#TEC and the long walk home… #løpno #tec200

Å skulle løpe 200miles er en ufattelig tanke. Spennende, men like fullt så er det lenger enn langt. Ikke for alle, men for Thomas og meg er det langt. 

Dedikasjon og unngå skader
Vi valgte vår vei mot målet som er å fullføre, og veien er å støtte seg på at andre også gjør store fremskritt som feks å komme seg oftere ut og over dørstokken – gjerne med løpesko.

Vi vil prøve å inspirere andre, og håper å hente inspirasjon selv når vi får med oss flere ut å løpe. Gjerne gjennom hele vinteren. Kle dere godt, da er løping i kulda en svært god treningsform.

Løpeprinsippene skal ta oss hele veien
Å løpe lengre enn halv- og helmaraton krever en noe annerledes tilnærming treningsmessig. 

Antall løpeøkter pr uke vil trolig ligge mellom 8 og 14, alt ettersom hvilken periode av planen vi er inne i. Vi skal gjøre det enkelt, det viktigste blir å være skadefri, og løpe sakte nok så vi kan løpe oftere og lengre. 

Et eksempel på en av de tyngre ukene vil se slik ut;

Mandag
AM – ca 20km rolig
PM – ca 15km maratonfart

Tirsdag 
AM – ca 3-4timer løpe-gå-løpe-gå
PM – lett 10-12km joggings

Onsdag 
Rolig 40km 

Torsdag 
Hvile

Fredag
AM – 30km ekstremt rolig
PM – coretrening 

Lørdag 
4-5 timer med skogsløping (løpe-gå-løpe-gå)

Søndag 
AM – ca 12-15km i halvmaraton fart
PM – ca 2:30 timer med svært rolig løpno

Hva driver oss mot uvanlige løp?
Begge elsker å løpe, begge løper fordi vi har blitt glad i denne formen for trening. Og trening er noe vi mener øker livskvaliteten, samt at det nesten er nødvendig for helsa sin del :-)

Solostunt og felles løpno :-)
For de som bor i og rundt Oslo ønsker vi  å få trommet sammen til noen få ultratreningsløp hvor tempo er så sakte slik at alle kan være med i 4-6timer.

Stay tuned, og tusen takk for at det allerede er så mange som er med å støtter og følger treningen vår mot #TEC200miles i april 2015!

Her finner du mer om oss og hvem vi halvgamlisene er;

#ThomasStordalen
-blogg
-insta
-twitter
-endomondo (trenings-app)

#AndreasGossner
-blogg
-insta
-twitter
-endomondo (trenings-app)

Retter til slutt en stor takk til ultrakongen Sondre Amdahl, som har kommet med tips og råd til reisen (løpstreningen de neste 6-7mnd) og han har kvalitetssikret treningsprogrammet vårt. 

Sondre har forøvrig startet med å coache andre ultraløpere, besøk hans blogg her.

 Noen bilder :-)

IMG_4293.JPG

IMG_4200.JPG

IMG_2868.JPG

IMG_2849.PNG

#racerapport #oslomaraton #pb

Det har så vidt gått 9 dager siden jeg løp i mål under årets andre hovedmål for meg #oslomaraton
Beina er igjen raske og fine, ingen skader og løpet ble mitt raskeste ever. Årets første mål var #Ultravasan90km hvor alt klaffa, årets andre mål var altså Oslo Maraton. Det klaffet der også, i hvertfall hvis man skal tro på min egen Garmin klokke….

Deilig, med flere bismaker….

Først til løpet. Å løpe maraton vil si å respektere distansen. Å lære fra egne erfaringer, lytte til andre løperes råd og det viktigste – still til start uthvilt og skadefri. Check på alle bortsett fra det første. Jeg hadde bestemt meg for å barbere egen PB fra samme løp ett år tidligere. Ifjor løp jeg på 3:19 og senket med det persen med drøyt 20 minutter.

#Sub3timer
Mange løperes drømmegrense er å løpe maraton under tre timer. Sub3 som mange liker å kalle det. Så også jeg. Det betyr ca 4:12-4:15 min pr/km. Jeg hadde trent på det ut fra mine prinsipper, jeg hadde tro på egne ferdigheter og jeg mente det var en fair sjanse for å oppnå dette resultatet.

Starten gikk selvsagt raskere enn ønsket, noen km på ca 4-blank, en og annen under fire min pr/km. Jeg klarte i det minste å holde planen i bakkene oppover – der roet jeg ned og fikk pusten og roen under kontroll.

