#løpno | Drømmen mot strømmen…

Fiksert på drømmen når drømmen er årevis unna. Det er ikke langt før det gjør vondt. Det enkle er ofte riktig. It goes on, and on. Klisjeer, ordtak eller what-ever.

Når løping er en herlig mix av inspirasjon, melk-og-brød og flukt. Jakten min utspiller seg både i mitt eget hode og på veien. Å se asfalten åpenbare seg i en paddeflat rett strekning er über hett. Add the heat and I AM in heaven. Blikke bedre lissom.

I årevis har jeg løpt. I årevis har drømmen min overordnet bestått av å løpe litt raskere på alle distanser det går an å løpe i konkurranser.

Jada, jeg er klar over hvordan det fremstår når andre leser det fra sitt ståsted. Jeg ser det når jeg skriver det selv. Men det er de overordnede målene mine. I mitt hode. Det er i hodet mitt jeg styrer hvordan jeg legger opp treningen min.

Men det, å jakte pers, er ikke min motivasjon.

Og løping fremstilles som en aktivitet alle kan bedrive. Det er blitt en sannhet med visse modifikasjoner. Det kommersielle. Jeg skal ikke lufte mine meninger om det. Ikke nå.

Men man kommer til å føle seg 100% fornøyd så lenge man kan løpe. Det er min erfaring selv, og etter å ha hørt hva andre forteller innen løpe miljøet. Spesielt etter at løpeturen er ferdig. Ny klisje. Okke som, en sannhet. For jeg har ikke møtt noen som liker løping som sin treningsform, og som etter at løpeturen er levert kan fortelle at de angrer på at de brukte 20-30minutter eller mer på akkurat den turen.

Et fåtall av de som løper har hørt om en konkurranse innen løping som heter Badwater.

Det er et løp som er lengre enn et maraton. Et maraton er litt over 42 km langt. 42195 meter for å være nøyaktig. Løp som er lengre enn et maraton får betegnelsen ultramaraton. Badwater er 217 km. Løpet omtaler seg som den tøffeste konkurransen på denne planeten. Nå gjør vel flere akkurat det. Ønsket om å være verst, best

eller lengst har bestått en stund. Også innen løping.

Bare det at under løpet Badwater løper man gjennom en ørken midt mellom LA og LA. Mellom Los Angeles og Las Vegas. På asfalt. Temperaturen ligger på et sted mellom 40 og 55 grader. Snittet i juli er vel ca 47 grader. Da blir distansen underordnet. Fokuset må være på kroppstemperatur.

Jeg er så heldig å skulle få lov til å hjelpe en kompis å gjennomføre dette løpet i sommer. At det også er min drøm en gang å gjennomføre løpet vil bare være en bonus. Men fokus i sommer må og vil være å

sørge for at Gregor beveger seg fremover i de 135 miles som er løpets distanse målt i miles (1 mile = 1609 meter). Å få være en del av hans crew vil være krevende på en annen måte enn å løpe selv. Jeg

må bruke det jeg selv har av erfaring fra å løpe langt i ekstrem varme, men også være en kompis som må få frem enkle tips og råd slik at Gregor når sin drøm.

Å løpe og fullføre Badwater er drømmen mot strømmen.

Dette skal du klare Gregor. Det vet jeg. Drømmen din skal bli virkelighet. Å nå en så hårete drøm er nesten litt uvirkelig. Hva skjer når man har jobbet og trent mot et drømmemål i mange, mange år?

Hvilke følelser og tanker går gjennom hodet når du avslutter med den siste halvmaratonen som har stigning på ca 1500 høydemeter?

Etterhvert som Gregor kommer nærmere det å være forberedt tenkte jeg å dele litt hvordan dette er mulig å klare. Gregor er nemlig ikke en som er førstereis gutt. Han har deltatt i løp over hele verden.

Fra terrengultra i Gjerdrum til ultraløp i England. Fra rundløp på Bislett til ultraløpet Reunion på øye mellom India og Madegaskar.

Snart skal Team Gregor støtte Gregor frem mot Mt. Whitney Portal, med start fra Badwater Basin. Slutten på juli går starten. Nærmere bestemt mandag 23. juli.

In Gregor we trust. May the force be strong in you.

For de som ble nysgjerrig og har 90 minutter til overs, så ligger en film på youtube som følger noen løpere gjennom løpet. Running on the Sun, Badwater 135.

Min egen erfaring fra løp i varmen er blant annet fjorårets 161 km / 100 miles fra løpet nedenfor Florida Keys 100 ultramarathon, som kan leses her.