Stockholm Ultramarathon på 13:39.40
Del I av II
Igår fullførte jeg årets hovedmål, Stockholm Ultra 100 km.
Svært lite søvn både fredag til lørdag pga tidlig fly til Stockholm, og så fra lørdag til søndag da jeg bare lå og tenkte på løpet, gjorde at jeg søndag morgen kl 0545 var helt tåkete og en smule overtrøtt.
Jeg kom meg opp, våknet litt i dusjen og fikk matpakkeproduktet av nattevakten som avtalt kl 06:15. Å rusle de ca 20 min til start var spesielt. Nå var dagen og løpet kommet, 9-10 mnd med forberedelser og trening skulle til pers. Var jeg egentlig klar for 100 km?!?!
Jeg plukket ut distansen først, da jeg gikk skadet i 12-13 uker etter mitt første ultraløp – Romerike 6timers. Det var tilbake i nevember/desember 2012.. Jeg skulle ikke gi meg og jeg skulle både snu og reise kjerringa. Søkte rundt på dette internettet, og fant et 100 km løp i Stockholm. Flott. I løpet av 5 min hadde jeg både likt løpet, lurt på om 100k var for langt OG meldt meg på:)
Mer om løpet
Å starte såpass tidlig var nytt for meg, det var (i mangel på bedre beskrivelse) magisk i minuttene før start. Ca 300 av løpets 400 løpere, hadde valgt å starte 07:00 i stedet for 08:30. Trolig av samme grunn som meg, de ville vite at det var tid nok til å fullføre.
Vi ble tipset om å starte rolig, det var langt, og arrangøren ønsket så lykke til. Så smalt det. Løpet var igang. Jeg sto midt i feltet, og ble selvsagt (dessverre og som vanlig) revet med i en form for konkurransementalitet – jeg så flere som selvsagt ikke skulle ligge foran meg! En med rød hanekam og en man som haltet, jeg løp forbi. Løp forbi flere.
Den første runden var avkortet for å få antall km til å bli hundre. Hovedløypa målte 7,92 km, og skulle løpes 12 ganger. Jeg ble etterhvert godt kjent med både løypa, løpets hjelpere/vakter/funksjonærer og alle drikkestasjoner. Og for noen fantastiske funksjonærer dette løpet hadde! De var smilende dyktig, de var hjelpsomme og de var godt synlige. Og de gjorde dagen og løpet til et supert arrangement, tror et av de beste løpscrew jeg har vært borti.
Drikkestasjoner var det tre av, men relativt raskt (etter 2 timer kanskje?) ble de doblet. Uten at jeg reflekterte over hvorfor (pga ekstra varmt vær). De bugnet over av vann, cola, kald kaffe, sportsdrikke, banan, nøtter, rosiner, alkoholfritt øl og to ulike tablettilskudd (salt og sukker). I løpet av dagen dukket det opp brødskiver, svenske kjöttbullar, mini-burgere og sikkert mye mer som jeg ikke husker:)
– Jeg var i det minste flink til å drikke husker jeg at jeg tenkte under løpets gang…
Om å løpe ultramaraton;
Det skal ta tid å løpe langt.
Å løpe langt tar lang tid.
Enkelte ganger tar det ekstra lang tid å løpe langt…
I del II skal jeg prøve å beskrive hvordan og hvilke tanker en går gjennom når en løper i over 13 timer.
Hva skjer når det blir 12-15 grader varmere og sol, når det var spådd 20 grader, overskyet og litt regn…??
Når og hva skal man spise til lunch, middag og kvelds når en løper hele dagen?
Running is living | Å løpe er svaret på stort sett alt 