#Ultravasan90km #Racerapport UltraVasan fra Sälen til Mora

Lørdag 23.august 05:00
IMG_3906.JPG
Kl 04:50 så er jeg og en av mine gode svenske ultraløper-kompiser svært klare til å starte, grattis til Sonny med kjempeløp!!

Bli med å løp du også:)
Å løpe ultraløp handler om noen få enkle gleder, man løper langt og man løper lenge. Ønsker en å beherske denne type løp kreves det dog at man bygger seg opp (beina) over tid, ofte mange år – på selve konkurransedagen er resepten enda enklere; løp så sakte at du blir flau av å møte naboen. Vil du bli en dyktig ultraløper? Gjenta oppskriften i 5-10 år:-)

Et av mine to mål i år var å løpe 90km fra Sälen til Mora, i UltraVasan. Ønske var også å løpe et godt disponert løp.

Kjapt tilbakeblikk
Min løpsbakgrunn fra tenårene var mellomdistanse på bane. Der ligger mye av grunnen til mange av mine ‘idiot’ åpninger på ultraløp.

«åpne hardt og øk etterhvert, en dag holder det helt inn….»

Denne type mantra funker på en annen måte når du kun skal løpe to runder rundt friidrettsbanen:)
Min 800m karriere stoppet ca i 1990 og med PB på ca 2:00 på de to rundene. Lørdag 23. august kl 05:00 skulle jeg endelig klare å holde igjen fra start på en ultradistanse…. og etterhvert kom jeg i mål uten å ha sprukket.

Løpet
Åpnet med å løpe de 500meterne fra start, så kom en bakke på ca 1km – jeg gikk hele bakken. Ble tatt igjen av mange som sakte løp forbi, de pustet & peste som om de var på oppløpet.

Lett og rolig jogg de neste km på grusvei. Skogssti/blåmerka sti fulgte deretter. Løp rolig og holdt følge med mine to gode klubbkompiser Marianne Følling og Ragnhild Audestad, begge med streng beskjed om at det VAR dette som var riktig fart. Ihvertfall for meg, der og da.

Seg i fra damene…
Etter 15-20km var beina blitt nesten varme, de var klare for å jogge mer og gå mindre. Jeg seg i fra, drakk heller av drikkesekken enn å bruke 4-5min på drikkestasjonene som kom ca hver 5k og sparte litt tid der.

Jeg fortsatte med rask gange i bakkene, og løp på klopper (tjukke planker som lå over noen myrer), løp i lyngen, løp på grusen, løp i myra og løp på stiene. Jeg så ikke på tiden de første 25-30km, men jeg sjekket pulsen med jevne mellomrom. Pulsen lå pent og fint i sone 1. Som for meg er ca 120-135 slag pr minutt.

Evertsberg ca 45km (halvveis)
Da jeg hadde løpt ca halve distansen kom jeg til Evertsberg, her kunne jeg skifte til tørre klær og spise en lett pasta-kjøttrett. Jeg tok to glass blåbærsuppe og kylte rett ned – og, løp raskt videre. I was on a roll, og valgte å drite i pause og skifting av klær.

Passering havveis på 5:27.00 og jeg hadde los på en tid på sub 11timer. Noe jeg hadde håpet på før start.

Høy fart og negativ splitt!!
Det gikk nå bra med både hode, bein og den generelle formen. Etter ca 50-55km ga jeg megselv en bonus – musikk på øret. Med musikken kom farten, farten ble for høy. Jeg gikk fra kontrollert 6:45-7:00 fart i myrer og stier. Farten (så det først etter løpet da jeg ikke fulgte km-tider underveis i løpet) gikk nå på 4:45-5:15 min/km. Det holdt seg i ca 10km, og resultatet lot ikke vente på seg…. Jeg merket heldigvis i tide at jeg holdt på å stivne, og fikk slakket av på farten.

Først de siste 5-6km turte jeg å igjen øke litt på farten, og løp vel de siste 5-6km på ca 27-28min.

God og riktig løpsstrategi
Etter 10:20.47 løp jeg inn på hovedgaten i Mora, gaten man best kjenner igjen med trikkeskinner kledd i snø. Jeg hadde krefter igjen og spurtet de siste 400 meterne, med verdens største smil. Ga highfive til publikum som klappet og jublet på alle som løp i mål. Flott gest av Mora-klakken;-)
Jeg hadde nå klart det 90% av alle mine klubbkompiser gav meg råd om etter mange 10km-fart-åpninger – jeg hadde fullført et ultraløp med stil.

