Telemarks Tøffaste Ultra 81 km
Som nyinnmeldt løpemedlem av Romerike Ultraløperklubb, dro jeg sammen med nesten 30 andre klubbvenner. Ned fra Oslo til Treungen på fredag 6. september brukte vi ca 4 timer med bil, inkludert en calzone-pause:)
Antall treningsøkter jeg har hatt i skogs- og fjellterreng i år er 1 – en økt. På 45 min. Påmeldingen til løpet må sies å ha vært en blanding av innfall og at flere jeg var face-venner med, skulle løpe samme løp. Bææng og påmeldingen var betalt engang i mai..
Løpet startet kl 09:00 lørdagen, og jeg klarte å være en av de aller siste ut etter starten. Det er sjelden kost for meg, men det er smart i lange løp. Det varte dog ikke lenge før lysten på å løpe raskere kom. Så var jeg igang med å plukke løpere da. Og det allerede etter 3-4 km. Så kom bakkene, så kom svabergene og så ble det så bratt at jeg måtte gå sikksakk.
Opp til ca 650moh i løpet av første 8-10 km, ble tøft. Bare oppover. Sliten. Tung i beina. Og hva var det med skogsfjellet? Jeg måtte løfte beina så høyt, på hvert steg. Hmm.
Passerte løpere, gikk, løp sakte, og passerte flere. Så gikk det litt nedover, endelig. Løp forbi flere. Så ny ny fjelltopp. Rask gange da eller? Jepp. Dette var slitsomt. Fortsatt opp, opp og opp.
Så kom de 1-3 km-med-myr, eller det føltes ut som lengre og var sugende. Og fortsatt opp og opp. Endelig oppe på topp to, tror den også var på samme høyde – ca 650moh.
På vei nedover på teknisk!! sti av røtter, lyng og hei klarte jeg å snuble. Ikke en gang. Tre ganger. Siste fall klarte jeg å få den klumpete Garmin 910xt klokka mellom to ribbein. Det knaste så fint…
Banning, sverting og vondt. Av og på vondter har jeg ofte. Pustevondt har jeg sjelden eller aldri. Dritt. Bæsj. Der og da skjønte jeg at det ikke gikk å gjøre annet enn å bryte. Greia var bare at jeg både var halvveis til runding, og jeg ville absolutt ikke dra på meg noen DNF! Jeg hadde brukt ca to og en halv time nå, og løpt ca 18-20 km. Det var ca 60 igjen.
Da jeg hadde gått en time og uffa meg og syntes skikkelig synd på meg slev, gadd jeg ikke mer. Jeg startet å løpe igjen og fortrengte tankene om at det ville gjøre vondt verre. Og hva med Oslo Maraton og målet om å løpe på 3:15??? Jeg bare løp videre.
Siste 7 km gønna jeg bare på, bære eller briste. Det fikk holde med 42,2 km. Syv km på 33 minutter, siste på 3:58 min/km… Jeg har i det minste litt fart i igjen. Løper i mål og får meg mat. Tiden ble 6:08 timer i den mest krevende løypa jeg har løpt. Tre fjell ble det. All ære til de som løp 39k til!!
Med korttidsmimnet mitt har jeg bestemt meg for å løpe igjen neste år, da skal jeg fullføre:)
Oslo Maraton
Årets andre mål, det første var å fullføre Stockholm Ultra 100 km, check;-), er å løpe maraton på 3:15 under Oslo Maraton. Det blir nå i beste fall bingo, kan bli bra og kan ende på 5 timer.
Etter TT hadde jeg ingen god søndag, og ingen god mandag. Men mandagskveld løp jeg 7 km på ca 60-65 min, men med puls på 160-170!!
Tirsdag og onsdag gikk det bedre, jeg klarer nå å puste vanlig og dypt nok mens jeg løper.
Uka så langt; ca 55:00 km, hviledag onsdag.
Noen synger «….æ vil bærre dains…» Jeg vil bare løpe. Har meldt meg på Bislett 24timers lørdag 30. november, og har så smått startet å forberede meg mentalt. Må finne noen seige og rolige langturer før det. Halden Ultraintervall 8 x 10km i løpet av 24 timer er en mulighet. Det samme er også å løpe fra Halden til Bislett:) Det er ca 120-140k og vil nok fort ta ca 18-22 timer…
Høsten er igang….
#løpno
Silly info;
Løp TT med finfine Inov-8 190 og de fungerte bra. Denne uken på asfalt er det godt å ha Hoka One One Mafate til å restituere.
Running is living | Å løpe er svaret på stort sett alt 