Passering 10k på drøye 42minutter, følte nok allerede da at dette kostet litt mer enn jeg ønsket. Tok dig ingen grep, fortsatte i samme tempo. Passering halvveis på ca 1:28.30 på min eminente Garmin 910xt. (kommer mer om tiden lengre ned…)

Tyngre, og tyngre
Ser av km-tidene at det er ved ca 28-29km at jeg begynner å få det tungt. Jeg blir stiv i beina, steget er mer klønete og jeg har startet å se mer ned enn frem. All den tid jeg får pep og inspirasjon fra Ole Arne Eiksund ved operaen etter ca 30-31km – det hjelper meg bare i en km eller to. Rett før jeg skal gyve løs på Tøyen-bakken ser jeg 3-timers ballongen komme motsatt vei…. Jeg har selvsagt forstått at dét toget har gått, men at det var så langt frem er kjipt og tøft mentalt. Her tenker og frykter jeg å bli hentet av 3:15-ballongen og kanskje en kompis eller to…

Fokus og psyke
På tide å gå i bakkene sier hodet. Spar kreftene til siste km sier det også.
-jeg klarer å løpe både opp, og ned Tøyen-bakken. Jeg klarer å smile til alle de flotte menneskene som heier, roper og skriker langs løypa. Jeg får noen få, men nye krefter. Tempo skrus opp (nei, ser i ettertid at tempo forblir på 4:50 min/km også de siste km til mål…) og jeg klarer å få heng på en rygg. Jeg løper i det minste relativt jevnt de siste 2-3 km.

Jeg klarer ikke noe taktomskifte verken nest siste, eller siste km. En ørliten økning siste 400meterne klarer jeg! Men det var nedover bakke:-)

Jeg er svært glad da jeg løper i mål, får medaljen min og etter litt ser ned på Garmin klokke og stopper den på ca 3:12.00

Hva gikk galt meg meg, og hvor pokker var matstasjonene?

Mine feil;

* jeg burde åpnet på ca 4:20 min/km, i stedet for 4:05-4:10
* jeg burde startet å spise på første mat/drikkestasjon (hvor i pokker var maten…??)
* jeg overvurderte nok egen evne

Arrangørenes feil etter min mening da;

* det var ingen matstasjoner
* de tok ikke tiden på meg (verken mellomtider eller sluttid)
* de svarer meg ikke på epost (de har dog fwd klagen min til deres nye (og rimeligere tidsansvarlige?) tidtakerselskap racetimer som heller ikke har svart meg)

Sur? Jepp. Grinete? Jepp. Langsint? Nope. Ferdig å være sur og grinete (men måtte seff nevne det i racerapporten) det er lov å gjøre feil. Hadde allikevel vært ok med en beklagelse da det minste en arrangør av et maratonløp med startavgift på ca 700,- kan gjøre er å ta tiden.

Jeg fikk banan til slutt. Etter at jeg var løpt i mål. Mangler bare tiden nå.

PS: jeg sendte selv inn det jeg tror er riktig tid – utfra at jeg startet Garmin klokken min ca 100meter før startstreken og stoppet den ca 1,5min etter at jeg løp i mål. Klokken viste 3:09.33 som er PB med ca 10min.

Neste løp for meg nå er #OslofjordenrundtUltra som løpes lørdag 18. oktober med start i Moss.

Noen bilder fra løpet:-)
IMG_4175.JPG

IMG_4165.JPG

IMG_4157.JPG

IMG_4173.JPG

4 små dager til #OsloMaraton #jegermed

Det er tirsdag og om noen få dager skal mange med meg løpe #OsloMaraton 🏃🏃🏃

Last call for preparations…
I mitt hode er det to tanker som tar plass, jeg ser etter ny jobb etter fusjonen på jobb der jeg ble overflødig – og, jeg har tapetsert nettet med målet mitt om å løpe 42195meter på mindre enn tre timer. Sånn.

Begge oppgavene er vanskeligere enn jeg hadde håpet på! Skal man lykkes må en være litt ego, og med mange års erfaring som salgssjef, og som løper, vet jeg ett og annet om å tro slik at fjell flyttes:-)

Oslo på lørdag!!!
Mitt første forsøk på å bryte en av mange grenser innen maraton, 3-timers grensen som sluttid, skal foregå slik;

…går ut helt på halen av 3-timers ballongen, redusere farten i motbakker, sakte spise inn igjen på flater – og, passerer jeg sammen med ballongen på Tøyen etter 34k så klarer jeg det. Tror jeg da…

Til alle dere andre som skal løpe på lørdag; masse lykke til!!!