Følelser:-)
Mange kjenner sikkert igjen det som skjer når en løper løper over målstreken og hele følelsesregisteret slås på. Ikke fordi tiden i seg selv var noe å skrike seg hes for, men jeg hadde endelig klart å DISPONERE løpet bra.

IMG_3911-0.JPG

Tider og statestikk :-)
– negativ splitt
– runnershigh
– nede på under 5:00 fart

IMG_3933.PNG

Siste 45km ble løpt på 4:53.00 som er nesten en halvtime raskere enn første halvdel. Nå starter jobben med å løpe raske ultraløp, men det vil ta tid. Trolig år!!

Underveis hadde jeg en jevn puls, en jevn varme, frøs aldri, merket ikke om det regnet eller blåste – hadde bare en tur ut i lyngen (hadde jo med intimservietter..) og da jeg løp i mål gikk tankene til fjorårets 100km i Stockholm – kanskje jeg skulle løpe 10k til for jeg følte meg fin i beina!!

Medalje til de som løp under medaljekravet på 10:30.00

IMG_3913.JPG

Hva nå??
På tirsdag blir det en superlett 30min joggerunde for å komme igang, og onsdag er det #SRM dog ikke noe fartsøkt.

Om 14 dager er jeg påmeldt både Nordmarkstravern og Drammen Halvmaraton. Det går trolig mot å bare løpe i Drammen, men hvem vet.

To uker senere braker det løs med Oslo Maraton, der skal det løpes fort!!

En stor takk til alle klubbkompiser i Romerike Ultraløperklubb som jeg delte minibuss med, delte hytteliv med og som jeg fikk dele løpet med. Stor gratulasjon til dere alle, alle løp bra og fullførte med stil!!!

Vinneren av løpet ble svenske Jonas Buud, med Steve Way på andre og norske Jarle Risa på tredje plass.
Sterk norsk innsats med Didrik Hermansen på fjerde og John Henry Strupstad på femte plass. Norges ferske NM-vinner på enda lengre løp, Bjørn Tore Kronen Taranger ble nr 16, kun få uker etter å ha kjempeløpet over 24-timer.

Noen bilder fra løpet her og der:-)

IMG_3896.JPG
Lagbilde av de i Rulk som løp UltraVasan.

IMG_3910.JPG
To fornøyde karer med hver sin medalje fra UltraVasan!

IMG_3907.JPG
Stian og jeg er spente, og straks klare til å løpe 90 km gjennom skogen fra Sälen til Mora:-)

Matterhorn Ultraks 2014 – In-depth race preview

Originally posted on Ian Corless host of Talk Ultra podcast:

©copyright .iancorless.com._1080087

‘Wow, it’s such a beautiful course with the glacier at Gornergrat and then of course the Matterhorn is ever present while we run.’ Emelie Forsberg

©copyright .iancorless.com.P1000105

The Matterhorn Ultraks returns, 1-year on and boy does time fly. The Skyrunner® World Series Matterhorn Ultraks is the penultimate race in the SKY series, followed by Limone Extreme, Italy in October. A magical race over 46 km with 
D+ : 3’600 m | D- : 3’600 m. Combining wild open spaces, high mountains and a course that requires climbing ability, speed and technique. The highest point is Gornergrat at 3100m and this ascent will be a test for all. Panoramic views accompany every runner for the duration of the event and the ever-present Matterhorn will dominate.

©copyright .iancorless.com.P1000132

Zermatt, the village at the foot of the Matterhorn is located on the Italian border of the Canton of Valais in the west of Switzerland. The Matterhorn is arguably the…

View original 1 286 more words

8 dager igjen til #Ultravasan 90km

Sommeren har kommet, og gått. Varmen var usannsynlig deilig, jeg elske å løpe når det er varmt. Det går ofte vesentlig saktere og en bør ha med drikke når turen passerer 90 minutter.

Etter skadeoppholdet i mai har jeg løpt bra i juni, greit i juli og lite i august. Jeg har ikke hatt like mange langturer som ønsket, men jeg føler overskuddet er på vei. Overskuddet som skal
ta meg gjennom skogen fra Mora til Sälen på 11-12 timer. Det tar nok såpass med tid. Jeg har absolutt ingen ambisjoner om løpe på under det, allikevel er faren for en rask åpning til stede.

