley. Temperaturen er 121F/49C. It’s hot, it is very hot.
•
Gregor jobber på, videre. Fremover!
Opp mot Towns Pass på ca 5000ft ber stadig Gregor om feedback på én ting – hvor lenge er det til toppen?? Jeg tror han brukte 3-4 timer til toppen. Han er utslitt og ikke helt med. Forståelig.
•
Nå venter noe helt annet. Nedoverbakke. Så digg. Nydelig. Fin utsikt. Fryd og gammen. Hvile seg nedover. 4-fart…
Feil.
Med et fall på 9-10% i nedoverbakkene, og mellom fjellene som avgir en bonus varme, så ‘går beina i stykker’. Sola steker. Det blir varmere. Temperaturen har steget til 50C. Legg til at sola har startet å steke. Nevnte jeg sola?? Rettelse; SOLA STEKER DEG.
•
Lårene er som nevnt helt ødelagt etter kort tid.
Nedoverbakke på asfalt i 25km.
•
Om det er bonus eller motsatt skal ikke sies, men de neste 14-15 km går rett frem og man kan se at den aller siste MILA går gjennom et område som er løpets absolutte varmeste punkt. Det er nå 53C, og stekende sol. Ikke glem hårføneren. Den er nå turbo-føner.
•
Heat stroke x 2
Bakkene nedover er det jeg som småløper og går sammen med Gregor. Gregor og teamet har nå ikke sovet på 30timer – inkludert pakking av bilen, handling av næring/drikke/is etc (Gregor hvilte selvsagt tidligere men ikke teamet).
•
Først tar jeg telling, blir satt i/under/oppe i en isbøtte og har is-håndkle over hodet. Jeg ville bare vekk. Hjem. Grein. Kunne ikke fatte hva vi hadde der å gjøre. Fra lett pacing noen timer i stekeovnen, og rett i heat-stroke. Det var bare surrealistisk.
•
-Lang historie kort; etter 30-40min i noe jeg ikke vil oppleve igjen, så vips, jeg var back in business. Spiste litt nudler, kanskje verdens beste!!
•
Så Gregor, rett etter jeg tok telling, skjedde det samme med Gregor. Han gikk i bakken, var helt i ørska – ga klar og tydelig beskjed; I am out, I do not want to finish. I want to quit.
•
-team Manager ga beskjeden ‘you’re not done yet mate’ og Gregor ble plassert i enda et IS-TELT. Så vidt jeg husker så tok det en halvtimes tid med Gregor og så ble han erklært fit-4-fight og ut på veien bar det.
•
Nudler og avokado wrap!
Da helvetesdalen var passert var alle mann alle klare for mat – skikkelig mat. Frem til nå hadde det gått i ulik drikke, loff, frukt, og masse mer drikke.
Det ble nudler og wrap i Panamint Springs. Gregor ble her beordret til sengs for å se om han kunne hente ut litt mer krefter før ny klatring – nå opp 12-13km til Farther Crowley. Stigning på 1700-1800 høydemetre.
•
Going up – fast
Gregor lå nå ca 2timer før cutoffen ut fra Panamint Springs, han var over halvveis og humøret var bra. Is-teltet, mat og 10-15min med powernapping hjalp. Oppover, oppover og oppover. Med sola som var på vei ned (ja, vi klarte å sette pris på solnedgangen til en hvis grad) og en snill vind – da føltes faktisk ikke 45-46C så ille. Hadde vi lissom kjørt verdens mest raske akklimatisering?
•
Walk-i-talkie
Opp mot Father Crowley var det få steder å parkere, og kombinerer du bekmørk kveld med tusen meter rett ned på hver side av veien – så må man være forsiktig med hvor man kan parkere. Det betød færre stop å mate BadGregor på. Men det gikk. Han hadde vært gjennom det værste.
•
En etterlengtet, og lang, do pause på toppen av Farther Crowley ble etterfulgt av en latterlig lang natt. Det var natt to, og søvnmangel preget nå alle. Spesielt Gregor selvsagt. Det var i løpet av denne natten Gregor gav seg i vei til å fortelle et par lange og gode story’er. På norsk selvsagt. Greia var bare at jeg var den eneste som forsto norsk, og på dette tidspunktet satt jeg i bilen. Men når Gregor tydeligvis klarte å prate såpass bra, var det for Megan bare å jatte med. At Gregor pratet betydde at han var ved godt mot, og det var krefter igjen. Ingen aner hva han egentlig pratet om. Han husket det ikke. Go figure…
•
Darwin – der det ikke bor én eneste sjel
Darwin ble passert som et offisiellt sted for cutoff, med relativt god margin. Nå gjensto ikke flere bakker før siste stigning opp Mt. Whitney.
•
Gregor hadde et bra driv og skiftet mellom jogging, gåing og noe som lignet ‘shuffeling’.
•
McDonald’s
Teamet hadde i Lone Pine stoppet og kjøpt cheeseburger, chips og cola til Gregor. Sjeldent har jeg sett et mer fornøyd smil.
•
Lone Pine er passering 121miles, og nå gjenstår kun en halvmaraton. De 21km som har småpene 2000 høydemetre, fører Gregor mot beltespenna.
«
The Last Push
Perspektivet på denne halvmaratonet er vanskelig å tegne, tiden han bruker opp er ca 5,5 timer. Bare siste 6km går på nesten to timer. Det er svært bratt, det dukker opp en kort storm med lyn & torden. Alt kommer.
•
Gregor er allikevel vel vitende om at dette kommer han til å klare. Det gjør bare så vanvittig vondt. Overalt.
«
Mest trøtt er nok Gregor i hodet, etter å ha blitt fortalt i snart to døgn at det er 1-4km til vi sees, bare 7km til en kort bakke, nå har du bare et par timer igjen av den absurde varmen – og nå, nå har du bare The Last Push igjen. Kun 21km. Rett opp.
•
Shit.
Du klarte det Gregor.
Det er nesten ufattelig.
Hakket mer krevende en du trodde var mulig.
Men det går. Det gikk. Steike som han gikk, Gregor!!
Noen klargjøringer;
-jeg har nok ikke 100% korrekt på markering av alle km, så der kan det avvike noe
-dette er sett utfra mitt synspunkt, ikke de andre og ikke Gregor sitt ståsted
-det var varmere enn jeg fryktet
Nevnte jeg den ubehagelige varmen?
Gratulerer med å ha nådd drømmen, Gregor!!!
* careful what you wish for….
Takk for fin tur!!
———–
Gregor hadde stor nytte av sine sponsorer før og underveis, disse er;
– Skanska
– Löplabbet Norge
– Jaybird Sport
– Gressvik Klinikken
Running is living | Å løpe er svaret på stort sett alt 