PS; husk at det skal være mest gøy, og at det blir litt vondt på slutten.

IMG_4121.JPG

Under min oppkjøring siste 12-13 ukene har jeg drukket #tailwindnutrition løpt inn sko fra #altra med tåsokker fra #injinji og løpsdagen skal toppes med kompresjonsstrømper fra #compressportnorway

#Ultravasan90km #Racerapport UltraVasan fra Sälen til Mora

Lørdag 23.august 05:00
IMG_3906.JPG
Kl 04:50 så er jeg og en av mine gode svenske ultraløper-kompiser svært klare til å starte, grattis til Sonny med kjempeløp!!

Bli med å løp du også:)
Å løpe ultraløp handler om noen få enkle gleder, man løper langt og man løper lenge. Ønsker en å beherske denne type løp kreves det dog at man bygger seg opp (beina) over tid, ofte mange år – på selve konkurransedagen er resepten enda enklere; løp så sakte at du blir flau av å møte naboen. Vil du bli en dyktig ultraløper? Gjenta oppskriften i 5-10 år:-)

Et av mine to mål i år var å løpe 90km fra Sälen til Mora, i UltraVasan. Ønske var også å løpe et godt disponert løp.

Kjapt tilbakeblikk
Min løpsbakgrunn fra tenårene var mellomdistanse på bane. Der ligger mye av grunnen til mange av mine ‘idiot’ åpninger på ultraløp.

«åpne hardt og øk etterhvert, en dag holder det helt inn….»

Denne type mantra funker på en annen måte når du kun skal løpe to runder rundt friidrettsbanen:)
Min 800m karriere stoppet ca i 1990 og med PB på ca 2:00 på de to rundene. Lørdag 23. august kl 05:00 skulle jeg endelig klare å holde igjen fra start på en ultradistanse…. og etterhvert kom jeg i mål uten å ha sprukket.

Løpet
Åpnet med å løpe de 500meterne fra start, så kom en bakke på ca 1km – jeg gikk hele bakken. Ble tatt igjen av mange som sakte løp forbi, de pustet & peste som om de var på oppløpet.

Lett og rolig jogg de neste km på grusvei. Skogssti/blåmerka sti fulgte deretter. Løp rolig og holdt følge med mine to gode klubbkompiser Marianne Følling og Ragnhild Audestad, begge med streng beskjed om at det VAR dette som var riktig fart. Ihvertfall for meg, der og da.

Seg i fra damene…
Etter 15-20km var beina blitt nesten varme, de var klare for å jogge mer og gå mindre. Jeg seg i fra, drakk heller av drikkesekken enn å bruke 4-5min på drikkestasjonene som kom ca hver 5k og sparte litt tid der.

Jeg fortsatte med rask gange i bakkene, og løp på klopper (tjukke planker som lå over noen myrer), løp i lyngen, løp på grusen, løp i myra og løp på stiene. Jeg så ikke på tiden de første 25-30km, men jeg sjekket pulsen med jevne mellomrom. Pulsen lå pent og fint i sone 1. Som for meg er ca 120-135 slag pr minutt.

Evertsberg ca 45km (halvveis)
Da jeg hadde løpt ca halve distansen kom jeg til Evertsberg, her kunne jeg skifte til tørre klær og spise en lett pasta-kjøttrett. Jeg tok to glass blåbærsuppe og kylte rett ned – og, løp raskt videre. I was on a roll, og valgte å drite i pause og skifting av klær.

Passering havveis på 5:27.00 og jeg hadde los på en tid på sub 11timer. Noe jeg hadde håpet på før start.

Høy fart og negativ splitt!!
Det gikk nå bra med både hode, bein og den generelle formen. Etter ca 50-55km ga jeg megselv en bonus – musikk på øret. Med musikken kom farten, farten ble for høy. Jeg gikk fra kontrollert 6:45-7:00 fart i myrer og stier. Farten (så det først etter løpet da jeg ikke fulgte km-tider underveis i løpet) gikk nå på 4:45-5:15 min/km. Det holdt seg i ca 10km, og resultatet lot ikke vente på seg…. Jeg merket heldigvis i tide at jeg holdt på å stivne, og fikk slakket av på farten.