Åpningsfarten vil jeg ikke merke før på tampen av løpet, etter ca 70 km. Det er da det er fint hvis en har klart å åpne på 6:00/6:30 fart, og ikke 4:45/5:00 som en gjør på en 50 km.

IMG_3770.JPG

Siste to lange treningsturer var Kongsvinger Marathon på 3:47 og Røde Huset Backyard Ultra (som ikke ble noen ultra) på ca 40 km. Begge disse løpene gikk på grusveier, skogsstier og hadde flere bakker.
Litt vel mange bakker etter min smak, og heldigvis er det bare èn skikkelig bakke når Vasaloppstraseèn skal løpes lørdag 23. august.

Skovalg….
Jeg er en som er glad i å løpe asfalt. Glad i å løpe en flat løype som bare går på asfalt. Da er valget av løpesko sjeldent vanskelig, i dag løper jeg med #Skechers eller #Altra eller #Virrata 2 (Saucony) og de er ofte 0 dropp sko. Utrolig gode sko, så har du ikke prøvd noen av dem så ta en tur i en løpebutikk og få en testrunde på mølla.

Jeg har likeså godt kjøpt et nytt par løpesko som jeg skal løpe Ultravasan i. Valget falt på Altra The One 2, de er lette, 0 dropp og har en myk såle som minner om Virrata sin fjorårsmodell. I tillegg har de et bredt hus foran til alle tærne, selv når tærne utvider seg og tar større plass så er det god plass helt der foran i skoene. Noe som bidrar til at det er en stund siden jeg har mistet stortå neglen etter et løp.
Hva skal man med tånegler uansett sier jeg…

IMG_3779.JPG

Drikkesekk…
I sommer har jeg testet Tailwind nutrition sportsdrikke, etter tips fra Sondre Amdahl, og den har fungert svært godt. Spesielt på lange løpeturer der det har vært svært varmt. Så i drikkesekken fylles blæra opp med tailwind sportsdrikke. I tillegg vil jeg ha med 5 – 6 gels, 4 -5 nutridrikker (protein) med sjokoladesmak og kanskje sjokolade. Salttabletter vil jeg også ha i sekken. Tar vel en tablett pr time. En fulladet mobiltelefon blir med, min garmin 910xt sitter på armen og muligens havner det en windbreaker-jakke i sekken.

Mat
Jeg gjør det enkelt, jeg spiser det som blir servert og har svært sjelden mageproblemer under slike løp.

Musikk
Jeg har med, men setter ofte ikke på musikk før på slutten av et ultraløp. Alltid greit å ha noe å se frem til hvis (NÅR!!) det blir tungt.

Demoner
-usj… Demonene er de negative tankene som alltid kommer engang etter passering halvveis. Da er det greit å ikke ha åpnet for hardt, og tenke positivt. I tillegg vet jeg at jeg løper langt fordi jeg elsker det!

Tid
Jeg har ingen store forhåpninger om en spesiell tid, bortsett fra å løpe inn godt under sperrefristen på 15 timer.

Løypeprofilen ser grei ut

IMG_3771.JPG

Start
Ca 1 000 løpere fra mange land står på startstreken kl 05:00 i Mora denne lørdagen. Mange fra Norge, og noen av dem kan kanskje klare å kjempe om topp 3 plassering!!

Da kör vi :-)
😎👍🏃🙏

Og sånn til slutt, jeg har selv valgt å kjøpe meg plass på dette løpet – jeg skal smile hele veien til mål😎🏃🙏
-fordi jeg får ikke penga igjen uansett…

IMG_3783.PNG

Skogsmaraton 2014 #damerumpe #mannebein #løpelykke

Yes, jeg skulle endelig få løpt en langtur igjen!!

Jeg har småjogget frem og tilbake til jobb noen uker nå, og på lørdag var det klart for en lengre økt.

Det var igjen tid for å plundre med de latterlige men akk så kule utfordringene;

- hvilke sko skal jeg løpe med….
– hva skal jeg ha på meg….
– hvem skal løpe….
– hvilket åpningstempo skal jeg ha….

