Del II av II Stockholm Ultramaraton 100 km

Stockholm Ultramarathon på 13:39.40

Del II av II

Igår fullførte jeg årets hovedmål, Stockholm Ultra 100 km.

I del II skal jeg prøve å beskrive hvordan og hvilke tanker en går gjennom når en løper i over 13 timer.

Hva skjer når det blir 12-15 grader varmere og sol, når det var spådd 20 grader, overskyet og litt regn…??

Når og hva skal man spise til lunch, middag og kvelds når en løper hele dagen?

Selve løpet…
Å løpe distansen hundre kilometer i 33-34 grader er en god del tøffere enn å løpe i 16-17 grader, og de som løper er nok enig i at temperaturer mellom 12 og 17 er langt mer optimalt enn det som gjaldt denne dagen.

Å løpe i 13-14 timer er vel så mye en mental utfordring som en fysisk.

Planen var å løpe de 100 km på rundt 11 timer. Det betyr ca 6:30 min/km gjennom hele løpet. Tar man vekk pauser til drikke, spise og pisse blir det en noe lavere km-tid. Ergo startet jeg i 6:00 min/km.

Min løpepulsgadgetklokke Garmin 910xt var selvsagt startet, den meldte om jevne km-tider på 6:00 den første timen.

Ved hver eneste drikkestasjon tok jeg to glass, et med vann og et med sportsdrikke. Det var drikke etter hver 3 km hvis jeg husker riktig.

Det gikk merkbart tyngre å «få» de første 10-15 km billig, noe jeg skrev på konto for lite langløping siste to uker og dermed stive legger, lår og ankler. Dog var lite langløping endel av the tappering periode;-) Med andre ord, nedtrapping fra vanlig løpeuker med rolig mengde på ca 100 km/uke, og ned til ca 25-30 pr/uke de to siste ukene før løpet.

Planen var å løpe kroppen igang, men den kom liksom aldri helt i siget. Allikevel valgte jeg å fortsette i
6:00-6:20 farten.

Passeringer etter 21,1 på ca to timer, etter 30 km på drøye tre timer og maraton ble passet på ca 4:30.00.

Alt dette skjedde mens varmen steg, matinntaket uteble og krefter ble brukt til å opprettholde et jevnt tempo.

Passering 5-mila på ca 5:15.00
Løpet mitt på søndag sto og vippet etter ca 55 km. Jeg merket ikke varmen i særlig grad, i hvertfall ikke før det var for sent.

Legg til at løpeskoene, valget hadde falt på fine og lette Saucony Kinvara 4. Testløpt én gang en drøy mil.

Bryte? Jaaa, det var lite poeng å krabbe resten av løpet. Eller? Jeg var småsvimmel og hadde vondt under beina. Ikke veldig unormalt, bare svært kjedelig og ubehagelig!

Meeen, etter en skikkelig god gammaldags amerikansk husmannskost (BigMac & Coca Cola, tusentakk Kari!) og et skobytte (Hoka One One Kailuacomp) gjorde at jeg tok valget om å bryte opp til en ny vurdering.

En og en runde…
Valget ble av det enkle og banale slaget, ta en og en av disse 8-km-rundene av gangen.

HokaOneOne => de har fått en enda høyere stjerne:)
BigMac => fuckin’ ‘ell;-)

Sakte men sikkert kom bein, kropp og smilet i gang igjen!!

Nå ble den mentale delen av løpet virkelig satt på prøve. Jeg fant små og enkle mål, gå 1 minutt og løpe 5 minutter. Gå i samtlige bakker, og det var mange (små)bakker:)

Passering 4 runder før mål (ca 30 km gjensto) ble siste krampetrekning av en plan satt; om en runde hadde jeg bare en runde igjen før jeg bare hadde charmørrunden igjen…. Jadda, føttene lystret om enn ikke i samme tempo som de først milene. Jeg lå og vippet på 8-9 min pr km i denne delen av løpet.

Nest siste runde var det dog nesten slutt igjen, jeg fikk massasje av legger og føtter for andre gang. Ca 10-15 min gikk det med av tid pr runde på benken. Det hjalp, men jeg måtte jobbe med å lure hjernen – ikke tenk på tiden nå, tenk på å fullføre!

Siste runden fikk jeg kreftene tilbake, noen i det minste. Jeg løp raskere, jeg ropte positive tirader av svorske takketaler til alle de flinke funksjonærene!

For en meg står det å fullføre denne 100 km igjen som en umåtelig følelse av stolthet og glede! At beina var rare og ødelagt etter endt løp regnet jeg med, men at de idag (dagen etter løpet) skulle fungere såpass bra er er syykt deilig tegn! Et tegn på at jeg har trent nok:-)

Mye vil ha mer, om 5 uker er det duket for Telemarks Tøffeste!! Et ca 80 km langt terrenguøtraløp…

#løpno

Forøvrig; stopport grattis til Gjermund Sørstad for super 5. plass og hjelp mens jeg fortsatt løp!!

20130805-222254.jpg

Published by

andreasgossner

Yids: COYS!! -digital interaction still a newborn child! Family, Endomondo & Tottenham! Started blogging october 2011. http://www.facebook.com/sheringham

5 thoughts on “Del II av II Stockholm Ultramaraton 100 km”

  1. I have noticed you don’t monetize your website, don’t waste
    your traffic, you can earn extra bucks every month because you’ve got hi
    quality content. If you want to know how to make
    extra money, search for: best adsense alternative Wrastain’s tools

  2. Dette er bare helt utrolig og fantastisk, -jeg #taravmeghatten igjen og igjen.
    …du halvgale løpemann…. får snart oppgradert statusen til hel… he he..

    Fryktelig Grusomt Inspirerende
    hilsen en nyfrelst løpemosjonsist:-)

  3. Veldig gøy å lese, kult skrevet, takk for deling. Spørsmål: Når du spiser, stopper du helt opp? Hver gang? Noen ganger? Når? Det hadde vært kult å vært inni hue ditt på 50km. Tipper det er så inni hælvetes mye tanker og huff-er på det tidspunktet. 🙂 Veldig veldig veldig bra jobba, mister. jeg får lyst til å prøve ultra selv, når jeg leser dette. Skal nok drøye det noen år, men..

    1. Jeg stoppet to ganger å spiste, ca 4-5 min per gang. Ellers rask gange/småjogg.

      I mitt hode ved passering på 55k; hælve** fi*** og ferbainna piss…

      Anbefaler deg å ta en test; se om du kan løpe rolig i ca 4 timer, ta en 10 min pause midtveis og gå innimellom!

      Takk:)

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s