Først de siste 5-6km turte jeg å igjen øke litt på farten, og løp vel de siste 5-6km på ca 27-28min.

God og riktig løpsstrategi
Etter 10:20.47 løp jeg inn på hovedgaten i Mora, gaten man best kjenner igjen med trikkeskinner kledd i snø. Jeg hadde krefter igjen og spurtet de siste 400 meterne, med verdens største smil. Ga highfive til publikum som klappet og jublet på alle som løp i mål. Flott gest av Mora-klakken;-)
Jeg hadde nå klart det 90% av alle mine klubbkompiser gav meg råd om etter mange 10km-fart-åpninger – jeg hadde fullført et ultraløp med stil.

Følelser:-)
Mange kjenner sikkert igjen det som skjer når en løper løper over målstreken og hele følelsesregisteret slås på. Ikke fordi tiden i seg selv var noe å skrike seg hes for, men jeg hadde endelig klart å DISPONERE løpet bra.

IMG_3911-0.JPG

Tider og statestikk :-)
– negativ splitt
– runnershigh
– nede på under 5:00 fart

IMG_3933.PNG

Siste 45km ble løpt på 4:53.00 som er nesten en halvtime raskere enn første halvdel. Nå starter jobben med å løpe raske ultraløp, men det vil ta tid. Trolig år!!

Underveis hadde jeg en jevn puls, en jevn varme, frøs aldri, merket ikke om det regnet eller blåste – hadde bare en tur ut i lyngen (hadde jo med intimservietter..) og da jeg løp i mål gikk tankene til fjorårets 100km i Stockholm – kanskje jeg skulle løpe 10k til for jeg følte meg fin i beina!!

Medalje til de som løp under medaljekravet på 10:30.00

IMG_3913.JPG

Hva nå??
På tirsdag blir det en superlett 30min joggerunde for å komme igang, og onsdag er det #SRM dog ikke noe fartsøkt.

Om 14 dager er jeg påmeldt både Nordmarkstravern og Drammen Halvmaraton. Det går trolig mot å bare løpe i Drammen, men hvem vet.

To uker senere braker det løs med Oslo Maraton, der skal det løpes fort!!

En stor takk til alle klubbkompiser i Romerike Ultraløperklubb som jeg delte minibuss med, delte hytteliv med og som jeg fikk dele løpet med. Stor gratulasjon til dere alle, alle løp bra og fullførte med stil!!!

Vinneren av løpet ble svenske Jonas Buud, med Steve Way på andre og norske Jarle Risa på tredje plass.
Sterk norsk innsats med Didrik Hermansen på fjerde og John Henry Strupstad på femte plass. Norges ferske NM-vinner på enda lengre løp, Bjørn Tore Kronen Taranger ble nr 16, kun få uker etter å ha kjempeløpet over 24-timer.

Noen bilder fra løpet her og der:-)

IMG_3896.JPG
Lagbilde av de i Rulk som løp UltraVasan.

IMG_3910.JPG
To fornøyde karer med hver sin medalje fra UltraVasan!

IMG_3907.JPG
Stian og jeg er spente, og straks klare til å løpe 90 km gjennom skogen fra Sälen til Mora:-)

Matterhorn Ultraks 2014 – In-depth race preview

Originally posted on Ian Corless host of Talk Ultra podcast:

©copyright .iancorless.com._1080087

‘Wow, it’s such a beautiful course with the glacier at Gornergrat and then of course the Matterhorn is ever present while we run.’ Emelie Forsberg

©copyright .iancorless.com.P1000105

The Matterhorn Ultraks returns, 1-year on and boy does time fly. The Skyrunner® World Series Matterhorn Ultraks is the penultimate race in the SKY series, followed by Limone Extreme, Italy in October. A magical race over 46 km with 
D+ : 3’600 m | D- : 3’600 m. Combining wild open spaces, high mountains and a course that requires climbing ability, speed and technique. The highest point is Gornergrat at 3100m and this ascent will be a test for all. Panoramic views accompany every runner for the duration of the event and the ever-present Matterhorn will dominate.

©copyright .iancorless.com.P1000132

Zermatt, the village at the foot of the Matterhorn is located on the Italian border of the Canton of Valais in the west of Switzerland. The Matterhorn is arguably the…

View original 1 286 more words

8 dager igjen til #Ultravasan 90km

Sommeren har kommet, og gått. Varmen var usannsynlig deilig, jeg elske å løpe når det er varmt. Det går ofte vesentlig saktere og en bør ha med drikke når turen passerer 90 minutter.