Lørdagen kom, være var perfekt – overskyet, lite vind og ca 9-10 grader.
Var ute i god tid, noe som betyr drøye timen før løpet skal starte. Traff raskt kjente, ukjente og gode venner – alle skulle det prates med. Digger slikt småprat før løp. Det er noe av sjarmen.

Thomas og jeg har lissom blitt dèt radarparet innen jogging på lengre distanser, noe jeg er godt fornøyd med. Vi kommer tilbake med en kul greie han og jeg skal finne på rett over sommerferien. Eller til høsten…. Følg med.

Vel, etter 20-25 minutter med rolig oppvarming og 2-3 raske drag var vi klare til start.

Min gode løpevennine-pratedame-fra-Forsprang.net – den lettbente Janicke Ekelberg skrev nylig en kul sak om åpningsfart i maraton, suksessgrad og damerumpe og mannebein.… Les den saken her, og jeg er helt enig!!
-kort fortalt handler maraton mye om å finne en jevn fart, i hvertfall hvis du vil løpe på en god tid, og muligens utsette møte med maratonveggen. Smertehåndtering kan være et godt stikkord.

Selve løpet Skogsmaraton
Jeg fant raskt Therese Falk fra klubben min, Romerike Ultraløperklubb, og vi fant ut at idag skulle vi løpe sammen. Jeg ønsket Thomas masse lykke til, han skulle nesten selvsagt nok engang vise hele løpeNorge at han vet hva som skal til for å flytte fjell.

Å løpe sammen med en damerumpe eller et mannebein, det var det Janicke forklarte så godt i sin blogg. (les der for god forklaring..)

Å løpe med Therese er det samme. Sveitseruret Therese løp på finfine fem til fem tretti tider per km. Planen min var å løpe på tre timer og tretti minutter.

Etter å ha pratet og løpt sammen i ca 15-16 km mener superoptimisten meg (uten langkjøring på 8-9 uker) at dette gikk altfor sakte ja. Jeg ymtet frempå; Therese, om ikke vi skal løpe raskere nå? Ikke det nei. Hmm…..

Etter 18 km, samme spørsmål, samme svar.

Jeg vet jo at dama løper raskere enn meg på 50k og oppover, så jeg var litt stor i kjeften da… Så da vi passerte 20 km sa jeg, sorry, jeg bare må kjøre på litt jeg! ;-)

Min passering av 21,1 km gikk på ca 1.47.00 og nå bare lot jeg det stå til. Fra å løpe på 5.10-5.20 tider per km, løp jeg så over minuttet raskere pr km. Ba om å få bråk. Men moro var det!

Etter 36-37 km kom Therese sigende forbi meg, og hun bare løp videre. Vi sa ikke stort, dvs, jeg sa vel noe sånt som jaja, måtte jo skje….

Hvor jeg fant kreftene vet jeg ikke, men etter ca 40-41 km – etter et småstygt trynings på stipartiet og etter noen bratte nedoverbakker – så løp jeg forbi Therese igjen.

Jeg løp i mål på 3:34.50 og hadde bortimot to helt like halvmaratoner hva tid angår. Dog ikke helt, fordi mellom 19 og 31 gikk det stygg fort. Og mellom 31 og 38 gikk det sykt sakte.

Må rette en stor takk til Therese (som jeg faktisk slo med ca 1 minutt), neste gang skal jeg høre på deg og ikke ødelegge løpet til oss begge. Det er med andre ord en 3:1x tid som henger i luften når vi prater asfalt:)

Fantastisk å løpe Skogsmaraton, det var det både i år og i fjor. Jeg løp ca 12 minutter raskere i år – selv med tulleløpingen.

Neste nå er Ultravasan på 90 km, dvs, et mini uhøytidelig Mærraølenløp 12.juli før det igjen.

Å trene til Ultravasan blir trolig mye jogging i 8:00-9:00 min/km på blåmerka stier i Østmarka – gjerne annenhver helg med tunge doble pass både lørdag og søndag.

#løpno

20140623-151607-54967013.jpg

20140623-151607-54967245.jpg

20140623-151609-54969916.jpg

20140623-151608-54968533.jpg

20140623-151610-54970770.jpg

20140623-151606-54966681.jpg

Ultraambisjoner, hodet under armen, og ræva i bind… #skader #løsmage #ambisjoner

Ultraambisjoner
Mine ambisjoner som ultraløper er personlig fremgang, med et langsiktig mål om å kunne løpe litt lengre hvert år. Gjerne litt raskere også.
-men det aller viktigste er å ikke niste gløden. Det skal være moro:)

20140617-092443-33883576.jpg

20140617-092444-33884567.jpg
Må skryte litt av mine kompresjonsstrømper som jeg har fått til testing – finfin å løpe med. Føles bra ut mens jeg løper, og mener jeg blir mindre støl i leggen etter løp. Merket er #CompresSport

Mars – roten til alt ondt…. #løpsskader

Jeg er glad i å løpe, veldig glad i å løpe. Jo lengre, jo bedre. Derfor er det alltid en kamp i mitt hode, hvor langt skal jeg løpe denne uken og kan jeg utsette hviledagen? Skader innen løping er dessverre ofte en del av gamet – både småskader og perioder på år borte fra løpingen pga skader. Skadene kommer gjerne av, ja, mye løping. Belastningsskader er ofte gjengangeren til årsaken til løperens skade. Det er skrevet side opp og side ned om dette, jeg påpeker bare fakta og lar det være opp til hver enkelt løper å forsøk og kontrollere inntaket av løpsendorfiner per uke. Og, per dag. Ofte er det smart med minimum én dag med løpshvile per uke.

Løpsåret som startet så bra!

Jeg startet løpsåret bra, og i januar løp jeg ca 80 km per uke, i februar økte jeg det til ca 90 mens i mars tok det fullstendig av. Snittet lå her på ca 160 km per uke, eller 20 km per dag – hver eneste dag i 30 dager. Strikken min var tøyd altfor langt, og den skulle vise seg å ryke tvert av. Så skjedde da jeg i løpet av en 12 dagers periode i april løp først TEC 50 miles, så Påskeharemaraton 42 km og så skulle prøve meg på Hoka Highland Fling 50 miles….

Verden raste sammen da jeg ikke kunne løpe mer, og jeg for en løper å ikke kunne løpe er det et hel***e. For de rundt meg var det nok heller ikke moro.. En rask vurdering og jeg fant meg ny behander, en naprapat som selv er ultraløper og som jeg hadde fått highly recomended. Didrik Hermansen er naprapat og jobber på Naprapatlandslaget. Det ble noen heftige runder på benken hans, han ga trachtussenen (ITB) juling og knakk litt her og der. Føler at det var et par hakk opp fra min tidligere behandler de siste to årene. Innen kort tid ble det løping igjen – dog bare frem til det gjorde vondt i skaden (låret). Ofte kom vondten etter 5-15min bare.

Skogsmaraton på lørdag!!

Juni var jeg tilbake i full trening, det vil si jeg har ikke fått all clear til å kjøre noen ultralangpass ennå men det er rett rundt hjørnet. (Jeg kan nå løpe inntil 2 x 90min pr dag) Lørdag for å være nøyaktig. Det gleder jeg meg til. Nordmarka Skogsmaraton er et løp det er digg å løpe. Et tøft løp, et løp som starter med 12-13 km med stigning og som har mange bakker – opp og ned. Det er ikke et maraton for å få god tid. Det er et løp i og rundt skogen – perfekt for beina og hodet!

Ny #PB på 10 km

Planen i år har vært å fullføre Ultravasan 90km og løpe Oslo Maraton på 2:59. i løpet av sesongen har jeg satt meg småmål og meldt meg på en del kortere distanser for å ha deltmål underveis. Jeg måtte blant annet bli raskere på 10’ern.

Onsdag 21. mai hadde jeg trent hele 8-9 dager etter at jeg var kommet tilbake fra skade, og løp 10 km på Fornebuløpet. I fjor løp jeg her under de magiske 40 minuttene for første gang siden jeg var 18-19 år. Tiden ble 39:03 og jeg var over-the-moon.

I år ble det 37:51 og jeg skjønte det ikke helt. Etter 99% mengde gjennom vinteren og så skadeopphold på 3-4 uker?!?! Det var i hvert fall en svært god vitamininsprøytning!!