Etter skadeoppholdet i mai har jeg løpt bra i juni, greit i juli og lite i august. Jeg har ikke hatt like mange langturer som ønsket, men jeg føler overskuddet er på vei. Overskuddet som skal
ta meg gjennom skogen fra Mora til Sälen på 11-12 timer. Det tar nok såpass med tid. Jeg har absolutt ingen ambisjoner om løpe på under det, allikevel er faren for en rask åpning til stede.

Åpningsfarten vil jeg ikke merke før på tampen av løpet, etter ca 70 km. Det er da det er fint hvis en har klart å åpne på 6:00/6:30 fart, og ikke 4:45/5:00 som en gjør på en 50 km.

IMG_3770.JPG

Siste to lange treningsturer var Kongsvinger Marathon på 3:47 og Røde Huset Backyard Ultra (som ikke ble noen ultra) på ca 40 km. Begge disse løpene gikk på grusveier, skogsstier og hadde flere bakker.
Litt vel mange bakker etter min smak, og heldigvis er det bare èn skikkelig bakke når Vasaloppstraseèn skal løpes lørdag 23. august.

Skovalg….
Jeg er en som er glad i å løpe asfalt. Glad i å løpe en flat løype som bare går på asfalt. Da er valget av løpesko sjeldent vanskelig, i dag løper jeg med #Skechers eller #Altra eller #Virrata 2 (Saucony) og de er ofte 0 dropp sko. Utrolig gode sko, så har du ikke prøvd noen av dem så ta en tur i en løpebutikk og få en testrunde på mølla.

Jeg har likeså godt kjøpt et nytt par løpesko som jeg skal løpe Ultravasan i. Valget falt på Altra The One 2, de er lette, 0 dropp og har en myk såle som minner om Virrata sin fjorårsmodell. I tillegg har de et bredt hus foran til alle tærne, selv når tærne utvider seg og tar større plass så er det god plass helt der foran i skoene. Noe som bidrar til at det er en stund siden jeg har mistet stortå neglen etter et løp.
Hva skal man med tånegler uansett sier jeg…

IMG_3779.JPG

Drikkesekk…
I sommer har jeg testet Tailwind nutrition sportsdrikke, etter tips fra Sondre Amdahl, og den har fungert svært godt. Spesielt på lange løpeturer der det har vært svært varmt. Så i drikkesekken fylles blæra opp med tailwind sportsdrikke. I tillegg vil jeg ha med 5 – 6 gels, 4 -5 nutridrikker (protein) med sjokoladesmak og kanskje sjokolade. Salttabletter vil jeg også ha i sekken. Tar vel en tablett pr time. En fulladet mobiltelefon blir med, min garmin 910xt sitter på armen og muligens havner det en windbreaker-jakke i sekken.

Mat
Jeg gjør det enkelt, jeg spiser det som blir servert og har svært sjelden mageproblemer under slike løp.

Musikk
Jeg har med, men setter ofte ikke på musikk før på slutten av et ultraløp. Alltid greit å ha noe å se frem til hvis (NÅR!!) det blir tungt.

Demoner
-usj… Demonene er de negative tankene som alltid kommer engang etter passering halvveis. Da er det greit å ikke ha åpnet for hardt, og tenke positivt. I tillegg vet jeg at jeg løper langt fordi jeg elsker det!

Tid
Jeg har ingen store forhåpninger om en spesiell tid, bortsett fra å løpe inn godt under sperrefristen på 15 timer.

Løypeprofilen ser grei ut

IMG_3771.JPG

Start
Ca 1 000 løpere fra mange land står på startstreken kl 05:00 i Mora denne lørdagen. Mange fra Norge, og noen av dem kan kanskje klare å kjempe om topp 3 plassering!!

Da kör vi :-)
😎👍🏃🙏

Og sånn til slutt, jeg har selv valgt å kjøpe meg plass på dette løpet – jeg skal smile hele veien til mål😎🏃🙏
-fordi jeg får ikke penga igjen uansett…

IMG_3783.PNG

Skogsmaraton 2014 #damerumpe #mannebein #løpelykke

Yes, jeg skulle endelig få løpt en langtur igjen!!

Jeg har småjogget frem og tilbake til jobb noen uker nå, og på lørdag var det klart for en lengre økt.

Det var igjen tid for å plundre med de latterlige men akk så kule utfordringene;

- hvilke sko skal jeg løpe med….
– hva skal jeg ha på meg….
– hvem skal løpe….
– hvilket åpningstempo skal jeg ha….

Lørdagen kom, være var perfekt – overskyet, lite vind og ca 9-10 grader.
Var ute i god tid, noe som betyr drøye timen før løpet skal starte. Traff raskt kjente, ukjente og gode venner – alle skulle det prates med. Digger slikt småprat før løp. Det er noe av sjarmen.

Thomas og jeg har lissom blitt dèt radarparet innen jogging på lengre distanser, noe jeg er godt fornøyd med. Vi kommer tilbake med en kul greie han og jeg skal finne på rett over sommerferien. Eller til høsten…. Følg med.

Vel, etter 20-25 minutter med rolig oppvarming og 2-3 raske drag var vi klare til start.

Min gode løpevennine-pratedame-fra-Forsprang.net – den lettbente Janicke Ekelberg skrev nylig en kul sak om åpningsfart i maraton, suksessgrad og damerumpe og mannebein.… Les den saken her, og jeg er helt enig!!
-kort fortalt handler maraton mye om å finne en jevn fart, i hvertfall hvis du vil løpe på en god tid, og muligens utsette møte med maratonveggen. Smertehåndtering kan være et godt stikkord.

Selve løpet Skogsmaraton
Jeg fant raskt Therese Falk fra klubben min, Romerike Ultraløperklubb, og vi fant ut at idag skulle vi løpe sammen. Jeg ønsket Thomas masse lykke til, han skulle nesten selvsagt nok engang vise hele løpeNorge at han vet hva som skal til for å flytte fjell.

Å løpe sammen med en damerumpe eller et mannebein, det var det Janicke forklarte så godt i sin blogg. (les der for god forklaring..)

Å løpe med Therese er det samme. Sveitseruret Therese løp på finfine fem til fem tretti tider per km. Planen min var å løpe på tre timer og tretti minutter.

Etter å ha pratet og løpt sammen i ca 15-16 km mener superoptimisten meg (uten langkjøring på 8-9 uker) at dette gikk altfor sakte ja. Jeg ymtet frempå; Therese, om ikke vi skal løpe raskere nå? Ikke det nei. Hmm…..

Etter 18 km, samme spørsmål, samme svar.

Jeg vet jo at dama løper raskere enn meg på 50k og oppover, så jeg var litt stor i kjeften da… Så da vi passerte 20 km sa jeg, sorry, jeg bare må kjøre på litt jeg! ;-)

Min passering av 21,1 km gikk på ca 1.47.00 og nå bare lot jeg det stå til. Fra å løpe på 5.10-5.20 tider per km, løp jeg så over minuttet raskere pr km. Ba om å få bråk. Men moro var det!

Etter 36-37 km kom Therese sigende forbi meg, og hun bare løp videre. Vi sa ikke stort, dvs, jeg sa vel noe sånt som jaja, måtte jo skje….

Hvor jeg fant kreftene vet jeg ikke, men etter ca 40-41 km – etter et småstygt trynings på stipartiet og etter noen bratte nedoverbakker – så løp jeg forbi Therese igjen.

Jeg løp i mål på 3:34.50 og hadde bortimot to helt like halvmaratoner hva tid angår. Dog ikke helt, fordi mellom 19 og 31 gikk det stygg fort. Og mellom 31 og 38 gikk det sykt sakte.

Må rette en stor takk til Therese (som jeg faktisk slo med ca 1 minutt), neste gang skal jeg høre på deg og ikke ødelegge løpet til oss begge. Det er med andre ord en 3:1x tid som henger i luften når vi prater asfalt:)

Fantastisk å løpe Skogsmaraton, det var det både i år og i fjor. Jeg løp ca 12 minutter raskere i år – selv med tulleløpingen.

Neste nå er Ultravasan på 90 km, dvs, et mini uhøytidelig Mærraølenløp 12.juli før det igjen.

Å trene til Ultravasan blir trolig mye jogging i 8:00-9:00 min/km på blåmerka stier i Østmarka – gjerne annenhver helg med tunge doble pass både lørdag og søndag.

#løpno

20140623-151607-54967013.jpg

20140623-151607-54967245.jpg

20140623-151609-54969916.jpg

20140623-151608-54968533.jpg

20140623-151610-54970770.jpg

20140623-151606-54966681.jpg