20140617-095722-35842092.jpg
-her er tre happy runners med gode opplevelser fra årets Fornebuløp! Thomas, Even och jag:)

Sommertreningen…
Fra Juli blir det fokus på mengde igjen, planen er å ligge på ca 10 – 15 timer per uke. Noe som gir ca 110 – 150 km per uke. Jepp, jeg elsker å samle disse km! Får ikke nok. Aldri nok. Men jeg tror jeg har lært meg et nytt ord – periodisering. Bygger opp til en superuke per måned, og så trappe ned. Da får jeg supermengdeuken, men samtidig gir jeg beina nok hvile til at de ikke blir skadet. Håper jeg….

Ultravasan
Neste løp etter Skogsmaraton er det 90 km lange Ultravasan, det starter kl 05.00 lørdag 23. august. Blir interessant. Blir veldig interessant. Gleder meg!

Her er jeg i godt driv [treig som juling...] i løpet Grefsenkollen Opp. Foto: Espen Ringom / kondis.no

20140617-095907-35947121.jpg

Her et bilde fra #HighlandFling i Skottland – flott landskap og flott løp. Dessverre ble det DNF på meg. Men klubbkompis Sondre Amdahl vant hele dritten:)

20140617-100205-36125332.jpg

Ræva i bind…
Kremt, vel, løs mage er noe som ikke er helt ukjent blant løpere som løper lengre enn 3-4 timer. I neste blogginnlegg vil jeg kunne si om imodium er bra for meg – eller om spraying av lyktestolper eller trær fortsatt blir uungåelig…. #papirisekken

Prøv Trysil 1132 – Østlandets tøffeste bakkeløp!

andreasgossner:

Et spennende løp jeg skal prøve å få løpt!!

Originally posted on Sondre Amdahl:

Det er ikke så mange store løp i Trysil, derfor må jeg slå et slag for min favoritt. Og det sier seg kanskje selv at det er motbakkeløpet til toppen av Trysilfjellet? Det er i traktene rundt Trysilfjellet jeg legger ned store deler av treninga mi, året rundt. Årets utgave får jeg nok ikke med meg (flytter til Spania), men du bør absloutt prøve!

Løypa går fra Trysil sentrum til toppen av Trysilfjellet på 1132 m.o.h. Totalt er løypa 5,5 km lang, og byr på 782 høydemeter. Starten går på asfalt opp til Trysil Turistsenter. Deretter fortsetter den på sti og grusvei via heisene Liekspressen og Tolver’n, før den skråner opp mot toppen av fjellet. Årets utgave går av stabelen 13. september. Kl. 11.32 selvsagt. Fjorårets utgave bød på en bra duell mellom undertegnede og Tore Stengrundet. Tore er en knallgod langrennsløper med klippekort i eliteklassen på…

View original 97 more words

Jeg er skadet, hva nå? #løpno

Skadet løper.. Hvor gikk det galt?

Sitter i en buss på vei fra Tyndrum (nordvest i Skottland) og skal kjøre tilbake til hotellet i Glasgow. 

Jeg har løpt ultraløpet Hoka Highland Fling. Det vil si, jeg merker allerede etter ca 20-25 minutter at min ITB-sene absolutt ikke er på lag med meg. Det er den som sitter på høyre side, som starter i setemuskelen og går på utsiden av lårets ytterside ned til under kneet. 

Den ITB-senen står og dirrer som en gitarstreng. Det er noe driiiit. 

Løpe og hvile…
Når jeg og beina vil mer, mye mer, enn hva som er fornuftig er så oppstår gjerne skader. Løpere får ofte belastningsskader. Jeg antar at dette er det jeg har. 

Samme type skade hadde jeg for ca 2 år siden. Da tok det 8-10 uker å bli klar for løping igjen. Jeg håper jeg slipper med 6-7 uker denne gangen.

Råd i første omgang til meg selv;

- ikke løp 621 km på 1 måned, det er for mange km
– ikke løp 2 ultraløp og et maraton i løpet av 14 dager
– les meg opp på hva restitusjon er

Hva nå?
I skrivende stund vet jeg bare at jeg har tine hos min manuellterapeut fredag 2. mai. Frem til deg blir det null løping. Jeg vil gjerne bli positivt overrasket hos fysio’n, det vil tiden vise….

Alle løp før 1. juli utgår med høye kneløft!!! Alle.

Neste løp blir starten på en rolig opptrening om 6-7 uker, håper jeg..

#løpno 
#IloveRunning 

20140427-001137.jpg

20140427-001104.jpg

20140427-001032.jpg